hvordan få kontakt med hjelperne sine?

[*Lavendel*]

Jeg kunne trengt noen hjelpere nå. Tror mine har forlatt meg. Sambo må ha noen som hjelper han litt for ting går seg alltid til. Det gjør de aldri for meg

Jeg har sett en mann en gang og jeg lurer på om det kan være hjelperen min, men nå må det i så fall være leeeeenge siden han har besøkt meg... :blunke:

Forresten så så jeg ham like før vi tok en viktig beslutning om vi skulle flytte eller ikke (snakk om en strekning på 120 mil....)

[Atmi]

Så hva skal vi andre gjøre da, vi som har lyst å vite hvem dette er Atmi?

Du er jo 'heldig' siden du har sett hvem dette er....men ikke jeg. Har ingen intensjoner om å plage de. (mine hjelpere - og det burde de også vite - siden de er mine hjelpere) Jeg vil bare vite hvem det er....kan nesten snu det på hodet å si at jeg synes det er frekt at mine ikke har latt meg se hvem de er....

=/

Jeg har aldri påkalt noen hjelpere. Jeg driver med en del meditasjon og healing, dette gjør vel at jeg er åpen mye av tiden. Men hjelperene har kommet til meg, ofte i drømmer, andre ganger så jeg har sett dem i rommet eller at jeg har hørt stemmer si navnet mitt - derfor jeg vet at det var en damestemme bla. Det er ikke slik at de kommer helt tydelig, mange ganger har jeg trodd det var jeg som hørte feil eller bare drømte inntill det har vist seg å være en sann beskjed.

Derfor tror jeg at hjelperne kommer når vi trenger dem. Noen ganger merker du dem ikke, andre ganger gjør du det.

[Gjest gjest1]

Hmmm.. jeg vet ikke hvemjeg har, men at det er en eller flere der, det er jeg sikker på. Jeg får alltid hjelp av dem dersom det er noe jeg har mistet eller forlagt her hjemme. Når jeg har lett og lett og lett og ikke kan finne det jeg leter etter, så slår det meg at jeg må sette meg ned og be om hjelp. Så da tar jeg noen sekunder hvor jeg rett og slett ber dem om å fortelle meg hvor jeg skal finne tingen. Noen ganger synes jeg svaret - som bare dukker opp som en ide i hodet mitt da - virker helt totalt usannsynlig, og noen ganger så usannsynlig at jeg nesten ikke gidder å sjekke engang, men jeg finner det på det stedet jeg får beskjed om. Innmari rart.

Nå har jeg mistet mobilen min for et par måneder siden, her i huset, men den finner jeg faktisk ikke igjen uansett hvor mye jeg ber om hjelp, men intuisjonen min forteller meg at noen rett og slett har tatt den. Har tre tenåringer i huset (vel, den eldste er tjueto, men allikevel), og når det ligger en 3330 fremme så kan kanskje fristelsen være stor for enkelte, selv om jeg egentlig nekter å tro at noen av dem har gjort det. Men det kan jo være at noen som ikke er faste gjester her i huset, kan ha gjort det da... men hvem får jeg vel aldri vite...

[*Lavendel*]

Blir nesten litt misunnelig jeg på alle som får hjelp av hjelperne sine. Jeg vil også ha sånne..... :-?

[Gjest gjest1]

De er nok der Lavendel, men kanskje du sliter for mye til å legge merke til dem vet du

klem til deg

[*Lavendel*]

Hadde bare vært så fint dersom de kunne gi meg et bittelite vink, bare sånn at jeg vet at de er der....

[Gjest lekebøll]

Hadde bare vært så fint dersom de kunne gi meg et bittelite vink, bare sånn at jeg vet at de er der....

Hvorfor skal du vite at de er der, egentlig?

[Rapitap]

Ett mulig svar til det Lekebøll kan være at man muligens kan lære seg selv bedre å kjenne gjennom sine hjelpere. Be dem hjelpe deg slik at du kan hjelpe deg selv?

=)

Og ved å vite hvem og hvor mange du har, så kan du gjerne nå dem bedre? Litt vanskelig å snakke til en hund f.eks.?

[Gjest lekebøll]

Vel, tanken min:

kanskje ikke det er meningen at vi skal styre alt?

Jeg har aldri engasjert meg når det gjelder dette temaet, men holder jo muligheten åpen.

Men hvorfor skal vi påvirke - er ikke det litt av poenget at de skal gjøre selv - tror du virkelig at de trenger vår oppfordring?

(... var altså tanken.)

[Rapitap]

Men steber ikke alle etter å bli ett bedre menneske?

[*Lavendel*]

Hadde bare vært finit å vite at noe "dytter" meg i riktig retning avogtil....

...ikke minst hadde det jo vært gøy for engangs skyld at ting gikk litt min vei.... er ikke noe mer komplisert enn det, og som Anafugia skriver, kanskje jeg gjennom dem kan hjelpe meg selv??

[Sisilie]

-For meg er det nok å vite at de er der.-Som nevnt har jeg to hjelpere.

Det eksemplet som var nevnt her tidligere er ganske typisk- dette med at man er i en fortvilet situasjon, tror man, og så er hjelpen like om hjørnet. Penger foreksempel. (nå snakker jeg ikke om å vinne i Lotto o.l.)

Igår hadde jeg et praktisk problem som jeg ikke så løsning på- lå og vrei meg og sov lite. -Idag løste dette seg omtrent av seg selv- helt utrolig hvordan løsningene kan ligge foran føttene på deg........og mange ganger legger ting seg til rette for deg, uten at du har lagt en pinne i kryss.

Det betyr ikke at man skal lene seg tilbake og tro at alt ordner seg som ingenting- men du skal gjøre ditt beste, og så får du hjelp med den siste biten, om det butter imot.

[Gjest lekebøll]

Men steber ikke alle etter å bli ett bedre menneske?

Nei, det gjør ikke alle, men jeg skjønner hva du mener.

Poenget mitt her er at dette kanskje ikke er den beste måten å bli et bedre menneske på.

Men da må jeg først ha litt def'er her:

- hva tror dere hjelperne er der for?

- i hvilke situasjoner skal de hjelpe?

- hvorfor tror dere de er der?

*Lavendel*;

Ja - det skjønner jeg - at du vil ha noen til en "dytt" - men tror du du trenger å hjelpe hjelperne til å hjelpe deg..?

[Gjest Anonymous]

*Lavendel*;

Ja - det skjønner jeg - at du vil ha noen til en "dytt" - men tror du du trenger å hjelpe hjelperne til å hjelpe deg..?  

Nei, ikke nødvendigvis, men når man sitter skikkelig fast i gjørma, ville det vært utrolig deilig å vite at det faktisk er noen som viser vei. Det jeg mente var at dersom jeg vet/føler at noen er der ville det vært lettere for meg å komme meg videre. Nå står jeg fast!

[Gjest lekebøll]

Nei, ikke nødvendigvis, men når man sitter skikkelig fast i gjørma, ville det vært utrolig deilig å vite at det faktisk er noen som viser vei.

Tror du på en Gud/høyere kraft/etc.?

[*Lavendel*]

Det var meg som var Gjest over her...

Nei, jeg gjør vel i grunn ikke det. Kan ikk helt skjønne disse folka som går i kirken og påkaller en Gud, hvem er denne guden? Hvem som helst kunne jo skrevet bibelen f.eks. Eller....

[Gjest lekebøll]

Skjønte det.

Jeg tror kanskje du kunne hatt nytte av å tenkt litt over akkurat hva du mener om denne "Gud" - en høyere kraft har ingenting med kristendom å gjøre.

Tro er ikke det samme som religion.

Jeg har hva du leter etter i hjelperne dine, i troen min (og nei - jeg tilhører ingen religion).

[*Lavendel*]

Nei, det er jo forsåvidt greit at Gud og en høyere kraft ikke har noe med hverandre å gjøre, selv om det er assosiasjoner jeg tror folk flest gjør.

Nei, helt sikkert, jeg tror IKKE på Gud. Tror jeg på en høyere makt? Kommer ann på, hva er en høyere makt? Er det noe over oss, styrer den oss, leder den menneskene...Eller er det faktisk ingenting rundt oss???

Jeg har hva du leter etter i hjelperne dine, i troen min (og nei - jeg tilhører ingen religion).

Hva mener du?

[Gjest lekebøll]

Du sier du ikke tror på Gud. Det er fordi du har èn definisjon på Gud, og tror det betyr at du må være kristen.

"Gud" er bare et navn på en høyere kraft - for meg (og en del andre).

Poenget mitt: jeg tror at det finnes noe høyere enn meg selv.

Dermed vet jeg at det er noe som leder meg - det er det du leter etter i hjelperne dine, er det ikke?

Eller tror du at hjelperne er helt selvstendige, bare plutselig er der - hva er bakgrunnen?

Har du tenkt på alle faktorer rundt - hvordan klarer du å tro på hjelpere, dersom du ikke tror på Gud/en høyere kraft?

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri fått "bekreftet" fra noen at jeg har en hjelper, men jeg er åpen for det meste så hvorfor ikke? I følge Sandemo har kvinner menn som hjelpere, og menn har kvinner. Tenk å ha en utenomjordisk, mystisk mann ved sin side...    8)

Jeg har fått beskjed av en som driver med dette at jeg har både kvinner og menn som hjelpere, den ene var en liten spretten mann