Dårlig søvnkvalitet når jeg sover sammen med kjæresten

[Gjest Gjest_sleepy_*]

Hei

Jeg sover så dårlig når jeg sover sammen med en kjæreste (eller generelt, når jeg sover sammen med andre).. jeg våkner oftere om natten og jeg sover mye "lettere". Er dette vanlig?

Jeg tror det er fordi jeg generelt sover lett, og våkner lettere hvis feks noen snorker litt eller beveger seg ved siden av meg, samtidig som jeg ikke liker at andre ser på meg når jeg sover..

Det er litt slitsomt, fordi jeg blir så trøtt dagen etter fordi jeg ikke har sovet skikkelig, og gruer meg nesten for å flytte sammen med han pga dette.. samtidig som jeg synes det er så koselig å legge meg sammen med han og spise frokost sammen.. Det har vært sånn med tidligere kjærester også - at søvnkvaliteten blir dårlig når vi sover sammen.

Er det andre som har det sånn? Hva har dere gjort med problemet?

Det er nesten så jeg ønsker å ha mitt eget rom å sove på hvis vi flytter sammen, for jeg synes det er viktig å sove skikkelig, i forhold til helse, psyke og huden.. Men det høres jo litt drastisk ut å ville sove alene.

[Mazilla]

Sånn var jeg også før (spesielt før vi flytta sammen og ikke sov sammen så ofte), men man blir heldigvis vant til det! Før lå jeg lenge våken og hørte på pusterytmen hans osv, men nå hører jeg det ikke lenger. Det går seg sikkert til for deg også!

[Gjest ballegurk]

Jeg har det også sånn. Jeg sover veldig lett første natta når han er der. Den andre natta sover jeg bedre. Og den tredje enda bedre. Det er rett og slett en tilvenningssak. Av og til kan jeg faktisk sovne i armene hans hvis jeg er veldig trøtt.

Hvis det blir en permanent greie, ville jeg gått for separate soverom. Man ser jo ikke hverandre når man sover likevel. Det er av og til deilig å sovne med ei god bok i stedet.

[Eske]

Nå har jeg bare skoleelev enda, og har ingen planer om å flytte sammen med kjæresten, men vi hadde det slik vi også de (ganske mange) første gangene vi sov sammen. Vi sov dårlig rett og slett fordi vi ikke var vante til å dele seng med noen, men nå er kroppene våre "tilvent" og jeg kan sove like tungt sammen med kjæresten som uten

Har dere sovet sammen lenge? For altså, i mitt tilfelle var det jo bare tilvenning som måtte til, men om dere har vært sammen, og sovet sammen lenge, blir det jo noe annet. Har du vurdert sov-i-ro kanskje?

[Norbertine]

I begynnelsen lå jeg helt våken hele natta når jeg skulle sove med kjæresten min jeg også. Men det gikk over etterhvert. Jeg sliter ennå litt når han snorker, men nå har jeg ikke lenger problemer med å dytte til han.

Jeg ville i hvert fall prøvd å venne meg til det en stund, før jeg bestemte meg for adskilte soverom. Når du blir trøtt nok sovner du vel, og når du først har gjort det noen ganger går det sannsynligvis lettere.

[Gjest Gjest_sleepy_*]

Ja vi har vært sammen i ca to år.. Og det er egentlig nesten alltid sånn at jeg sover dårlig. Jeg tror det blir forsterket av at jeg er redd for at han skal se meg trøtt, etter at jeg hadde eksem og fikk hyperpigmentering under øynene for over et år siden har jeg stått opp før han hver morgen for å prøve å skjule de mørke ringene under øynene mine.. Så det er vel en faktor også. Men jeg har bodd sammen med tidligere kjærester og ikke fått sovet godt da også..Men denne tidligere kjæresten snorket og bråket mer i søvne da - hver gang han lå på ryggen (noe han likte), og han ble etterhvert irritert på meg hver gang jeg dultet borti han for å få han til å legge seg på sida..fordi han våknet..men han vekte jo meg først .. Tror det vil gå ut over forholdet i lengden om jeg flytter sammen med han og får sove dårlig.. Er det noen som faktisk ikke sover i samme rom som kjæresten pga noe sånt her?

[Haris Pilton]

Jeg har det samme problemet.

Det som har funket for meg er rett og slett å sove med ørepropper. Jeg bruker de gule skumøreproppene man får på apoteket, sånne harde får jeg vondt av etter hvert.

Jeg hører ham fortsatt litt men det er så lavt at det føles som om vi ligger i hver vår ende i et stort rom, og jeg får dermed den avstandsfølelsen som jeg liker når jeg sover.

Er jeg trøtt nok kan jeg jo sovne inntil ham, men det er sjeldent.

[Gjest Gjest]

Jeg er også slik.

Jeg sliter med å sove generelt da, og verre blir det med en partner.

Det er litt vanesak for meg og, etter en stund går det bedre (men aldri like bra som å sove alene).

Har aldri hatt problemer med snorkingen hans, det er heller det at vi absolutt skal ligge limt inni hverandre hele natta. Jeg snur meg sikkert 100 ganger, og da våkner jeg (og ofte han og) når jeg må begynne å vri meg i favntaket. Pleier å rulle meg bort fra kroppen hans i løpet av natta og sove "alene".

De fleste sier jo at etter tid så vil du ikke klarer å sove uten ham!

Det har ikke vært sant for mitt tilfelle, men jeg har aldri hatt samboer eller særlig langvarige forhold.

Synes det høres rart ut at du er redd for at han skal se deg sove, etter så lang tid. Det er en av grunnene til at jeg har slitt, særlig sånn heeelt i begynnelsen hvor man gjerne har angst for å lage rare lyder eller se ut som et dass om morgenen. Du må bli tryggere på ham, deg selv og forholdet

[Norbertine]

Jeg synes også at det er rart at du ikke kan la han se deg sove, greier du ikke å la ham se skavankene dine etter 2 år? Tror du han dumper deg fordi han ser at du har mørke ringer under øynene? Høres nesten ut som du har litt angst. Er det ikke slitsomt å ikke kunne vise personen som er nærmest deg alt ved deg selv? Kanskje du burde snakke med noen om dette.

Jeg vet godt at jeg ikke bestandig ser så delikat ut, hender jeg er snørrete, har rød nese, kviser, tørre flekker, sminke jeg har glemt å fjerne rundt øynene etc. Og jeg vet godt at jeg av og til promper på han når jeg sover. Men jeg føler meg da trygg på at han elsker meg likevel, sånn er jo alle mennesker. Det går ikke an å gå rundt og late som man er perfekt og ser ut som en modell hele livet. Hva gjør du når du blir gammel, har stekkmerker etter fødsel, hengepupper, rynker osv?

[Gjest Gjest_sleepy_*]

Jeg synes også at det er rart at du ikke kan la han se deg sove, greier du ikke å la ham se skavankene dine etter 2 år? Tror du han dumper deg fordi han ser at du har mørke ringer under øynene? Høres nesten ut som du har litt angst. Er det ikke slitsomt å ikke kunne vise personen som er nærmest deg alt ved deg selv? Kanskje du burde snakke med noen om dette.

Jeg vet godt at jeg ikke bestandig ser så delikat ut, hender jeg er snørrete, har rød nese, kviser, tørre flekker, sminke jeg har glemt å fjerne rundt øynene etc. Og jeg vet godt at jeg av og til promper på han når jeg sover. Men jeg føler meg da trygg på at han elsker meg likevel, sånn er jo alle mennesker. Det går ikke an å gå rundt og late som man er perfekt og ser ut som en modell hele livet. Hva gjør du når du blir gammel, har stekkmerker etter fødsel, hengepupper, rynker osv?

Det er vel mer det at de mørke flekkene kom over natta så jeg ikke fikk tid til å venne meg til det gradvis.. rynker kommer jo ikke alle på en gang, og man venner seg til det.. Når man har eksem under øynene og etter en uke får mørke flekker under øynene er det litt mer ekstremt egentlig. Og nei jeg tror ikke han dumper meg om han ser skavankene mine, men jeg er bare sånn at jeg vil se best mulig ut for han, og det er kanskje vanlig at det går over og man begynner å slutte å bry seg om utseendet etterhvert, samtidig som man blir mindre mystiske for hverandre og romantikken forsvinner. Slik var det med eksen min iallfall, med han brydde jeg meg ikke noe om å gå uten sminke og i lurvete klær foran han. Men vi tok hverandre for gitt og det var ikke noe spenning mellom oss på slutten iallfall. Det er vel kanskje sånn alle forhold ender opp etter noen år.. Uansett, jeg fikk ikke sove sammen med eksen heller, selv om jeg ikke brydde meg om at han så meg når jeg sov..

[Megana]

Tror dette er helt normalt, jeg har det også slik

Og hvis det ikke blir bedre: Jeg ville aldri i verden gått med på separate soverom... Det er vel nødt til å være samlivsdreper?? Heller sovepiller eller hammer, hehe

[Gjest Gjest_Issy_*]

sammen i 2 år.

Jeg sover lett og har alltid gjort det, kan våkne av den minste ting. I starten sov jeg ikke godt med han, men nå har det blitt en vanesak for kroppen antar jeg at det kommer noen hulter og bulter og noe sånt i ny og ne.

Det er vel som folk som flytter i nærheten av en togstasjon sier - Etterhvert "hører" du ikke toget =)

[Gjest Gjest]

Det er vel mer det at de mørke flekkene kom over natta så jeg ikke fikk tid til å venne meg til det gradvis.. rynker kommer jo ikke alle på en gang, og man venner seg til det.. Når man har eksem under øynene og etter en uke får mørke flekker under øynene er det litt mer ekstremt egentlig. Og nei jeg tror ikke han dumper meg om han ser skavankene mine, men jeg er bare sånn at jeg vil se best mulig ut for han, og det er kanskje vanlig at det går over og man begynner å slutte å bry seg om utseendet etterhvert, samtidig som man blir mindre mystiske for hverandre og romantikken forsvinner. Slik var det med eksen min iallfall, med han brydde jeg meg ikke noe om å gå uten sminke og i lurvete klær foran han. Men vi tok hverandre for gitt og det var ikke noe spenning mellom oss på slutten iallfall. Det er vel kanskje sånn alle forhold ender opp etter noen år.. Uansett, jeg fikk ikke sove sammen med eksen heller, selv om jeg ikke brydde meg om at han så meg når jeg sov..

Angående det å miste mystikken og romantikken i et forhold, jeg ville heller si at når man HVER dag pynter og sminker seg for kjæresten, kan dette også bli tatt for gitt. Hvis du en gang i blant lar fasaden falle og rett og slett er som du egentlig er, kan dette også sette fart på forholdet. Eller om du nå en gang i blant pynter og ordner deg litt "ekstra" for kjæresten, så kan dette også holde romantikken i gang. Men det er nå bare min mening da.

[Gjest ballegurk]

Tror dette er helt normalt, jeg har det også slik

Og hvis det ikke blir bedre: Jeg ville aldri i verden gått med på separate soverom... Det er vel nødt til å være samlivsdreper?? Heller sovepiller eller hammer, hehe

Nææ, man kysser hverandre god natt, skrur av lyset og tasser inn på hvert sitt soverom. Om morgenen kan man tumle inn i senga og koose masse!

[Vera Vinge]

Selv om jeg alltid har godt soverhjerte husker jeg også at jeg sov dårligere i begynnelsen av forholdet. Men det gikk seg veldig fint til da vi flyttet sammen og sov sammen hver natt. Før det sov vi noen ganger sammen, andre ganger ikke, og det ble ikke lett å venne seg til å ha en annen varm, pustende person ved siden av meg.

Men jeg er fortsatt avhengig av å ligge så langt unna ham som mulig i senga. Han derimot, skulle vel gjerne sett at vi lå omslynget hele natta. Men han har lært å sette pris på en uthvilt kjæreste.

[Gjest Gjest]

Jeg vil slå et slag for separate soverom når det er sånn. Jeg har alltid sovet veldig lett. Eksen vrei seg og snorket HØYT og det forringet min søvnkvalitet. I tillegg hadde jeg mine issues (kraftig tinnitus) som gjorde at det kunne ta evigheter før jeg sovnet.

Vi løste det sånn at jeg lå hos han inntil han hadde sovnet, og deretter tuslet jeg inn på mitt eget soverom med katta og en god bok. Fantastisk løsning!

Det er ikke noen annenrangs ordning, og behøver slett ikke bety at det er noe "feil" i forholdet, slik mange har lett for å tenke. Min tante og onkel har hatt separate soverom i 40 år, og er verdens lykkeligste par. Som min tante sa: "Det må være en menneskerett å få sove alene."

Jeg tror det er mange fler som har det sånn enn vi tror. Ellers er det jo som mange over her sier, en vanesak for de fleste. Men det gjelder altså ikke alle.

Aurora M. som har glemt å logge inn.

[Gjest Guess]

Har også litt variabel søvnkvalitet når jeg sover sammen med typen, er blitt bedre nå da.. er bare snorkinga som er litt PAIN til tider!

i begynnelsen var det helt ekstremt, men jeg tror jeg var så spenst og forelsket at jeg ikke klarte å roe meg ned for å sove.. selv om jeg holdt på å dø av trøtthet... han er også en sånn holderundt type, som er koselig, men han sovner jo på to sekunder så da må jeg til i full akrobatikk for å komme meg ut og snu på han, hva man ikke gjør for sin kjære.... snorking i øret er ukult...

[Rexina]

Uff, så kjedelig.

Er helt omvendt jeg:( Er singel og har vært det i flere år, og sliter fryktelig med å sove alene etter at jeg sluttet på folkehøgskole.

Har alltid vært plaget med snorking, men nå føler jeg meg nesten litt ensom om det er helt stille når jeg skal sove. Sluttet på folkehøsgkolen i mai og sliter enda litt..

Sov over hos en kompis i helga og han holdt rundt meg og snorket meg inn i øret og gjett hva? Jeg har ikke sovet så godt på flere mnd:P

Men hadde ønsket at jeg kunne sove sammen med noen hver natt da:)