Hvordan samle mot...

[Strawberrygirl]

Hvordan samle mot til å ende på forholdet?

Jeg er så usikker på forholdet, samtidig som jeg ikke har lyst til å gjøre det slutt. Typen er så snill og god, og det er jo egentlig ikke noe galt..

Men jeg og han har ikke så mye til felles, og vi finner jo aldri på noe sammen. Jeg er lei av at han ALLTID er hjemme, får jo aldri tid for meg selv heller!

Jeg er lei av at han aldri er med meg ut for å treffe vennenen mine. En gang har dette skjedd, og da måtte jeg maaaase leeeenge for det. Er jo ikke noe trivelig at jeg må draaa han med meg ut av leiligheten for å treffe vennenne mine. Jeg trudde egentlig at når man er i forhold vil man jo bli kjent med vennene til kjæresten? Jeg har hele tiden ønsket å bli kjent med hans.. men han er jo knapt med de..

*WRÆÆÆÆL*

og JA, jeg har tatt dette opp med han flere ganger, men det blir jo ikke bedre! Med en gang vi bare har vært i byen å handlet litt, springer han til datan når han kommer hjem, og blir der resten av dagen!

JEg føler jeg bare klager og klager i dette innlegget...men akkuratt nå blir det bare slik...

Så er det sånn da, skal jeg gjøre det slutt? eller prøve å fikse i disse problemene? Vi har vært sammen i litt over to år, og jeg har tatt dette opp med han ihvertfall i ett og et halvt år! Ikke noe har forandret seg.

Det er jo så komplisert å gjøre det slutt også..Hvertfall akkurat nå...Vi har leilighet (leier heldigvis), men ingen har råd til å bo her alene, jeg har kjøleskap og komfyr, men finnes ingen små hybler som leies ut umøblert, vi har bestilt syden tur sammen til sommeren, og flybilletter hjem til mine foreldre i mars (jeg måtte overtale han ganske kraftig for å være med, så syns det blir feil at han ikke skal dra nedover når han har betalt for dem...)

*sukk*

Han merker jo at det er noe også sikkert...ikke har vi hatt sex på tre uker, og jeg blir småirritert bare han åpner munnen for å snakke!! Huff..prøver å ta meg sammen, men det er ikke så lett..

Dere er sikkert lei av alle innlegg som: skal jeg gjøre det slutt? hvordan gjør jeg det slutt? osv osv.

Men måtte bare få ut litt frustrasjon..blir litt lettere da..

[Gjest Gjest]

Hvor lenge har du vurdert seriøst å gjøre det slutt? I ditt tilfelle, der det ikke har skjedd noe "dramatisk", så synes jeg man bør la tanken om å gjøre det slutt være sterkt til stede ganske lenge før man bryter ut. For å være sikker på at det ikke bare er en fase der du er ekstra lei av ulikhetene mellom dere.

Fint at du har snakket med han om det du sliter med, fint at du har gitt han en sjanse til å bli mer deltakende.

[Strawberrygirl]

Jeg har vært inne på tanken veldig lenge.. men husker jeg var på tur en gang i november..og da tenkte jeg hele veien hjem (ca 8 timer!!) på at jeg skulle gjøre det slutt... men når jeg kom hjem, så klarte jeg det bare ikke. Bestemte meg for å se om det bare var en fase, slik du sier, men hvor lenge varer en fase?

Jeg har jo ikke i utganspunktet lyst til å "kaste bort" kjæresten min heller..

[Gjest Leken]

Hvis dere ikke har barn.... Da er det bare å avslutte moroa med en gang. Livet er for kort til å nøye seg med halvveis.

Du finner sikkert en drømmemann rundt neste sving, eller nyt singellivet en stund.

[Gjest Gjest]

Hvis dere ikke har barn.... Da er det bare å avslutte moroa med en gang. Livet er for kort til å nøye seg med halvveis.

Du finner sikkert en drømmemann rundt neste sving, eller nyt singellivet en stund.

Og her har du oppskriften på "hvordan virre rundt fra den ene til den andre som en sommerfugl uten retningssans". At man ikke har barn betyr vel ikke at man bare skal gi opp straks man møter på motgang?

Nå sier jeg ikke at ts gir opp for fort, hun har prøvd å jobbe for forholdet. Men det "Leken" her sier er jo at man ikke skal jobbe for å få et forhold til å fungere. Det er svært umodent tenkt. De aller fleste forhold møter på store utfordringer en eller annen gang. Da er det ganske greit å gidde å anstrenge seg litt for å finne ut om forholdet er liv laga. Om ikke annet så for å øve seg på å kommunisere og mestre utfordringer. Ellers kan det bli svært tunge tak den dagen man faktisk har barn sammen og er vant til å stikke med halen mellom beina straks man møter på problemer.

[Strawberrygirl]

Og her har du oppskriften på "hvordan virre rundt fra den ene til den andre som en sommerfugl uten retningssans". At man ikke har barn betyr vel ikke at man bare skal gi opp straks man møter på motgang?

Nå sier jeg ikke at ts gir opp for fort, hun har prøvd å jobbe for forholdet. Men det "Leken" her sier er jo at man ikke skal jobbe for å få et forhold til å fungere. Det er svært umodent tenkt. De aller fleste forhold møter på store utfordringer en eller annen gang. Da er det ganske greit å gidde å anstrenge seg litt for å finne ut om forholdet er liv laga. Om ikke annet så for å øve seg på å kommunisere og mestre utfordringer. Ellers kan det bli svært tunge tak den dagen man faktisk har barn sammen og er vant til å stikke med halen mellom beina straks man møter på problemer.

Jeg er helt enig i at man skal jobbe for forholdet. Vi har ikke barn, så det er ikke så ukomplisert! Vi hadde et stort ønske om barn en liten periode...men jeg vil plutselig ikke ha barn! jeg er for ung, og vil nyte livet.. det er så mye jeg vil! og føler noen ganger at kjæresten min hindrer meg.. Det er tre års aldersforskjell på oss.. og han nærmer seg jo dit hvor han vil gifte seg osv. (han er 26, jeg 23)

Jeg er ikke klar for det i det hele tatt..jeg mente jeg var klar for det i sommer husker jeg..men nå-NEI! så bare det at jeg ikke kan se for meg at vi gifter oss lenger er jo kanskje et tegn...

Syns det blir urettferdig overfor kjæresten å holde på han også, bare for at jeg skal se om fasen går over...Det kan jo hende..men *sukk* får vel ta det opp med han kanskje... så får vi finne ut av det..

[Gjest Gjest_mann]

Høres ut som at typen trenger en liten oppvekker for å forstå hva som er greia. Han har tydeligvis liten eller ingen erfaring fra forhold fra før ettersom han ikke forstår hvor viktig det er å være sosial sammen som et par. Bare det å være ut av huset er særdeles viktig og også særdeles enkelt å gjøre. Når man er i et forhold så blir det ofte slik at ting stagnerer på denne måten. Det tror jeg skjer de fleste, men man må inngå kompromiss og som oftest er det kvinnene som ofrer mest. Mennene forstår liksom ikke at man ikke kan sitte foran pcen konstant når man er i et forhold. Det sier seg jo egentlig selv, men av en eller annen grunn er det mange menn som ikke forstår dette.

[Gjest Gjest]

Høres ut som at typen trenger en liten oppvekker for å forstå hva som er greia. Han har tydeligvis liten eller ingen erfaring fra forhold fra før ettersom han ikke forstår hvor viktig det er å være sosial sammen som et par. Bare det å være ut av huset er særdeles viktig og også særdeles enkelt å gjøre. Når man er i et forhold så blir det ofte slik at ting stagnerer på denne måten. Det tror jeg skjer de fleste, men man må inngå kompromiss og som oftest er det kvinnene som ofrer mest. Mennene forstår liksom ikke at man ikke kan sitte foran pcen konstant når man er i et forhold. Det sier seg jo egentlig selv, men av en eller annen grunn er det mange menn som ikke forstår dette.

Det er mange kvinner som trives hjemme sammen med partneren sin også. Jeg hadde trives veldig godt med en slik mann som ts beskriver. Jeg hadde ikke trives med en mann som stadig maste om å finne på noe sammen med mange andre.

[Gjest Gjest_mann_*]

Det er mange kvinner som trives hjemme sammen med partneren sin også. Jeg hadde trives veldig godt med en slik mann som ts beskriver. Jeg hadde ikke trives med en mann som stadig maste om å finne på noe sammen med mange andre.

Nå er det jo også meningen at DU skal være med på det! Saken er jo at dersom man blir sittende hver for seg hjemme hver eneste dag, så minster man jo viktig kommunikasjon. Man ender opp som hvert sitt møbel. Noe som ikke akkurat styrker forholdet for å si det sånn.

[Gjest Gjest]

Jeg ANGRER på at jeg brukte store deler av 20-årene på å "jobbe" med forhold som bare ikke var liv laga. Ååå så godt å være singel og nyte livet i noen år! Har ingen ting med å gi opp lett å gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg ANGRER på at jeg brukte store deler av 20-årene på å "jobbe" med forhold som bare ikke var liv laga. Ååå så godt å være singel og nyte livet i noen år! Har ingen ting med å gi opp lett å gjøre.

Det kommer jo an på hvor lenge du brukte på å jobbe med forholdet, og hvor godt du visste at du ville ut.

VET man med sikkerhet at man vil ut er det jo ikke mer å jobbe for, men er man usikker så er det ofte lurt å gi forholdet litt tid. Og hva LITT TID er er jo relativt. Men å la et dårlig forhold hangle og gå i årevis er vel litt drøyt. Men det finnes en mellomting mellom årevis med hangling og å gi opp ved første motstand.

[Gjest Tanita]

Når de riktige følelsene ikke er der og det ikke føles riktig så er det nok best å avslutte og ikke kaste bort mer tid.

[NoAngel]

du brskrev mitt forhold der.. i tillegg jobbet han ikke, fikk ikke inn en kr på 2 år.. noe som kanskje gjorde ennå mer utslaget for at jeg ikke orker mer.. overtid alltid , for å ha råd til alt alene..

men han satt bare der... ingen venner. ingen intr for noe..

vi skulle gifte oss i år. men jeg ga opp. orket ikke mer.

det var rett og slett ikke verdt det lenger.

som deg gikk jeg lenge å tenkte frem og tilbake.. redd for å miste noe jeg kanskje ville ha.

i ettertid vet jeg at det var riktig å gå

[Stillest vann]

Har vært i en situasjon noenlunde lik din i over 2 år nå... og det blir ikke noe lettere med tiden.

Men jeg har ikke bestemt meg for å gå, det er stort sett bare magefølelsen min som sier at dette ikke er liv laga, for min del renner det ikke akkurat over av "rasjonelle" argumenter for å gjøre det slutt.

Det klarnet tankene å fortelle kona hva jeg sliter med. Selv om det er ikke særlig "snilt" å skape usikkerhet ved å fortelle det uten å ha kommet fram til noe, er det heller ikke særlig snilt å en dag bare "logge ut" uten forvarsel, uten at hun har noe hun skulle ha sagt, uten å gi oss sjansen til å finne ut hva som evt. må forandres.

I tillegg var det for min del slik at så lenge jeg holdt grublingen for meg selv, endte det bare med at jeg "gikk i ring" uten å finne ut noe som helst.

Vi får se hvordan det ender...

[Mann_40]

Hvordan samle mot til å ende på forholdet?

Jeg er så usikker på forholdet, samtidig som jeg ikke har lyst til å gjøre det slutt. Typen er så snill og god, og det er jo egentlig ikke noe galt..

Men jeg og han har ikke så mye til felles, og vi finner jo aldri på noe sammen. Jeg er lei av at han ALLTID er hjemme, får jo aldri tid for meg selv heller!

Jeg er lei av at han aldri er med meg ut for å treffe vennenen mine. En gang har dette skjedd, og da måtte jeg maaaase leeeenge for det. Er jo ikke noe trivelig at jeg må draaa han med meg ut av leiligheten for å treffe vennenne mine. Jeg trudde egentlig at når man er i forhold vil man jo bli kjent med vennene til kjæresten? Jeg har hele tiden ønsket å bli kjent med hans.. men han er jo knapt med de..

*WRÆÆÆÆL*

og JA, jeg har tatt dette opp med han flere ganger, men det blir jo ikke bedre! Med en gang vi bare har vært i byen å handlet litt, springer han til datan når han kommer hjem, og blir der resten av dagen!

JEg føler jeg bare klager og klager i dette innlegget...men akkuratt nå blir det bare slik...

Så er det sånn da, skal jeg gjøre det slutt? eller prøve å fikse i disse problemene? Vi har vært sammen i litt over to år, og jeg har tatt dette opp med han ihvertfall i ett og et halvt år! Ikke noe har forandret seg.

Det er jo så komplisert å gjøre det slutt også..Hvertfall akkurat nå...Vi har leilighet (leier heldigvis), men ingen har råd til å bo her alene, jeg har kjøleskap og komfyr, men finnes ingen små hybler som leies ut umøblert, vi har bestilt syden tur sammen til sommeren, og flybilletter hjem til mine foreldre i mars (jeg måtte overtale han ganske kraftig for å være med, så syns det blir feil at han ikke skal dra nedover når han har betalt for dem...)

*sukk*

Han merker jo at det er noe også sikkert...ikke har vi hatt sex på tre uker, og jeg blir småirritert bare han åpner munnen for å snakke!! Huff..prøver å ta meg sammen, men det er ikke så lett..

Dere er sikkert lei av alle innlegg som: skal jeg gjøre det slutt? hvordan gjør jeg det slutt? osv osv.

Men måtte bare få ut litt frustrasjon..blir litt lettere da..

Ja, du må gjøre det slutt.

Hva er vits i og bo med en mann som vil heller klaske på data enn å være med deg? Og tenker jeg ikke å være med deg for å ha sex.

jada, det er bare bra at typen er grei og snill men hva hjelper det når han ikke tenner den gløden i deg som får en kvinne til å holde ut med oss mer enn tre timer i strekk.

Dere har ingen barn, gjeld og greier og er allerede på det nivået hvor dere dårlig sex og er frustrerte. Du fikser lett hybel eller noe og flybilettene kan selges.

Ja, det er stygt å si men det er ikke mye håp for dere to, nei.

Just do it !

[Gjest dalieo]

Høres ut som at typen trenger en liten oppvekker for å forstå hva som er greia. Han har tydeligvis liten eller ingen erfaring fra forhold fra før ettersom han ikke forstår hvor viktig det er å være sosial sammen som et par. Bare det å være ut av huset er særdeles viktig og også særdeles enkelt å gjøre. Når man er i et forhold så blir det ofte slik at ting stagnerer på denne måten. Det tror jeg skjer de fleste, men man må inngå kompromiss og som oftest er det kvinnene som ofrer mest. Mennene forstår liksom ikke at man ikke kan sitte foran pcen konstant når man er i et forhold. Det sier seg jo egentlig selv, men av en eller annen grunn er det mange menn som ikke forstår dette.

Enig i denne. Snakk med han, og fortell han hvor seriøst det er. La han få en sjanse til å skjerpe seg, og se om det blir noe bedre. Forstår at det er kjempevanskelig å gå rundt med tankene om å gjøre det slutt, mens han er glad og fornøyd og aner ingenting

[Cocporn]

Når man først virkelig har tenkt på att tiden og energien din vil komme bedre til nytte andre steder(i ett evt annet forhold) så vil du stadig komme på nye argumenter for å avslutte forholdet så dette vil bare balle på seg tror nå jeg..

Personlig hadde ikke jeg giddet å kaste bort tiden min på ett slikt forhold.

[Strawberrygirl]

Det er så rart..for jeg merket det forrige helg også, da på mandagen var jeg dritt lei og ville bare ut av forholdet.

Nå i dag har vi vært borte fra hverandre en hel dag, og da går det litt bedre, hvertfall i forhold til hva jeg følte til morgnen i dag når jeg skrev innlegget..

Men det er som mange av dere sier at det ikke er noe vits i å komme med unnskyldninger om å bli..jeg er 23 år, og har sex 2 ganger i mnd! og har ingen felles venner med kjæresten min, for han vil aldri finne på noe! Prøver å få han med på kurs. o.l. men neei, det har han ikke tid til! HALLO? han sitter jo bare på pc'n sin, og leser skole en halv time om dagen, er på skolen i to timer, og jobber en dag i uka?

Jeg som trener, er på skolen i fire- fem timer hver dag, leser og har hest, og jobber to-tre dager i uka finner tid til å finne på noe med han. Skjønner at han muligens er lat? og han skjønner ikke at forhold må man jobbe med, de går ikke av seg selv... (Selv om det var noe han snakket om før vi ble sammen!!!)

Det får vel trå til å jeg får snakke med han om det.. bare å finne "det rette" tidspunktet..*sukk*

[Gjest Gjest]

Hei TS

Jeg vil først bare ønske deg masse lykke til, og håper at dere finner ut av noe

Videre vil jeg si at jeg forstår hvordan du føler i forhold til det at han ikke har "tid", ork eller lyst, til å møte vennene dine. Min vil heller ikke. Vi har tatt det opp, og han har fortalt meg at han rett og slett føler seg svært ubekvem blant nye mennesker, kanskje din gjør det også? Min har videre sagt at han skal prøve å bli flinkere, og at han kanskje blir med om vi er færre som skal møtes, hvertfall i første omgang. Kanskje din også heller vil det? Et steg om gangen

Akkurat som det har jeg følt det har vært tiden for å gjøre det slutt, men likevel, tross hans sider jeg misliker, så veier de positive sidene ved han opp. Selv om han ser alt for mye på porno, vil (etter min mening) ha for lite sex med meg, setter sine behov stort sett alltid foran mine, ikke vil møte mine venner, og flere andre ting. Så har han langt flere sider som veier opp for alt dette. Jeg kan være bitrende forbanna på han til tider, og vi kan krangle, han irriterer seg over sider ved meg, og han blir lei. Likevel, likevel er vi FOR glade i hverandre til å kunne gå fra hverandre. Det så langt flere gode ting i forholdet, og de gode tingene er langt oftere enn de negative som dukker opp.

Skal man være i et forhold må man akseptere hverandres svakheter, samtidig som man viser respekt. Man må også velge sine kamper, kan ikke krangle for hver minste ting, og ei heller bør man krangle for mye, jo mer man klarer å diskutere ting i et behersket tonefall hvor man sier det man føler, så blir alt så mye greiere.

Ingen er like, og vi er to i et forhold, for at to mennesker skal fungere sammen - ja, da må man både gi og ta.

Igjen - masse lykke til! Ikke gi opp for lett