Buddhisme

[Gjest Ts]

Hva er buddhisme?

[Gjest Gjest]

Noe av det samme de som tror på det alternative.

De tror at ting spinner som et hjul hele tiden og at alt skal være i takt og alt skal være utført i gode intensjoner.

de har og flere guder.

[LilleCanCan]

Litt enig med denne "uskarpe" gjesten. Det alternative heller LITT mot buddhismen (lotusblomstene: http://no.wikipedia.org/wiki/Lotusblomst, hjulet/chakra, bindi/tredje øye, alle fargene de bruker som alternative og bruker med inspirasjon av Buddhismen, etc - men det betyr ikke at det er det samme gjest).

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme (for den som liker wikipedia, hehe).

http://02ruev.norsknettskole.no/buddhismen_i_norge.htm

Men at de alternative er buddhister er vel litt feil. Noen mener det har fellestrekk da, de jeg nevnte over og sikkert mange flere og.

Meditasjonene er jo hentet i fra busshismen, men og mange andre religoner og ritualer gjest.

Endret 4. februar 2009 av LilleCanCan

[Gjest Si]

Noe av det samme de som tror på det alternative.

De tror at ting spinner som et hjul hele tiden og at alt skal være i takt og alt skal være utført i gode intensjoner.

de har og flere guder.

Mener du at buddhismen mener at ting skal spinne som et hjul og at alt skal være i takt? I gode intensjoner? Jøsses, håper virkelig du mente det sarkastisk. Har du ikke hatt om dette på skolen?

Det er vel helt feil,det. I Buddhismen er det ingen som prøver å motbevise at mennesker kan ha dårlige intensjoner eller spinne som en kanin, om du vil. Men vennlighet er en sentral rolle i buddhismen, selvom. Kanskje du ser en forskjell, eller ikke

Ts: Sjekk ut disse linkene, og er sikkert noen som kan forklare slike ting bedre enn det jeg kan.

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme

http://www.daria.no/skole/emne/Religion/Buddhisme/

[Veronica88]

Og uklart gjest, de har ikke flere guder. Det er hinduistene. De har 330 millioner eller noe sånt (nei det er ikke kødd, de sa ihvertfall dette på skolen til oss!).

Buddhister er igrunn bare ateister (har ingen gud) men som mener naturen p ået hvis ordner seg selv. Med karma og gjenfødelse. Er du slem, så går du ned på rangstigen i neste liv. Og omvendt. Totalt frihet er nirvana, og ingen videre gjenfødelse.

[Gjest Gjest]

Buddhister er igrunn bare ateister (har ingen gud)

Dette er en feil mange gjør. Buddhister er ikke ateister. Buddister har en tro om noe overnaturlig. Selv om det kanskje ikke er en Gud. Så tror de på ting ateister ikke gjør.

Men jeg tror at ateister som kanskje tror på det Buddistene tror på trøster seg med løgnen at det ikke er en religion fordi de ikke har en Gud.

Buddisme er en religion de er religiøse. De har bare ingen Gud

[Gjest Gjest]

Det er en helt annen form for tro, i at det ikke er fasttømret overbevisning. Non sequitur, forresten - hvor kom det fra?

Dessuten er ikke alien life spesielt usannsynlig, gitt mengden stjerner og planeter i universet. At det kanskje kun er på unicellulært nivå spiller ingen trille, intelligent liv er jo ikke evolusjon sitt mål.

[Gjest Methuselah]

Tro det jeg tror. Eller så er dere rare merkelig holdning

[Gjest Gjest]

guri malla, her var det ikke mange som har har gjort hjemme leksa si gett..

eller så har ikke mange lest så mye om det. men noen er vagt inne på det.. men kanskje litt for diffust.

jeg lever etter buddhistiske prinsipper, selvom jeg er 100% norsk.

min kropp er mitt tempel.

man kan sammenligne kristendommen og buddhismen med at grunnlaget og verdier er ganske like. buddhister har samme leveregler. ikke slå, lyve, stjele, drepe osv.

men jeg vil heller påstå å si at buddhister er flinkere på neste kjærlighet.

det er feil å si at buddhister ikke har noen guder. vi hedrer den gamle prinsen Guarana som i dag kalles for buddha.

han levde for mange år siden, og oppnådde fullstendig nirvana. han utøvde god karma og hjalp andre rundt seg. han la grunnlaget for religionen og verdiene.

man kan sammenligne Guarana's historie slik som jesu liv. som la grunnlaget for kristendommen.

og derfor er han nå er buddha. og han æres for sitt gode liv og gjærninger.

og det er grunnlaget for buddhismen. utøver man god karma ved å hjelpe andre blir man noe "bra" i sitt neste liv. de som utøver dårlige handlinger kommer til helvetes ilden helt til de har gjort opp for seg.

det ikke selve handlingene man blir dømt etter, men det er intensjonene, altså tankene bak handlingen.

munkene lever til punkt og prikke etter dette, mens resten av befolkningen går på de særegne trekkene ved buddhismen. feks så barberer munkene håret pga at forfengelighet er en uting og ikke noe som er viktig. og de lever på mat de får fra andre. de arbeider kun frivillig uten lønn, ber og underviser i templer. de lever i fullstendig avholdenhet.

men prinsippet gjelder alle buddhister som for kristne verdier og grunnregler. (nesten helt like regler)

kunne skrevet masse om dette.

[Gjest Gjest]

guri malla, her var det ikke mange som har har gjort hjemme leksa si gett..

eller så har ikke mange lest så mye om det. men noen er vagt inne på det.. men kanskje litt for diffust.

jeg lever etter buddhistiske prinsipper, selvom jeg er 100% norsk.

min kropp er mitt tempel.

man kan sammenligne kristendommen og buddhismen med at grunnlaget og verdier er ganske like. buddhister har samme leveregler. ikke slå, lyve, stjele, drepe osv.

men jeg vil heller påstå å si at buddhister er flinkere på neste kjærlighet.

det er feil å si at buddhister ikke har noen guder. vi hedrer den gamle prinsen Guarana som i dag kalles for buddha.

han levde for mange år siden, og oppnådde fullstendig nirvana. han utøvde god karma og hjalp andre rundt seg. han la grunnlaget for religionen og verdiene.

man kan sammenligne Guarana's historie slik som jesu liv. som la grunnlaget for kristendommen.

og derfor er han nå er buddha. og han æres for sitt gode liv og gjærninger.

og det er grunnlaget for buddhismen. utøver man god karma ved å hjelpe andre blir man noe "bra" i sitt neste liv. de som utøver dårlige handlinger kommer til helvetes ilden helt til de har gjort opp for seg.

det ikke selve handlingene man blir dømt etter, men det er intensjonene, altså tankene bak handlingen.

munkene lever til punkt og prikke etter dette, mens resten av befolkningen går på de særegne trekkene ved buddhismen. feks så barberer munkene håret pga at forfengelighet er en uting og ikke noe som er viktig. og de lever på mat de får fra andre. de arbeider kun frivillig uten lønn, ber og underviser i templer. de lever i fullstendig avholdenhet.

men prinsippet gjelder alle buddhister som for kristne verdier og grunnregler. (nesten helt like regler)

kunne skrevet masse om dette.

Bhudismen er læren om frigjløring fra lidelse (til forskjell fra den rene smerte som altid vil gjenstå, lidelse er mere reaksjonen på smerte og utgjør i realiteten ca. 99% av vårt ubehag) og om oppvåkning til nirvana + noen få enkle levereregler punktum og ikke noe mere. Selv om mange budhister i dag har diverse guder og ofte tilber Budha som en gud så er ikke det noe man finner hold for hos Buddha. Buddha lot eksplisitt være å besvare spørsmålet om han mente det fantes en gud, om det finnes et liv etter dette og selv om han selv trodde på karma og reinkarnasjon finnes det dialoger mellom han og elever hvor han eksplisitt sier at hva man tror om de tingene ikke er relevant for det sentrale i hans lære som handlet om frigjøring fra lidelse og oppvåkning til nirvana. Alt annet er unødvendig for å kalle seg budhist. En rekke budhistiske retninger har lagt til en hel masse guder og intrikate forestillinger om karma etc. som er helt overflødige å tro på for å kunne kalle seg budhist og som til dels er innbyrdes motstridende. Andre tradisjoner har igjen svært få ekstra forestillinger og er også ofte tydelige på at man ikke trenger å tro på hverken dette eller hint, men at det sentrale er den oppvåkningen man oppnår gjennom meditasjon. Zen og til dels ulike varianter av Vipassana faller inn under den siste kategorien. Det er ikke dermed sagt at det er noe feil ved å tro på de gudene som man kan finne innenfor visse budhistiske retninger eller at å tro på ulike varianter av filosofi om karma eller lignende er problematisk, det er bare ikke essensielt for å kunne kalle seg budhist. Metoder for å oppnå samme type oppvåkning som innen budhismen finnes forøvrig innenfor Yogatradisjonen, taoismen, jødedommen, sufismen, kristen mystikk, indiansk religion og diverse andre retninger for eksempel afrikasnke. Kulturer soma aldri har vært i kontakt med hverandre har ekstremt detaljerte og ekstremt like forklaringer på hva tilstanden som i budhismen kalles nirvana er og hvordan man oppnår den. En del av filosofien rundt kan ofte være svært forskjellige men beskrivelsen av grunntilstanden og av metoder er så lik og så utbredet at det er latterlig å si at nirvana er noe som ikke finnes. Nirvana som en menneskelig opplevelse er så reel og faktisk såpass utbredet (hvis man seer de rette stedene som for eksempel i klostre) at det er latterlig å fornekte at det er reelt. Det man derimot umulig kan si noe om uten tro er hva konsekvensene av å nå nirvana er. Betyr det at man ikke blir gjennfødt, at man får komme til himmelen, etc. etc. Budha sa noen ting om dette, avsto fra å kommentere mye av det man kan mene om det og var ekseplistt på at tro ikke er relevant for nirvana.

Han fyren her er ifølge min lærer som har vært munk under noen av de fremste tibetanske mestrene en som både klarer å være helt tro mot buddhas ånd, samtidig som han har kjørt sitt eget løp og er uenig i en svært stor mengde forestillinger innenfor en rekke av de budhistiske retningene. Han har skrevet en helt fantastisk nettbok om Vipassana meditasjon og har meget interesante drøftelser av hva nirvana faktisk er og ikke er:

http://interactivebuddha.com/

(Han overdriver Dark Night greiene en del, og det finnes andre veier enn hans, men ellers er det en bok som er ekstremt nyttig for mange som mediterer og svært nyttig for de som lurer på hva budhsime egentlgi handler om)

Som sagt så er det ikke noe galt i å være budhist på den måten at man tror på ymse guder og har en haug av forestillinger om rett og galt slik som det har utviklet seg innenfor for eksempel tibetansk budhisme. Det kan være mye godt i å tro dette og for alt jeg vet så eksisterer de gudene det er snakk om. Men, det er ikke nødvendig for å være budhist. Buddha var en empririker og var bare opptatt av det han mente å kunne verifisere gjennom egen utforskning av virkeligheten gjennom meditasjon. Han understreket ørten ganger at andre burde ha samme tilnærming og ikke ta hans ord for god fisk, men prøve ting ut på egen hånd.

Personlig definerer jeg meg ikke som budhist selv om jeg praktiserer budhistisk viapssana meditasjon. Vipassana er kunn observasjon av den umidelbare opplevelsen av virkeligheten i øyeblikket og har ingen elementer av tro og praktiseres derfor av folk fra mange religioner. Den elder uansett til samme sted som yogatradisjonen, Kabbalah og diverse andre meditative retninger.

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest Åls]

Jeg vil be dere som har interesse og er forvirret, om å se på denne siden. Les.

http://www.buddhistforbundet.no/buddhisme.shtml

Det er også noen spørsmål der som er besvart!

Her er også et buddhistisk forum: http://dhammanor.informe.com/

[Gjest meg igjen.]

Bhudismen er læren om frigjløring fra lidelse (til forskjell fra den rene smerte som altid vil gjenstå, lidelse er mere reaksjonen på smerte og utgjør i realiteten ca. 99% av vårt ubehag) og om oppvåkning til nirvana + noen få enkle levereregler punktum og ikke noe mere. Selv om mange budhister i dag har diverse guder og ofte tilber Budha som en gud så er ikke det noe man finner hold for hos Buddha. Buddha lot eksplisitt være å besvare spørsmålet om han mente det fantes en gud, om det finnes et liv etter dette og selv om han selv trodde på karma og reinkarnasjon finnes det dialoger mellom han og elever hvor han eksplisitt sier at hva man tror om de tingene ikke er relevant for det sentrale i hans lære som handlet om frigjøring fra lidelse og oppvåkning til nirvana. Alt annet er unødvendig for å kalle seg budhist. En rekke budhistiske retninger har lagt til en hel masse guder og intrikate forestillinger om karma etc. som er helt overflødige å tro på for å kunne kalle seg budhist og som til dels er innbyrdes motstridende. Andre tradisjoner har igjen svært få ekstra forestillinger og er også ofte tydelige på at man ikke trenger å tro på hverken dette eller hint, men at det sentrale er den oppvåkningen man oppnår gjennom meditasjon. Zen og til dels ulike varianter av Vipassana faller inn under den siste kategorien. Det er ikke dermed sagt at det er noe feil ved å tro på de gudene som man kan finne innenfor visse budhistiske retninger eller at å tro på ulike varianter av filosofi om karma eller lignende er problematisk, det er bare ikke essensielt for å kunne kalle seg budhist. Metoder for å oppnå samme type oppvåkning som innen budhismen finnes forøvrig innenfor Yogatradisjonen, taoismen, jødedommen, sufismen, kristen mystikk, indiansk religion og diverse andre retninger for eksempel afrikasnke. Kulturer soma aldri har vært i kontakt med hverandre har ekstremt detaljerte og ekstremt like forklaringer på hva tilstanden som i budhismen kalles nirvana er og hvordan man oppnår den. En del av filosofien rundt kan ofte være svært forskjellige men beskrivelsen av grunntilstanden og av metoder er så lik og så utbredet at det er latterlig å si at nirvana er noe som ikke finnes. Nirvana som en menneskelig opplevelse er så reel og faktisk såpass utbredet (hvis man seer de rette stedene som for eksempel i klostre) at det er latterlig å fornekte at det er reelt. Det man derimot umulig kan si noe om uten tro er hva konsekvensene av å nå nirvana er. Betyr det at man ikke blir gjennfødt, at man får komme til himmelen, etc. etc. Budha sa noen ting om dette, avsto fra å kommentere mye av det man kan mene om det og var ekseplistt på at tro ikke er relevant for nirvana.

Han fyren her er ifølge min lærer som har vært munk under noen av de fremste tibetanske mestrene en som både klarer å være helt tro mot buddhas ånd, samtidig som han har kjørt sitt eget løp og er uenig i en svært stor mengde forestillinger innenfor en rekke av de budhistiske retningene. Han har skrevet en helt fantastisk nettbok om Vipassana meditasjon og har meget interesante drøftelser av hva nirvana faktisk er og ikke er:

http://interactivebuddha.com/

(Han overdriver Dark Night greiene en del, og det finnes andre veier enn hans, men ellers er det en bok som er ekstremt nyttig for mange som mediterer og svært nyttig for de som lurer på hva budhsime egentlgi handler om)

Som sagt så er det ikke noe galt i å være budhist på den måten at man tror på ymse guder og har en haug av forestillinger om rett og galt slik som det har utviklet seg innenfor for eksempel tibetansk budhisme. Det kan være mye godt i å tro dette og for alt jeg vet så eksisterer de gudene det er snakk om. Men, det er ikke nødvendig for å være budhist. Buddha var en empririker og var bare opptatt av det han mente å kunne verifisere gjennom egen utforskning av virkeligheten gjennom meditasjon. Han understreket ørten ganger at andre burde ha samme tilnærming og ikke ta hans ord for god fisk, men prøve ting ut på egen hånd.

Personlig definerer jeg meg ikke som budhist selv om jeg praktiserer budhistisk viapssana meditasjon. Vipassana er kunn observasjon av den umidelbare opplevelsen av virkeligheten i øyeblikket og har ingen elementer av tro og praktiseres derfor av folk fra mange religioner. Den elder uansett til samme sted som yogatradisjonen, Kabbalah og diverse andre meditative retninger.

du er inne på mye elemin

men husk at munker og lekfolk har gjerne forskjellige utøvelser av buddhismen.

jeg har levd og bodd blant buddhister. (ikke tibetanske. de har gjerne et litt annet syn innenfor buddhismen enn thai buddhister)

så det blir feil å si at sånn og sånn er det.. for det du beskriver er en tibbetansk munk sitt syn preget av sin kultur.

jeg snakket mer om den generelle buddhismen.

og karma er noe som opptar buddhister generelt. de viste ikke hvor godt de kunne hjelpe hverandre når jeg bodde med de. de var ydmyke, og er ingen opprørere. de er vant til å adlyde ordre. og jeg ble sett på som en opprører fordi jeg stilte spørsmål til enkelte regler i systemet. de hadde inge svar på ting. og de gjorde bare som de ble fortalt. så deres oppfattning om at de skal prøve ut ting for seg selv, og ikke ta hans ord for god fisk. er ingen vanlig norm i dette landet.

de hadde det med å adlyde systemet, regler, oppdragelse, foreldre og autoriære mennesker. samt folk på en høyere rangstige enn de selv. og det var eldre, hvite, mer utdannede osv.

så det er mange forskjellige forestillinger ut fra hvilket land buddhismen befinner seg i. feks så startet buddhismen i india, men den er jo nå forsvunnet. og hinduismen regjerer. når buddhismen spres til andre land, og avtar fra andre så er det ikke rart at det kan oppstå store sprik.

feks så er en av budene at man ikke skal drepe, og med dette menes også alle levende vesener fra naturens side.

fiskere som også er lekfolk, dreper jo fisk. selvom det strider i mot en av reglene så vil jeg kalle dette egen produserte forestillinger og lagde regler om hva som er lov å ikke. ut fra behovene til menneskeheten. fisk er billig og metter. det er sunt, og det er mange fiskere i asia. det er et levebrød for mange som ellers hadde levd på sultgrensa.

men hvis man skal se på religioner så er jo kristendommen også snakk om ulike forestillinger. folk tolker bibelen ut fra egne øyne. en kan ha et helt annet syn og meninger enn naboen.

men i bunn og grunn så forklarte jeg hvordan buddhismen generelt fungerer. og det er en religion som representerer medmennskelighet, nestekjærlig og respekt for alle individer.

[sixx]

kunne skrevet masse om dette.

Ja, det er et interessant tema.

Buddhismen har jo også tre hovedretninger, "litt" enkelt forklart:

-Thailand m.fl - hedrer den unge Buddah (den slanke med hodepryden).

-Kina/Japan (Korea?) - hedrer den tjukke Buddah.

(Hvem av dem som også hedrer en rekke andre - deriblant dyr, det husker jeg ikke. Jeg har vært på et hellig fjell i Kina hvor de også bl.a. hadde elefant-"Gud", men tror det hører til den "Thailandske" varianten selv om det var i Kina.)

-Mongolia/Tibet - Har Dalai Lama. Dalai Lama er altså ikke alle buddhisters overhodet, bare for de som hører til den mongolske/tibetanske buddhismen.

******

Men dette kan andre enn meg helt sikkert forklare bedre, jeg er så trøtt nå at øya ruller rundt i hodet. Ok, så juger jeg litt, men trøtt - det er jeg.

[Gjest Gjest]

Bhudismen er læren om frigjløring fra lidelse (til forskjell fra den rene smerte som altid vil gjenstå, lidelse er mere reaksjonen på smerte og utgjør i realiteten ca. 99% av vårt ubehag) og om oppvåkning til nirvana + noen få enkle levereregler punktum og ikke noe mere. Selv om mange budhister i dag har diverse guder og ofte tilber Budha som en gud så er ikke det noe man finner hold for hos Buddha. Buddha lot eksplisitt være å besvare spørsmålet om han mente det fantes en gud, om det finnes et liv etter dette og selv om han selv trodde på karma og reinkarnasjon finnes det dialoger mellom han og elever hvor han eksplisitt sier at hva man tror om de tingene ikke er relevant for det sentrale i hans lære som handlet om frigjøring fra lidelse og oppvåkning til nirvana. Alt annet er unødvendig for å kalle seg budhist. En rekke budhistiske retninger har lagt til en hel masse guder og intrikate forestillinger om karma etc. som er helt overflødige å tro på for å kunne kalle seg budhist og som til dels er innbyrdes motstridende. Andre tradisjoner har igjen svært få ekstra forestillinger og er også ofte tydelige på at man ikke trenger å tro på hverken dette eller hint, men at det sentrale er den oppvåkningen man oppnår gjennom meditasjon. Zen og til dels ulike varianter av Vipassana faller inn under den siste kategorien. Det er ikke dermed sagt at det er noe feil ved å tro på de gudene som man kan finne innenfor visse budhistiske retninger eller at å tro på ulike varianter av filosofi om karma eller lignende er problematisk, det er bare ikke essensielt for å kunne kalle seg budhist. Metoder for å oppnå samme type oppvåkning som innen budhismen finnes forøvrig innenfor Yogatradisjonen, taoismen, jødedommen, sufismen, kristen mystikk, indiansk religion og diverse andre retninger for eksempel afrikasnke. Kulturer soma aldri har vært i kontakt med hverandre har ekstremt detaljerte og ekstremt like forklaringer på hva tilstanden som i budhismen kalles nirvana er og hvordan man oppnår den. En del av filosofien rundt kan ofte være svært forskjellige men beskrivelsen av grunntilstanden og av metoder er så lik og så utbredet at det er latterlig å si at nirvana er noe som ikke finnes. Nirvana som en menneskelig opplevelse er så reel og faktisk såpass utbredet (hvis man seer de rette stedene som for eksempel i klostre) at det er latterlig å fornekte at det er reelt. Det man derimot umulig kan si noe om uten tro er hva konsekvensene av å nå nirvana er. Betyr det at man ikke blir gjennfødt, at man får komme til himmelen, etc. etc. Budha sa noen ting om dette, avsto fra å kommentere mye av det man kan mene om det og var ekseplistt på at tro ikke er relevant for nirvana.

Han fyren her er ifølge min lærer som har vært munk under noen av de fremste tibetanske mestrene en som både klarer å være helt tro mot buddhas ånd, samtidig som han har kjørt sitt eget løp og er uenig i en svært stor mengde forestillinger innenfor en rekke av de budhistiske retningene. Han har skrevet en helt fantastisk nettbok om Vipassana meditasjon og har meget interesante drøftelser av hva nirvana faktisk er og ikke er:

http://interactivebuddha.com/

(Han overdriver Dark Night greiene en del, og det finnes andre veier enn hans, men ellers er det en bok som er ekstremt nyttig for mange som mediterer og svært nyttig for de som lurer på hva budhsime egentlgi handler om)

Som sagt så er det ikke noe galt i å være budhist på den måten at man tror på ymse guder og har en haug av forestillinger om rett og galt slik som det har utviklet seg innenfor for eksempel tibetansk budhisme. Det kan være mye godt i å tro dette og for alt jeg vet så eksisterer de gudene det er snakk om. Men, det er ikke nødvendig for å være budhist. Buddha var en empririker og var bare opptatt av det han mente å kunne verifisere gjennom egen utforskning av virkeligheten gjennom meditasjon. Han understreket ørten ganger at andre burde ha samme tilnærming og ikke ta hans ord for god fisk, men prøve ting ut på egen hånd.

Personlig definerer jeg meg ikke som budhist selv om jeg praktiserer budhistisk viapssana meditasjon. Vipassana er kunn observasjon av den umidelbare opplevelsen av virkeligheten i øyeblikket og har ingen elementer av tro og praktiseres derfor av folk fra mange religioner. Den elder uansett til samme sted som yogatradisjonen, Kabbalah og diverse andre meditative retninger.

Takk for at du sier mye bra her, som jeg ikke orket å skrive selv. : )