Hvordan fortelle barna at stemor ikke er mor...eehm..

[Gjest Gjest]

Vi har nettopp tatt over omsorgen for min manns barn. Det har nå begynt i barnehagen her hvor vi bor, og barnehagen spurte oss om hva de skulle si til de andre barna når barna omtalte meg som "mamma´n til X", og X forteller at "nei, jeg er "mitt navn"". Det er jo egentlig greiest å fortelle at mamma´n til X bor et annet sted, og X er på besøk med henne innimellom... Men noen som har et forslag til hvordan barnehagen kan legge dette frem på en grei måte for barna?

[Gjest Gjest]

Mammaen og pappaen til X bor ikke sammen, *du* er kjæresten til X' pappa og bor sammen med dem.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Det er ganske sikkert mange andre barn der som er i samme situasjon.

Dette er nok lettere for barna enn hva det er for deg.

Si det som det er. Det er det letteste.

Kan hende dere får spørsmål som "hvorfor det" (sånn som barn typisk spør) men da er det da bare å svare.

[Gjest TS]

Godt å høre at dere mener man bare skal si det som det er. For meg er det ikke noe problem, var barnehagen som ønsket at vi skulle bestemme hva som skulle sies. De mente vi kanskje kunne si at mamma´n er syk, men jeg synest det er feil å lyve. Spesielt det å si at hun er syk, for det kan jo føre til at barna snakker om at hun er syk, og så blir X redd for at mamma´n ikke har det bra... Skjønner egentlig ikke problemet med å si det som det er...

[Pinkie]

Godt å høre at dere mener man bare skal si det som det er. For meg er det ikke noe problem, var barnehagen som ønsket at vi skulle bestemme hva som skulle sies. De mente vi kanskje kunne si at mamma´n er syk, men jeg synest det er feil å lyve. Spesielt det å si at hun er syk, for det kan jo føre til at barna snakker om at hun er syk, og så blir X redd for at mamma´n ikke har det bra... Skjønner egentlig ikke problemet med å si det som det er...

Mener også det blir helt feil å lyve. Bare å si det som det er.

[Gjest Gjest_mette_*]

Forstår ikke helt hvorfor de må forklare de andre barna så mye. Det holder vel å si at du er stemoren til barnet og at barnet bor med pappaen og stemoren sin. Spørr de hva er en stemor? kan man si at mammaen og pappaen til X er ikke kjærester. Men pappaen til X er kjæreste med "deg" så dere bor sammen med X. hvis barna spør om hvor mammaen er så kan de si at når mamman og pappan ikke bor sammen, bor barnet noen ganger mest hos pappan og noen ganger mest hos mamman. X bor mest med pappa sin familie. Har ikke sansen for at man skal forklare for mye til barn. Synes det holder å forklare det de spørr om. Det at mammaen er syk synes jeg ikke er noe man trenger å si.

Jeg er også en stemor som henter ungen i barnehagen ganske ofte. Barna spørr om jeg er mammaen. Det pleier å holde å si at jeg er stemoren. Den ene gangen fortet stebarnet seg å si nei, det er stemoren min. Hun er nesten som en mamma da, hun baker boller, aker, leker og perler med meg. Etter det fortalte barnehagen at den ene ungen hadde møtt faren sin i garderoben og spurt pappa, pappa kan du også få deg en kjæreste? Jeg vil ha en stemor å leke med!

[Gjest Gjest]

si at du er en bonusmor (høres så utrolig mye hyggligere ut enn stemor )

[Veronica88]

Bonusmor kan vel kanskje gi sjalusi? JEG OG VIL HA TO MAMMAER!-liksom.. ?Barn er rare..

Men, jeg er enig i at barn forstår MYE mer enn det dere voksne tror. Jeg tror de godt skjønner at mammaen og pappaen ikke er kjærester, og da fikk pappa en ny kjæreste, deg. Enkelt og greit men sier likevel alt.

Så kan det hende barnet får mange nye venner som også sier at "åh mamma har nye kjæreste så jeg bor med dem og ikke med mamma og pappaen min", for det er dessverre ikke sjeldent lengre. Husk det også. "Alle" har noen skilte i familien føler jeg..

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme båt - og erfaringen tilsier at det enkleste er å si det som det er.

Så når ungene i barnehagen har lurt på "hvem er du"? så har jeg sagt at jeg er kjærsten til pappa'n til T. Og ungene godtar det. Mange av dem kommer (desverre) fra hjem hvor det har vært samlivsbrudd, så for dem er dette helt naturlig. Det er vi voksne som kompliserer ting for ungene våre.

Men - når jeg ringer for å spørre andre foreldre om noe, så pleier jeg å presentere meg som "mamma'n til T", om de ikke kjenner meg og kobler meg til rett barn med en gang - rett og slett fordi det er så mye mye enklere enn å dra hele regla om at jeg er stemamma osv. For da kommer spørsmålene!

[Gjest Yihaa]

Godt å høre at dere mener man bare skal si det som det er. For meg er det ikke noe problem, var barnehagen som ønsket at vi skulle bestemme hva som skulle sies. De mente vi kanskje kunne si at mamma´n er syk, men jeg synest det er feil å lyve. Spesielt det å si at hun er syk, for det kan jo føre til at barna snakker om at hun er syk, og så blir X redd for at mamma´n ikke har det bra... Skjønner egentlig ikke problemet med å si det som det er...

Dette er jo et helt forferdelig forslag. Skjønner ikke hva de ansatte tenker her...

Bare si det som du er. På en enkel og grei måte.

Jeg har alltid sagt rett ut til andre barn at mine barn har to hjem. Ingen som reagerer på det så vidt jeg vet.

Bonusmor kan vel kanskje gi sjalusi? JEG OG VIL HA TO MAMMAER!-liksom.. ?Barn er rare..

Og?

:klø: