Babyer som går tidlig!

[Gjest Gjest_Therese_*]

Jeg har lest flere steder her på KG om babyer som går tidlig. Enkelte sier at barna gikk når de feks var 9 måneder. For meg betydde det at barna mine gikk når de kunne forflytte seg selv, altså ikke når de tok to steg mellom sofaen og mamma. Eller gikk rundt sofabordet for den saks skyld. Så litt ulike tolkninger er det nok. Ikke det at jeg tviler så sterkt på at noen går veldig tidlig, men jeg lurer altså på hva verdensrekorden er.

Er det noen som aner?

[thapara]

Vet ikke hva rekorden er, men vi har hatt babyer på 8 mnd som har forflyttet seg helt selv i bhg. Ganske vanlig å gå (forflytte seg) når man er ni mnd..

[GlaJenta88]

Jeg tar "å gå" som å forflytte seg på to ben på egenhånd. Jeg gikk på ettårsdagen min, mens min bror var mer urolig helt fra starten og gikk ved 10mnders alder. Vi krabbet og forflyttet oss jo lenge før dette. Har venninner som har barn som gikk veldig tidlig, allerede ved 8 måneders alder!

Veit forøvrig ikke helt hva verdensrekorden er

Edit: Skriveleif

Endret 3. februar 2009 av GlaJenta88

[la Flaca]

Kan tenke med at noen barn er i stand til å gå litt i 6 mndrs. alderen.

[Gjest imli]

Jeg ville vel kalt det at ungen begynte å gå når h*n tok sine første skritt. men det er klart det tar tid fra de første skritta til ungen går stødig og normalt flere meter daglig.

[Gjest Gjest_my_*]

I min slket krabbes det ikke, så tror det er grunnen til at alle går tidlig... 8-9 mnd og jentene før guttene. Vi er ikke en spesiell atletisk familie eller noe, så da må det sikkert være noen som går mye tidligere...

... blir mer ovreasket over folk som skriver at de snakket rent når de var ett år... DET har jeg tilgode å høre!

[Gjest Gjest]

jeg var prematur (7 uker), og begynte å løpe når jeg var 10 måneder. Krøp aldri, og løp før jeg gikk. Klarte ikke å stoppe, så jeg løp til jeg falt. En dag slo jeg hodet og sluttet å løpe til jeg fikk en innehjelm. Da begynte jeg å gå.

[Gjest Gjest_Lene_*]

Jeg gikk visst da jeg var sju og en halv måned...

[Gjest antigartner]

... blir mer ovreasket over folk som skriver at de snakket rent når de var ett år... DET har jeg tilgode å høre!

Jeg er blitt fortalt at jeg gjorde det. Dette husker jeg naturlig nok ikke selv, men jeg snakket visstnok helt rent og i setninger før jeg lærte å gå ordentlig.

[Gjest Miley]

Jeg er blitt fortalt at jeg gjorde det. Dette husker jeg naturlig nok ikke selv, men jeg snakket visstnok helt rent og i setninger før jeg lærte å gå ordentlig.

Her tror jeg det er forskjell på om det er foreldre som sier det og andre (nå tenker jeg ikke nødvendigvis på antigartner her, men generelt).

Jeg har hørt foreldre si at ungen snakker i setninger og sier så utrolig mange ord, men det ungen sier er dabbi dabb og så oversetter foreldrene det til pannekaker med sukker. Greit at det er det ungen mener, men noen foreldre mener de har små mirakler av den grunn, jeg er ikke helt enig.

Min venninnes datter snakker vist helt utrolig mye, og sier såå mange ord. Synd det bare er foreldrene som klarer tyde bablingen

[Gjest antigartner]

Her tror jeg det er forskjell på om det er foreldre som sier det og andre (nå tenker jeg ikke nødvendigvis på antigartner her, men generelt).

Jeg har hørt foreldre si at ungen snakker i setninger og sier så utrolig mange ord, men det ungen sier er dabbi dabb og så oversetter foreldrene det til pannekaker med sukker. Greit at det er det ungen mener, men noen foreldre mener de har små mirakler av den grunn, jeg er ikke helt enig.

Min venninnes datter snakker vist helt utrolig mye, og sier såå mange ord. Synd det bare er foreldrene som klarer tyde bablingen

He he! Ja, de fleste barn er jo verdens åttende underverk i sine foreldres øyne.

Det gjelder nok både foreldrenes syn på om barnet "kan å snakke" og om barnet "kan å gå".

I mitt "snakketilfelle", så har jeg blitt fortalt av andre enn mine foreldre at de ble lettere forundret over den lille klumpen som satt på gulvet og pratet i veg med tydelig diksjon, men som slett ikke var istand til å komme gående mot dem.

Er det forresten slik at de som går veldig tidlig lærer å snakke sent (og motsatt)?

Eller er det vanligst at de som er tidlig ute like gjerne er tidlig ute med begge deler?

Endret 3. februar 2009 av antigartner

[Gjest Gjest]

Eller de ungene som slutter med bleia kjempetidlig, men mamma og pappa løper etter og sette ungen på do med jevne mellomrom...

Da er de ikke tørre etter min mening. De rekker bare ikke å tisse i buksa for foreldrene ordner opp før den tid...

[Gjest Gjest]

Ett av barna mine gikk to meter 10mnd og en uke gml. Fra nå av kunne h#n gå 1 m, stoppe opp, snu seg og gå tilbake.

Vedr å snakke reint, ett år gml har jeg aldri hørt om noen som gjør. Og jeg har lang fartstid i barnehage, som dagmamma og med egne barn. Men ei lita jente jeg kjenner snakka ganske reint og med bra ordforråd vel 1 1/2 år gml.

[Gjest Gjest]

Er det forresten slik at de som går veldig tidlig lærer å snakke sent (og motsatt)?

Eller er det vanligst at de som er tidlig ute like gjerne er tidlig ute med begge deler?

[Heartbeats]

Eldstemann til meg gikk rundt bordet og rundt andre ting han kunne støtte seg på fra han var 6 1/2 mnd. Men han torde ikke slippe seg før han var 13 mnd, så hver gang folk spør sier jeg at han begynte å gå når han var litt over året.

Mistemann er har nettopp blitt 9 mnd nå, å har ruslet rundt bordet noen uker.

Han virker litt tryggere på å snu seg fra bord til sofa, så tror han slipper seg tidligere enn storebror iallefall

[Gjest Gjest]

Verdensrekorden har en som gikk da hun var 2 måneder gammel.

[Gjest bibelstripp]

jeg var prematur (7 uker), og begynte å løpe når jeg var 10 måneder. Krøp aldri, og løp før jeg gikk. Klarte ikke å stoppe, så jeg løp til jeg falt. En dag slo jeg hodet og sluttet å løpe til jeg fikk en innehjelm. Da begynte jeg å gå.

hehe, synes at jeg ser det

[Gjest Gjest_dilbert_*]

Jeg så en barnelege på tv en gang, det var et sånt utviklingsprogram om barn (sosialkanalen NRK) Og han sa at barn som snakket tidlig gikk senere og motsatt. Rett og slett fordi hjernen bare kunne gjøre en ting om gangen! Enten utvikle talesenteret eller behandle bevegelsessentralen.

Men om forskjellene er så store at man kan merke det ut over de prosentene forskere og vitenskapsfolk opererer med tror jeg neppe. Skjønt det stemte på mine eldste, den største var kjapt avgårde og veldig fysisk av seg. Lillebroren hadde det ikke travelt men snakket rimelig bra før han var to.

Apropo babling som foreldre oversetter, det er jo ikke mindre snakking da, når man skjønner hva ungen sier. Selv om språket som snakkes ikke er oppført i gramatikkboka. Et barn som gjør seg forstått muntlig snakker mener jeg. Enkelte holder jo på sånn hele livet...

[Cata]

Er det forresten slik at de som går veldig tidlig lærer å snakke sent (og motsatt)?

Eller er det vanligst at de som er tidlig ute like gjerne er tidlig ute med begge deler?

Jeg tilhører i allfall første kategori. Etter sigende så snakket jeg også rent da jeg var 1 år.

Kunne vel gå på et vis også da, men ikke mye før. Og jeg var ganske mye over året før jeg gadd gå . I følge min mor insisterte jeg på å sitte i vogn til jeg var 3 - 4 år. Da fikk hun nok av lat unge og fortalte meg at hun ikke kunne trille rundt på "en gammel dame" som meg .

Det funka. Stoltheten overvant latskapen, så jeg avfant meg med å ta beina fatt.

[Gjest juva]

Verdensrekorden har en som gikk da hun var 2 måneder gammel.

HAHA!! Det tror jeg særlig på! 2 mndr gammelt SPEBARN kan jo nesten ikke holde hue oppe liggene en gang!

ALt etter 6 mndr kan jeg tippe.

Ifølge min mor var jeg akkurat litt 8 mndr, da jeg tok mine første skritt uten å holde i noe. Men jeg gikk nok ikke så mange meter kan jeg tro. mine barn var akkurat rundt året.