Litt mer om religion, siden vi først er igang...

[ashera]

Hei! Den type religionskritikk som løvemanmma innleder med er velkjent fra Feuerbach og Marx. Fra opplysningstida og utover fant det mange kaller avfortryllinga av verden sted. Det "magiske" og "mystiske" ble satt til side til fordel for en ren rasjonell tilnærming til alle livets sider og fenomener. I dag er det mange som mener at verden er i ferd med å refortrylles, og de glemte sidene ved verden blir igjen anerkjent som meningsbærende størrelser. dette innebærer ikke nødvendigvis at klassiske gudsforestillinger blir tatt opp igjen, noe vi ser av flere av innleggene her, men at tro og mystikk igjen blir regnet som tilng som gir mening.

Ja, jeg tror på Gud, og denne troen knytter jeg til sentrale sider ved det kristne gudsbegrepet. Dette gudsbegrepet innebærer en gud som skaper, frelser og gir liv. - Til ulike tider har teoeger og andre kristne vektlagt ulike sider ved dette gudsbegrepet, og det har fått følger for synet på livet og verden. En gudstro som legger liten vekt på skaperaspektet kan feks komme i fare for å nedvurdere verden rundt oss og det almenne, skapte livet og si at det er ingenting verdt før kristustroen kommer inn i bildet. - Mange feministiske teologer har kritisert de patriarkalske aspektene ved krsitentroen og bruken av betegnelsen "far" på skapelsesaspektet ved de kristnes gud og vist hvordan dette har blitt brukt til å legitimere undertrykkende patriarkalske strukturer. denne kritikken forstår jeg, men er ikke sikker på om vi løser disse problemene ved å kalle Gud for mor heller. Og sånn sett: I de historisk mest kjente religioner som opererer med gudinner, feks hinduismen, opererer man med et kvinnesyn som er svært problematisk. Så å tro på gudinner eller å avskaffe en mannlig guddom fører ikke automatisk til frigjørende ieologier og strukturer.

I dag blir både skapertroen og troen på en gud som står på de undertryktes og fattiges side blitt revitalisert på hver sitt vis. Jeg opplever Guds nærvær i min hverdag som et frigjørende og oppreisende nærver, vel vitende om at det er mange mennesker som har motsatte erfaringer med både gudsforhold og kristne fellesskap. Og sånn sett kan man jo gi løvemamma litt rett: Hva skal vi med en gudstro som legitimerer at folk blir tråkka på? Men i stedet for å avskaffe gudstroen vil jeg forstatt tro, og peke på at gudstroen kan og bør fungere på andre måter. Sm frigjørende og livgivende kraft i en hverdag der det meste handler om å prestere og være bra nok for mine omgivelser: En Gud som sier meg at jeg er bra nok som den jeg er og som gir meg tro og styrke til å gå videre.