kjæresten hadde en tøff oppvekst

[Gjest Gjest_sunny_*]

Endelig hatt en samtale med kjæresten, som jeg har ventet på så innmari lenge. Om forholdet vårt, problemene og årsak til hendelser som oppstår.

Skal prøve å fatte meg i korthet, selv om det kan bli innmari vanskelig..

Vi har vært sammen 4 år. Har en datter på 5 mnd.

Elsker hverandre og er trygge på hverandre. Problemet er hans svingninger i temperamentet, hans usikkerhet og utfallet av dette.

Han kan plutselig slå seg vrang. Bli forbanna av bagateller og da kjefte og smelle på meg og virke truende. For det er meg, hans nærmeste, det går utover. Merker tydelig usikkeheten hans. Jeg har nok noe skyld i enkelte hendelser. Er med på å trigge fram sinne i han. Hører til sjeldenhetene, men er skummelt og skal ikke være sånn. Merker at jeg til tider går på tå for å unngå at det skal "smelle". Kommet for alvor nå etter at vi ble foreldre.

Han er innmari opptatt av status (se bra ut osv.) og opptatt av annerkjennelse fra andre damer. (irriterende igrunnen....).

Jeg ser så tydelig at han også lider under dette, akkurat som jeg - vil så gjerne hjelpe han, da jeg elsker han. Høres kanskje absurd ut men..

Så en spennings serie på tv2 nå og den handlet blandt annet om kvinnemishandlere. Etter det fikk vi, for første gang, snakket skikkelig ut om problemet. Før har vi bare snakket delvis om det. Nå tok jeg problemet ved roten. Spurte han ut om oppveksten hans.

Som jeg trodde. Han har blitt slått av sin far, men også av sin mor (som jeg synes er så hyggelig). Vold var vanlig i hjemmet og styggsnakk og roping til hverandre. Han har vokst opp i et utrygt hjem og aldri følt han har hatt noen å snakke med. Hadde få venner under oppveksten, ville helst være for seg selv. Eneste han var trygg hos var sin bestefar som døde brått altfor tidlig.

Ble en lang samtale og jeg fikk virkelig vondt av han. godt å få snakket ut og kommet til bunns i problemet.

Han skammer seg over oppveksten sin og ikke minst over hvordan han kan finne på være mot meg. Og han er redd for å miste meg og datteren sin. (noe jeg har sagt at kommer til å skje om ikke han endrer seg).

Noen vil kanskje påstå jeg er dum som fortsetter bli hos han etter å ha blitt truet, skjelt ut og kalt stygge ting. Ok, så er jeg kanskje det... Men elsker mannen og er villig til å gi han en sjanse. Til å være en trygghet for han og hjelpe han til å få riktig hjelp.

Han er nemlig innmari god. Både kjæreste og bestevenn..

Tenker ta kontakt med familievernkontoret og be om parterapi timer (gratis) paralelt med at vi kontakter ATV (foreningen alternativ til vold). Der kan han få en å snakke med og samtidig jeg også få hjelp til hvordan gjøre det framover.

Hva tenker dere?

Tips til fortvilet jente`?

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at du er fortvilet! Tips? Veldig positivt at dere vurderer ATV. Eller det burde faktisk være en forutsetning for å fortsette forholdet. Det jeg mener er utrolig viktig er at du forstår at dette er utelukkende hans problem som han selv må velge å rette/rydde opp i. Det er mange som har hatt en vond barndom, men det gir ingen rett til å være slem.

Jeg sier ikke at du er feilfri, men det at du sier du "trigger" hans sinne er urovekkende fordi det kan virke som at du allerede er unnskyldende overfor han. (Om du da ikke virkelig erter han opp med vilje..) Han må selv stå til ansvar for sine handlinger og konsekvensen av dem.

Mitt beste råd imidlertid, er at du må ta vare på DEG selv og barnet ditt/deres! Virkelig ta vare på! Du er den viktigste i ditt liv uansett. Barnet ditt nyter ikke godt av deg om ikke du bryr deg om deg!

Lykke til!