Er det vanlig å ikke ønske seg barn?

[Gjest rar?]

Vet ikke helt hvor jeg skal putte denne.. jeg regner med alle som er på seksjonen "barn og familie" er folk som har eller vil ha barn..og som sikkert ikke forstår problemstillingen min..

Det jeg lurer på er hvor vanlig er det å ikke ha noe sterkt ønske om å få barn? Jeg har aldri hatt noe kjempesterkt ønske om å få barn, og jeg får heller ikke samme følelsen når jeg ser små babyer som når jeg ser små søte kattunger og hundevalper.. altså, jeg får ingen kriblende varm følelse av å se babyer, men jeg får det av sånne søte små dyr.. er det rart?

Jeg har lyst til å ha lyst på barn, men må innrømme at jeg ikke er i nærheten av det man kan kalle verpesyk, enda jeg har den perfekte kjæreste..og jeg har aldri vært det heller. Kommer det til å komme? Er det kanskje fordi jeg går på p-piller? For det har vel noe med hormoner å gjøre? Jeg har gått på de siden jeg var 16 (er nå 25 år), og før det hadde jeg heller ikke spesielt lyst på barn. Hele tanken bare skremmer meg, det at det sikkert gjør kjempevondt, kroppen blir forandret, man må bruke all sin tid på dette, kanskje forholdet ryker pga alt stresset, man får ikke sove om natta, barneskrik stresser meg... Jeg synes tanken på å være husmor og ha barn er litt romantisk, i motsetning til å bli en kald karrierekvinne, noe mitt liv ligner mest nå: jeg har høy utdannelse og bra jobb. Kommer jeg aldri til å få lyst på barn?

[Gjest Gjest]

Det der er nok svært individuellt. Noen ønsker seg barn, andre ikke. Mener jeg så en tråd om det under barn og familie noen dager siden. Hadde jeg vært mer dreven på data skulle jeg ha linket den til deg... Men let der og se.

[Gjest Gjest]

Ingen fare. Mange har det som deg og vil ha frihet til å leve livet lenge. Det er også endel av dem som snur når de kommer i 35-40 års alderen og skviser ut 2 unger på 2år. Jeg ville vel ikke bekymret meg så mye enda var jeg deg.

[Gjest antigartner]

Jeg ville ikke bekymret meg i det hele tatt hvis jeg var deg (jf gjest kl 22.03).

Det er ikke helt uvanlig å ikke ønske seg barn. Det snakkes bare ikke så mye om det fordi det på sett og vis er litt tabu. For et stort flertall er jo det å få barn et helt naturlig ønske, og et liv uten barn kan virke nærmest utenkelig. Likevel: det finnes flere av oss og du er ikke unormal!

Jeg er midt i 30-årene, har ikke barn, og ønsker meg det heller ikke. Mannen min har full respekt for dette og mener at vi kan leve et fullverdig liv uten at dette involverer egne barn. Jeg valgte å ta opp temaet tidlig i forholdet.

Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier om at du ikke kjenner den kriblende følelsen når du ser små barn. Jeg gjør heller ikke det, og har aldri gjort det. For min del ser det ikke ut som p-pillebruk har hatt noen innvirkning på verpesyke eller mangel på sådan.

Jeg har høy utdanning, solid økonomi og har reist og opplevd mye. Jeg tror likevel ikke at jeg blir sett på som en kald karrierekvinne av at jeg ikke har barn. En kan jo være et varmt og omsorgsfullt menneske uten at en har født barn.

Forbered deg på at mange synes de er i sin fulle rett til å kritisere valget ditt, og kommer med nedlatende kommentarer om at du sikkert kommer til å ombestemme deg eller angre. I tillegg kan det komme perioder med mye spørsmål om når dere har tenkt å få barn. Dersom du havner i en situasjon der det blir aktuelt å finne seg en ny kjæreste i "voksen" alder, skal du heller ikke se bort fra at enkelte menn blir provoserte over at det finnes damer som ikke ønsker seg barn. Før jeg traff min mann datet jeg etpar som ikke akkurat så med blide øyne på mitt manglende ønske om barn.

Uansett har du god tid å tenke deg om på. Det er jo noen år til du når gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge, som er 28,1 år. Inntil da tiden kan du jo bruke som argument (hvis du blir nødt til å argumentere) at du har mange år foran deg før det begynner å bli travelt.

Endret 3. februar 2009 av antigartner

[trultetrulte]

Det trenger ikke å være enten eller, altså husmor eller iskald karrierekvinne. Jeg tror man får det lykkeligste livet om man slutter å bry seg så mye om hva andre og "samfunnet" mener, og heller går sin egen vei. Enten det innebærer barn eller ikke.

[Gjest Gjest]

Flere og flere kvinner velger å ikke få barn. Det er et sunnhetstegn. Det betyr at flere kvinner opplever hva det vil si å ha reell valgfrihet. Visst finnes det fortsatt mye sosialt press om å etablere kjernefamilien, men flere kvinner står imot det presset og definerer seg på andre måten etter som mamma og konemor. Veldig sunt, og inspirerende!

Hva vil det si å være en kald karrierekvinne? Du er bare 25 år, og burde visst bedre enn å tenke denslags. Du prioriterer jobb, og hva så? Det gjør det ikke kald. Det gjør deg til et selvstendig individ som har tatt et valg om at yrkesliv er viktig og givende for deg. Kjempebra! Det finnes mye du kan gjøre med livet ditt som verken har noe med jobb eller barn å gjøre. Uten barn har du fritid. Og med god jobb har du penger. Du kan f.eks. bruke fritiden og pengene på å reise. Noe så priviligert!

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig! Det å få barn eller ikke er et valg som burde respekteres uansett. Det som er irriterende er at det er så utrolig mange som ikke forstår at det går an å ikke ønske seg barn. Hvem av oss som ikke ønsker barn har vel ikke hørt "bare vent, du får nok lyst på snart, skal du se". Veldig irriterende at det ikke skal være "lov" å ikke ønske barn. Er jo ikke det at vi ikke liker de. Synes alle burde få gjøre akkurat som de vil

[Gjest Meg?]

Vet ikke helt hvor jeg skal putte denne.. jeg regner med alle som er på seksjonen "barn og familie" er folk som har eller vil ha barn..og som sikkert ikke forstår problemstillingen min..

Det jeg lurer på er hvor vanlig er det å ikke ha noe sterkt ønske om å få barn? Jeg har aldri hatt noe kjempesterkt ønske om å få barn, og jeg får heller ikke samme følelsen når jeg ser små babyer som når jeg ser små søte kattunger og hundevalper.. altså, jeg får ingen kriblende varm følelse av å se babyer, men jeg får det av sånne søte små dyr.. er det rart?

Jeg har lyst til å ha lyst på barn, men må innrømme at jeg ikke er i nærheten av det man kan kalle verpesyk, enda jeg har den perfekte kjæreste..og jeg har aldri vært det heller. Kommer det til å komme? Er det kanskje fordi jeg går på p-piller? For det har vel noe med hormoner å gjøre? Jeg har gått på de siden jeg var 16 (er nå 25 år), og før det hadde jeg heller ikke spesielt lyst på barn. Hele tanken bare skremmer meg, det at det sikkert gjør kjempevondt, kroppen blir forandret, man må bruke all sin tid på dette, kanskje forholdet ryker pga alt stresset, man får ikke sove om natta, barneskrik stresser meg... Jeg synes tanken på å være husmor og ha barn er litt romantisk, i motsetning til å bli en kald karrierekvinne, noe mitt liv ligner mest nå: jeg har høy utdannelse og bra jobb. Kommer jeg aldri til å få lyst på barn?

Herregud, det er akkurat som om jeg har skrevet det innlegget selv!! Bare at jeg er snart 27 år

Jeg vet ikke om jeg en gang får lyst på barn, men foreløpig er jeg ikke klar for det. Å samboern er informert om tingenes tilstand

Vi har det bra med de to pusikattene vi har

[FrizzleSizzle]

Tips: Les Hjemmet denne uken, de har en artikkel om emnet. Jeg snikleste bare litt i butikken, men det virket interessant.

[rangi]

Jeg hadde heller aldri lyst på barn før jeg begynte å nærme meg de 30. Jeg har aldri vært barnevakt da jeg var mindre, jeg interesserte meg overhodet ikke for barn, var mye mer interessert i dyr. Da mine venninner etterhvert fikk barn, så syns jeg slett ikke det var noe å henge seg opp i heller, det var sikkert koselig for dem, men jeg klare ikke å engasjere meg i det.

Nå er jeg snart 32 og gravid med mitt andre barn. Jeg er fremdeles ikke veldig glad i unger, andres barn interesseret og engasjerer meg ikke i det hele tatt. Jeg diller og daller heller ikke med min egen sønn, slik som mange gjør, men jeg elsker den lille tassen høyere enn noe annet, og ville glatt ofret alt jeg eier og har for hans skyld. Jeg gleder meg til nestemann, men ser også frem til å kunne gå tilbake i full jobb, og til å leve som jeg pleier:)

Om du ikke skulle få lyst på barn, så er det jo ingen som sier at du MÅ ha unger. Man kan sagtens leve et fullverdig liv uten egne barn. Men, når man først har fått dem, ja da kan iallfall ikke jeg forestille meg et liv uten.

[Elle Melle]

Det er bra å gjøre sine egne valg!

Har man ikke lyst på barn, bør man heller ikke få barn (sånn hvis man har et valg mener jeg). Barn er såpass slitsomt at det er greit å vite med seg selv at man faktisk har ønsket dette.

[Prinsesse på erten]

Jeg hadde overhodet ikke lyst på barn før jeg nærmet meg tredve. Så ble den ene venninnen etter den andre gravid - noe som jo endrer på ting. Brått er det ikke så mye tid til "shopping og champagne" lenger, noe som fikk mannen og meg til å tenke litt mer grundig gjennom våre egne ønsker. Vi syntes det var vanskelig å forestille oss livet vårt med barn, men samtidig var det umulig å se for oss livet uten. Så da hoppet vi like godt i det...

Lykkelig kan man være både med og uten barn. Men valget bør uansett være gjennomtenkt! Du har mange år igjen å tenke på....

[Gjest Gjest]

Jeg har også lurt på om jeg er helt rar! Selv er jeg 28 år, og jeg er glad i barn og er gjerne sammen med dem og aktiviserer dem og koser med dem, men jeg har ikke følt noen "kribling i livmora", som gutta liker å kalle det. Jeg føler heller ikke at det mangler noe i livet mitt, faktisk skjønner jeg ikke at folk har tid til å ha barn. De som har barn ser litt misunnelig på meg når jeg sier det, og sier at det handler om prioriteringer...

Hvis jeg slapp å gå gjennom graviditet og fødsel kunne jeg gjerne blitt mor om...la oss si...fem år? Da er jeg 33, det er passe. :-)

Problemet for meg er at samboeren min har et sterkt ønske om barn og prøver å ikke mase, men jeg tror altså ikke at han blir helt lykkelig uten at jeg vil i det hele tatt prøve og få barn med ham... :-P

Til dem som lurer på hvorfor jeg ikke har lyst på barn, har jeg nå funnet ut at det er greit å svare at jeg føler det ikke som noe savn. Det er jo det det handler om, folk som ønsker seg barn har et savn etter det.

Kanskje når jeg runder 30... :-P

[Jade]

Om du noen gang kommer til å ombestemme deg, er umulig å vite. Men det er nok mange som ikke ønsker barn (jeg kjenner et par). Man kan fint ha et fullverdig liv uten barn. Eneste negative er folk som maser på om du ikke skal ha barn snart, og ikke respekterer at ikke alle har samme drømmene som dem.

[Gjest Mea Culpa]

Jeg fylte nettopp 30 og har fortsatt ikke lyst paa barn. Det er da ikke noe unormalt det. Vi er jo alle forskjellige.

[Gjest Catwoman]

Hele tanken bare skremmer meg, det at det sikkert gjør kjempevondt, kroppen blir forandret, man må bruke all sin tid på dette, kanskje forholdet ryker pga alt stresset, man får ikke sove om natta, barneskrik stresser meg... Jeg synes tanken på å være husmor og ha barn er litt romantisk,

Klippet ut det... for det kjenner jeg meg godt igjen i.

Jeg er også 25, og heller ikke lyst på barn. Jeg bekymrer meg ikke for det, men lurer noen ganger på om jeg er litt rar.

Har vært samboer i fire og et halvt år, og jeg har verken karrierekvinne-tendenser eller noe spesielt behov for å feste masse og reise rundt ol. Liker meg hjemme og passer jo sånn sett inn i mamma-rollen. Jeg er tante til mange, og er vant til og omgås barn, og liker det godt. Jeg ser mange fine ting med det å ha barn - men det store ansvaret med å ha de hele tiden, og aldri være bare meg lenger, virker fryktelig skummelt.