VG-lista og Hollywoodfilmer

[Gjest Gjest_Magic_*]

Musikk fra VG-lista, P4 og Radio Norge er ofte utskjelt og karakteristert som dårlig musikk. Jeg hører sjelden folk innrømme at de lytter til sånn musikk, utenom unge tenåringer (13-14 år). Men med tanke på at dette er musikk som faktisk selger, og musikk mange ønsker å høre på radio, så må jo noen flere lytte til den! Litt av det samme er det vel med Hollywood-filmer. Det er få som tør si at de liker lette romantiske komedier.

Hvorfor er noen så opptatte av å lage karakteristikker som sier at sånn og slik musikk/film er så dårlig at ingen tør innrømme at de liker det?

Jeg liker romantiske komedier. Det betyr ikke at jeg er en overflatisk person som ser verden gjennom rosa brilleglass. Jeg har opplevd mye vondt og trist, jeg vet mye om livets harde realiteter. Kanskje nettopp derfor ønsker jeg å se noe lett og morsomt når jeg ser film. Jeg vil bli underholdt. Når jeg vil fordype meg i vanskelige og triste problemstillinger så trenger jeg ikke se lenger enn til mitt eget liv. Det stopper meg ikke fra å se uavhengig film, dramaer osv, men de lette kommerse komediene er mine favoritter. Skal jeg skamme meg over det?

Når jeg lytter til musikk så vil jeg gjerne ha lette poplåter som jeg kan synge med på. Melodier som fenger og som jeg husker lett. Det betyr ikke at jeg ikke kan nyte en klassisk konsert, lytte til jazz eller rock iblant. Favoritten er fortsatt enkle poplåter, men det er visst ikke helt stuerent å si det.

Jeg har en følelse av at mange automatisk tenker "naiv, banal og lettlivet" om folk som liker sånn musikk og film som jeg gjør. Men musikk- og filmsmaken min speiler jo ikke meg som person. Som nevnt har jeg opplevd min dose vanskelige ting i livet og vel så det. Jeg er langt fra naiv. Men likevel hever folk mer enn ett øyenbryn når jeg forteller hva slags musikk og film jeg liker.

Hvorfor er det sånn? :klø:

Er det flere her som ikke tør si høyt at de liker kommers musikk og film?

[Gjest Gjest_Kleopatra_*]

Musikk fra VG-lista, P4 og Radio Norge er ofte utskjelt og karakteristert som dårlig musikk. Jeg hører sjelden folk innrømme at de lytter til sånn musikk, utenom unge tenåringer (13-14 år). Men med tanke på at dette er musikk som faktisk selger, og musikk mange ønsker å høre på radio, så må jo noen flere lytte til den! Litt av det samme er det vel med Hollywood-filmer. Det er få som tør si at de liker lette romantiske komedier.

Hvorfor er noen så opptatte av å lage karakteristikker som sier at sånn og slik musikk/film er så dårlig at ingen tør innrømme at de liker det?

Jeg liker romantiske komedier. Det betyr ikke at jeg er en overflatisk person som ser verden gjennom rosa brilleglass. Jeg har opplevd mye vondt og trist, jeg vet mye om livets harde realiteter. Kanskje nettopp derfor ønsker jeg å se noe lett og morsomt når jeg ser film. Jeg vil bli underholdt. Når jeg vil fordype meg i vanskelige og triste problemstillinger så trenger jeg ikke se lenger enn til mitt eget liv. Det stopper meg ikke fra å se uavhengig film, dramaer osv, men de lette kommerse komediene er mine favoritter. Skal jeg skamme meg over det?

Når jeg lytter til musikk så vil jeg gjerne ha lette poplåter som jeg kan synge med på. Melodier som fenger og som jeg husker lett. Det betyr ikke at jeg ikke kan nyte en klassisk konsert, lytte til jazz eller rock iblant. Favoritten er fortsatt enkle poplåter, men det er visst ikke helt stuerent å si det.

Jeg har en følelse av at mange automatisk tenker "naiv, banal og lettlivet" om folk som liker sånn musikk og film som jeg gjør. Men musikk- og filmsmaken min speiler jo ikke meg som person. Som nevnt har jeg opplevd min dose vanskelige ting i livet og vel så det. Jeg er langt fra naiv. Men likevel hever folk mer enn ett øyenbryn når jeg forteller hva slags musikk og film jeg liker.

Hvorfor er det sånn? :klø:

Er det flere her som ikke tør si høyt at de liker kommers musikk og film?

Helt enig med deg ...

Jeg elsker å høre på pop-musikk på radioen i bilen, på MP3-spilleren og ikke minst når jeg trener.

Som deg så kan jeg også høre på klassisk musikk og rock - men det er fengende lett musikk med fine rytmer som får meg i godt humør - og det er den musikken jeg elsker å høre på.

[Veronica88]

Det blir jo bare mer og mer variert musikk som spilles på radio da, for folk oppdager "nye, sære sjangre" via nettet og dette må jo radiokanalene fange opp for å følge med. Så dette var nok et større "skjellsord" før, da det man stort sett fikk på radioen var dårlig pop (føler jeg!).

Jo flere som liker noe, jo lettere er det jo å like. I dagens individuelle samfunn så skal man skille seg ut, så å da like noe som er kjempelett å like, blir jo motsatt av å skille seg ut! Så ja, jeg vet det blir feil, men jeg er litt skeptisk til folk som bare hører på "top 20"-hits. For de skiller seg jo ikke ut fra mengden! De hører bare på radioen/ser tv og synes det er kult, de gidder ikke å finne noe "eget" å like, føler jeg.

Men mitt syn der kommer vel av en del venner og bekjente som har slaktet min musikksmak ("ååh du har så mye søppel! aldri hørt om noe av dette her!"), før de 2 måneder etterpå ber meg finne visse artister som jeg jo så klart hadde allerede 2 måneder før fordi jeg fant dem før de ble "mainstream" og overalt :-). Så jeg har litt inntrykket av noen ikke "tørr" å skille seg ut, og ikke kan like noe før det er "overalt". Det er ihvertfall en teit egenskap å ha! Jeg har jo faktisk sendt folk musikk som jeg har likt, de har slaktet det, og 2-3 måneder etterpå "har du noe av den artisten?".... jeg sendte da ikke den sangen som ble en superhit.. men likevel..

Folk får like det de vil synes jeg, men folk må lære seg nettopp det: At du hører på det du vil, og jeg hører på det jeg vil. Jeg slakter ingens smak, for den går ikke an å diskutere uansett. Jeg synes bare mange godt kan trenge å åpne både ører og øyne og faktisk vurdere ting som ikke er populært ennå. At det ikke er blitt oppdaget og stort ennå, betyr jo nettopp bare det, at det ikke er oppdaget! Ikke at det er søppel!

Så hør på VG-lista og kos deg. Men ikke slakt mine særere sjangre :-).

[FoxyFish]

Jo flere som liker noe, jo lettere er det jo å like. I dagens individuelle samfunn så skal man skille seg ut, så å da like noe som er kjempelett å like, blir jo motsatt av å skille seg ut! Så ja, jeg vet det blir feil, men jeg er litt skeptisk til folk som bare hører på "top 20"-hits. For de skiller seg jo ikke ut fra mengden! De hører bare på radioen/ser tv og synes det er kult, de gidder ikke å finne noe "eget" å like, føler jeg.

Ikke gidder å fine seg noe eget å like?!?

Det har ikke falt deg inn at det kan hende det faktisk er dette mange liker? Kanskje ikke alle bryr seg så innmari om å skille seg ut fra mengden, men heller velger å høre på musikk man liker - uavhengig om mange andre liker det samme. Å skille seg ut er nemlig ikke livsnødvendig for alle Topp 20-artister trekker jo gjerne også enorme mengder til konserter og lignende, så at "man bare ser på TV og hører på radio" stemmer jo dårlig.

Jeg synes faktisk det er mye mye teitere å ikke tørre å innrømme at man kan like noe som er mainstream fordi man er så utrolig opptatt av å skille seg ut.

[Gjest Gjest_Kleopatra_*]

Det blir jo bare mer og mer variert musikk som spilles på radio da, for folk oppdager "nye, sære sjangre" via nettet og dette må jo radiokanalene fange opp for å følge med. Så dette var nok et større "skjellsord" før, da det man stort sett fikk på radioen var dårlig pop (føler jeg!).

Jo flere som liker noe, jo lettere er det jo å like. I dagens individuelle samfunn så skal man skille seg ut, så å da like noe som er kjempelett å like, blir jo motsatt av å skille seg ut! Så ja, jeg vet det blir feil, men jeg er litt skeptisk til folk som bare hører på "top 20"-hits. For de skiller seg jo ikke ut fra mengden! De hører bare på radioen/ser tv og synes det er kult, de gidder ikke å finne noe "eget" å like, føler jeg.

Men mitt syn der kommer vel av en del venner og bekjente som har slaktet min musikksmak ("ååh du har så mye søppel! aldri hørt om noe av dette her!"), før de 2 måneder etterpå ber meg finne visse artister som jeg jo så klart hadde allerede 2 måneder før fordi jeg fant dem før de ble "mainstream" og overalt :-). Så jeg har litt inntrykket av noen ikke "tørr" å skille seg ut, og ikke kan like noe før det er "overalt". Det er ihvertfall en teit egenskap å ha! Jeg har jo faktisk sendt folk musikk som jeg har likt, de har slaktet det, og 2-3 måneder etterpå "har du noe av den artisten?".... jeg sendte da ikke den sangen som ble en superhit.. men likevel..

Folk får like det de vil synes jeg, men folk må lære seg nettopp det: At du hører på det du vil, og jeg hører på det jeg vil. Jeg slakter ingens smak, for den går ikke an å diskutere uansett. Jeg synes bare mange godt kan trenge å åpne både ører og øyne og faktisk vurdere ting som ikke er populært ennå. At det ikke er blitt oppdaget og stort ennå, betyr jo nettopp bare det, at det ikke er oppdaget! Ikke at det er søppel!

Så hør på VG-lista og kos deg. Men ikke slakt mine særere sjangre :-).

Men jeg liker fengende musikk, og jeg liker noe en dag og noe annet en annen dag. Min MP3-spiller får ny musikk hele tiden - for jeg hører stadig noe nytt på radioen eller TV. Jeg liker svært lite av det meste av det som dere mener er "intelektuell" musikk.

Men til tross for at jeg altså innrømmer å foretrekke "listepop" så skiller jeg meg ut fra mengden på mange andre måter. Jeg skiller meg ut i klesstil og jeg er langt mer enn normalt opptatt av kunst. Har original kunst hjemme av de fleste anerkjente norske kunstere, jeg er politisk engasjert og langt ifra en hjerneløs bimbo som man ofte blir karakterisert som her på Kvinneguiden om man innrømmer å like listepop og lytte på P4 og Radio1 i bilen ..

Og jeg glemte en ting .. jeg liker godt endel typiske amerikanske Hollywood-filmer.

[^^Belle^^]

Jeg ELSKER klissete Hollywoodfilmer og jeg hater listemusikk. Men jeg ser ikke ned på dem som liker den musikken uansett, smaken er jo som baken.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Jeg må bare si at jeg undrer meg litt over at det går an å hate alt som er "listemusikk" .. Det er jo liksom ikke snakk om en spesiell genre .. det er snakk om all mulig siste nytt av salgbar musikk ...

Hva slags musikk liker dere som "hater alt av listemusikk"?

[FoxyFish]

Jeg må bare si at jeg undrer meg litt over at det går an å hate alt som er "listemusikk" .. Det er jo liksom ikke snakk om en spesiell genre .. det er snakk om all mulig siste nytt av salgbar musikk ...

Hva slags musikk liker dere som "hater alt av listemusikk"?

Det stusser jeg over også! Listemusikk er jo alt fra Dimmu Borgir, Bruce Springsteen, Rolling Stones og Britney Spears til Vamp, Espen Lind, Pink Floyd og Take That.

Mitt inntrykk er at de som "hater listemusikk" er mer opptatt av å ha en kul musikksmak fremfor å høre på alt man faktisk kan like.

Det skumleste er at dette som oftest skjedde på ungdommsskolen og videregående. Jeg trodde ikke denne frykten for å virke ukul fortsatt holdt stand, men det viser seg gang på gang at det gjør den..!

[^^Belle^^]

Jeg må bare si at jeg undrer meg litt over at det går an å hate alt som er "listemusikk" .. Det er jo liksom ikke snakk om en spesiell genre .. det er snakk om all mulig siste nytt av salgbar musikk ...

Hva slags musikk liker dere som "hater alt av listemusikk"?

Jeg liker alternativ rock/metal/indie - noe som aldri er på listene, og som ikke er så veldig salgbar for flesteparten av verdens befolkning. Selvfølgelig kan jeg synes noen av sangene er catchy og gøy på fest, men det er aldri noe jeg selv ville ha kjøpt eller lastet ned. Jeg skulle heller sagt: jeg hater mesteparten av listemusikk da. Jeg har for eksempel en ting for Lady Gaga sin Just Dance når jeg er på fest, den er vel på listene? Uansett synes jeg at listemusikk kan samles i én genre, som oftest. Det er, som du sier, salgbar musikk som ikke bråker for mye, generelt pop og dance musikk. Til og med band som jeg liker i utgangspunktet må ''omforme'' seg selv for å komme på listene - Muse sin Starlight for eksempel. Den synes jeg er helt horribel og er en av de verste sangene de noengang har laget (etter min smak).

Og det har ingenting med å ''være kul'' og ''like noe ingen andre liker''. Det er min personlige smak. Jeg hadde gitt mye penger for at Incubus hadde blitt så populære at de hadde vært på VG-lista (som f.eks. Bruce Springsteen eller Britney Spears) og kunne kommet på konsert i Norge - uten å ofre sin egen musikkstil selvfølgelig.

Endret 5. februar 2009 av ^^Belle^^