Venninnes oppførsel

[Gjest MaryMary]

Hei!

Har ei venninne som er søt, utrolig snill, sjenerøs og rett og slett god. Hun har et stort hjerte og en varm personlighet.

Hun har dessverre blitt utnyttet pga denne snillheta, som noen ganger er betegnet som naivitet. Gutter har vært utro, lekt med henne, såret henne, lurt henne osv.

Jeg er den beskyttende venninna fordi jeg er mer kritisk, bruker god tid på å bli kjent med folks intensjoner, mens hun er mer opptatt av å forelske seg enn å være forsiktig med hjertet sitt.

Det siste året har hun blitt mye sterkere og vært veldig flink til å passe på seg selv. Jeg føler også at jeg ikke har vært såå veiledende som før, noe som er godt for meg for jeg får brukt tid på meg selv.

I høst møtte hun en gutt som var stikk motsatt av de hun hadde møtt før. Han var åpen, pratsom, følsom, seriøs, kjekk. Han ga henne masse oppmerksomhet (som hun trenger) og var veldig gentleman mot henne. De datet noen uker, så dumpa hun han. Han ble overrasket for han så for seg et seriøst forhold med henne.

Hun fikk vel kalde føtter, for hun ga uttrykk for at hun likte han. Jeg forstår henne. Men jeg mistenker at det var et rykte og en annen gutt som fikk henne til å dumpe henne. Og denne andre gutten, utnytta henne bare. Så nesten 2 mndr etterpå bestemmer hun seg for å prøve igjen med "eksen". Jeg forklarte henne at hun ikke kan gjøre det hvis hun ikke var helt seriøs for han trengte ikke å gå gjennom noe drit med henne igjen. Hun var helt sikker, det var han hun ville ha, hun skulle legge seg flat, fortjene han og bli sammen med han. Hun møtte han, ba om en ny sjanse, han fikk sjokk og trengte litt tid for å tenke. Forståelig. Han skulle også være bortreist en stund, noe som var bra for begge.

I løpet av den tiden han har vært borte, så har hun hatt kontakt med 2 andre gutter. Den ene møtte hun på byen, han var søt, og hun kunne tenkt seg å date han. Men jeg fikk henne på en måte til å tenke på stakkaren som fikk en bombe før han reiste, så hun har på en måte begrenset kontakten med han.

Men plutselig forteller hun meg at hun møter en annen gutt. De sees så å si hver dag, sender meldinger med hverandre dagen lang hver dag. Hun er alltid hjemme hos han, de ser på film, spiser sammen. Han henter henne her og der, hun besøker han på jobben osv. Dette har pågått mens han første har vært bortreist.

Nå tror jeg at han er tilbake og skal vel møte venninna mi snart for å si hva han har bestemt seg for. Men akkurat nå, mens jeg skriver, er hun ute med han andre gutten ford han knipset og sa at han skulle ut og spise og hun kunne være med.

Jeg sitter her og føler virkelig med gutten hun dumpa, han er veldig snill og var god mot henne, noe hun trengte. Ikke misforstå, han hun er ute med nå er også snill og jeg har ingenting mot han. Hadde hun møtt han under andre omstendigheter hadde jeg støttet det 100%, men føler nå at dette er så galt. Jeg kjenner henne såpass at jeg vet at om dette går galt, så kommer hun til å trygle om min hjelp til å fikse det. Men jeg syns ikke hun fortjener min hjelp når vi har gått gjennom utrolig mye sammen i form av selvutvikling.

Hva mener dere om hennes oppførsel?