Hva er han - date eller kun en elsker?

[Gjest Gjest]

Vi traff hverandre for 3 måneder siden. Vi fikk umiddelbart god kjemi. Han fortalte så at han er separert og har vært det i snart et år og de har to barn (ganske små). De skal bo hos moren og han har flyttet til en annen by - der vi møttes.

Han har nevnt at han kunne tenke seg å bo i byen jeg bor i et par år så får han se hva som skjer. Han har fått seg bra jobb og vil ikke tilbake til "sin by" med det første.

Vi ringes av og til og jeg har overnattet hos ham x antall ganger. Vi har vært på kino, ute og spist, pratet en god del og jeg har sett mange bra sider ved ham-pluss et par ikke så bra (som vi alle har).

Han er ikke så verbal mht komplimenter. Jeg gir men får få tilbake.

Han er heller ikke så varm og kjærlig...under sex, JA det er han, men ikke i det små i det daglige.

Hvordan vite hvor dette bærer hen? Er han noe å gå videre med? Er han kun en som vil ha sex og ikke noe mer? Kunne han tenke seg å date - er det det vi gjør?

?????

[Gjest Gjest]

Vi traff hverandre for 3 måneder siden. Vi fikk umiddelbart god kjemi. Han fortalte så at han er separert og har vært det i snart et år og de har to barn (ganske små). De skal bo hos moren og han har flyttet til en annen by - der vi møttes.

Han har nevnt at han kunne tenke seg å bo i byen jeg bor i et par år så får han se hva som skjer. Han har fått seg bra jobb og vil ikke tilbake til "sin by" med det første.

Vi ringes av og til og jeg har overnattet hos ham x antall ganger. Vi har vært på kino, ute og spist, pratet en god del og jeg har sett mange bra sider ved ham-pluss et par ikke så bra (som vi alle har).

Han er ikke så verbal mht komplimenter. Jeg gir men får få tilbake.

Han er heller ikke så varm og kjærlig...under sex, JA det er han, men ikke i det små i det daglige.

Hvordan vite hvor dette bærer hen? Er han noe å gå videre med? Er han kun en som vil ha sex og ikke noe mer? Kunne han tenke seg å date - er det det vi gjør?

?????

hei. jeg har selv dårlig erfaring med en type som sier at han ikke vil bo det samme stedet hele livet. en jeg var sammen med sa at han ville til hjemstedet sitt etterhvert.. men så sa han senere at han kunne gjerne bli her pga meg.

men så endte det med at han savnet hjemstedet sitt så mye at han ville hjem igjen. det mest bortkasta forholdet jeg har hatt.

så hvis ikke du er villig til å flytte noe sted, kan du like godt avslutte det.

han virker ikke så mye å ta vare på allikevel. når du spør her inne, for da føler du at noe ikke stemmer. og du er usikker..

og han er ikke varm og kjærlig- det er faktisk noe av det viktigste jeg syntes i forholdet. fordi det vil bli en mangelvare etterhvert. det vil være et behov han ikke klarer å tilfredsstille..

jeg kjenner mange venninner som har slike ektefeller, og de irriterer seg grønn over de.. og jeg vil ikke kalde dette gode forhold.

for det er nemlig de få og korte øyeblikkene med berøring i hverdagen som er viktig på langsikt.

kosing og berøring er livsiktig for oss!

tingen her er ikke om han er seriøs eller ikke eller om det kan føre til noe mer. for alle må satse hvis de ønsker noe... vi vet aldri hvor det bærer henner..

men spørsmålet ligger vel heller om du vil satse på han her!

og at du allerede har sett så mye irriterende og lite attraktivt så tidlig... da kan du tenke deg hva som venter....

[Gjest Gjest]

og at du allerede har sett så mye irriterende og lite attraktivt så tidlig... da kan du tenke deg hva som venter....

Vel, jeg tenkte på at han ikke holder hender eller noe når vi går ute sammen. Han er liksom litt fjern av og til. Men samtidig ikke. Han henger seg opp i hvordan ord sies og om det er riktig, fremfor hva som sies. Da kan han ødelegge gleden ved at jeg ville si noe.

Ingen av oss er fra denne byen vi begge nå bor i. Begge har nokplaner omå resie tilbake til hovedstaden etterhvert.

Jeg kunne tenke meg å være mer sammen med ham. Samtidig ser det ut til at jeg liker å planlegge, mens han tar dag for dag.

[Gjest Gjest_trudelutt_*]

Vel, jeg tenkte på at han ikke holder hender eller noe når vi går ute sammen. Han er liksom litt fjern av og til. Men samtidig ikke. Han henger seg opp i hvordan ord sies og om det er riktig, fremfor hva som sies. Da kan han ødelegge gleden ved at jeg ville si noe.

Ingen av oss er fra denne byen vi begge nå bor i. Begge har nokplaner omå resie tilbake til hovedstaden etterhvert.

Jeg kunne tenke meg å være mer sammen med ham. Samtidig ser det ut til at jeg liker å planlegge, mens han tar dag for dag.

Jeg har vært sammen med eksakt samme type mann!!!

Min konklusjon og tolking er (ganske lik den over):

1) Han kan nok være seriøs, og kjempeforelsket, og gjerne ville satse på deg, men han makter ikke å formidle dette slik du ønsker.

2) Han kommer nok ikke til å forandre seg med det første, han er bare sånn, og du må finne ut av om du greier å leve med dette eller ikke. (Sikkert en av grunnene til at X-dama gikk...).

3) Han er antagelig følsom for kritikk og kan trekke seg tilbake i noen dager ved minste antydning eller ved "sutring" fra din side. Det som fungerte best for meg var å for all del ikke hisse meg opp eller bli det minste hysterisk (det gjorde jeg i begynnelsen og da trakk han seg bare tilbake og ble helt fjern) , men bare rolig fortelle ham om ting jeg ønsker mer av/ mindre av, og da skjerpet han seg faktisk litt, og anstrengte seg for å gjøre ting bedre!

Min "Mann" har jeg fortsatt et slags forhold til, men det har vært mye frem og tilbake i et par år. Jeg skjønte etterhvert at han også var like stormende forelsket som jeg var (etter ca 6 mnd), og slo meg til ro med det, og sluttet å ta meg nær av det at han ikke var så flink med allting. Han var tross alt flink med mye annet (bla en god elsker, en god kokk, en god lytter, en behagelig rolig personlighet, ikke skrytete, seriøs med jobb men flink til å ta seg fri når han hadde fri, samme interesser og behov som meg (unntatt berøring, men det løste jeg ved å kose ekstra mye med ham i stedet, og det gav meg selv en deilig følelse, og han likte det jo!)).

Hvis du fortsatt vil "bli bedre kjent" med din venn og føler han er verd det (jeg bare måtte ha mer av min mann, klarte ikke å la ham gå fordi han var litt fjern), så får du bare gjøre det og for all del ikke bli trist og lei deg for at han ikke gjør alt du ønsker. Man må velge, ingen er 100% perfekt.

Men dersom du føler at du kan klare deg godt uten ham, så gå nå før det har gått for lang tid. Du kan dessuten bli forbauset over at han kanskje er mer følsom enn du tror!!! (Og mer enn han selv er klar over!).

Lykke til!

[Gjest Gjest_trudelutt_*]

Vel, jeg tenkte på at han ikke holder hender eller noe når vi går ute sammen. Han er liksom litt fjern av og til. Men samtidig ikke. Han henger seg opp i hvordan ord sies og om det er riktig, fremfor hva som sies. Da kan han ødelegge gleden ved at jeg ville si noe.

Ingen av oss er fra denne byen vi begge nå bor i. Begge har nokplaner omå resie tilbake til hovedstaden etterhvert.

Jeg kunne tenke meg å være mer sammen med ham. Samtidig ser det ut til at jeg liker å planlegge, mens han tar dag for dag.

Det å ta dag for dag, eksakt sånn var min også, og det var noe av det jeg irriterte meg mest over! Inntil jeg fant ut at han jo egentlig alltid helst ville omgås meg på fritiden, men han likte rett og slett ikke langtidsplanlegging når det gjaldt følelses relaterte greier tror jeg (?). Og så var han flink til å sette barna sine mye i fokus. Annet kunne han jo planlegge, men han hadde ikke SÅ mye annet da (unntatt barna hans). Jeg tror kanskje disse mennene har problemer med seg selv, litt depresjon eller en eller annen lidelse, slik at de blir redde for å planlegge for mye siden de ikke alltid vet hvordan de vil føle seg den og den dagen. Litt sånn prestasjons angst eller noe. Ikke vet jeg, vanskelig for oss andre å forstå.

Ja, det var alt!

[Gjest ts]

Takk for gode innspill! :-)

Jeg vil gjerne bli mer kjent med ham. Og...han er god i sengen, der kan det bli samspill. Det er et stort pluss.

[Gjest Gjest_trudelutt_*]

Takk for gode innspill! :-)

Jeg vil gjerne bli mer kjent med ham. Og...han er god i sengen, der kan det bli samspill. Det er et stort pluss.

Da synes jeg du skal gi ham et par måneder til. Han er nok av den usikre typen, som min var, og klarer ikke å vise og gi 100% på sin litt klønete måte før han er helt sikker på at du er 100% hans. For min tok det som sagt 6 mnd før jeg var overbevist om at han var like forelsket som jeg (og han hadde nok vært det hele tiden, jeg klarte bare ikke å lese ham da). PS: Og han har egentlig aldri sagt det med særlig mange eller store ord, det er ikke hans måte (dessverre men men...) jeg bare vet det.

Lykke til!

[Mariehønen]

Jeg ville ikke blitt sammen med en som har barn fra før... Men det kommer jo an på hvor gammel du er selv.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Jeg ville ikke blitt sammen med en som har barn fra før... Men det kommer jo an på hvor gammel du er selv.

Jaa... her er alder vesentlig. Hvis du har dette synspunktet når du har passert 40 forblir du nok alene er jeg redd !!!

[Gjest Gjest]

her tar du virkelig et sjansespill. han er kun separert. og det har gått så kort tid.. det kan hende han er slik "fjern" pågrunn av at han savner eller tenker på eks kona.

og nei, det holder ikke å si " han sier at han ikke savner henne.. blablabla..."

hvis han snakker endel om eksen, og misstenker du ugler i mosen at han ikke er over henne. ja da bør du ihvertfall flykte!

men uannsett er det tidlig, ikke minst for barna. du bør ligge lavt i terrenget..