Kjæresten min har X-dama boende hos seg!

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Først:

Vi har vært sammen 1 år og har begge barn,

men har aldri bodd sammen (ennå).

X-kona hadde vært mange år ute av bildet, de snakket knapt sammen, men hun har nå flyttet inn i et gjesteværelse i hans leilighet, pga problemer med barna.

Jeg følte veldig forståelse for dette, siden jeg har barn selv, og tror heller ikke

dette er snakk om å gjenoppta forholdet fra deres side. Jeg har truffet X-dama,

og hun var veldig grei og hyggelig. Så jeg tenke og sa at dette får vi bare løse best mulig og respektere hverandre best vi kan, i den perioden det gjelder.

Nå:

Kjæresten min har begynt å oppføre seg annerledes fra første dag hun flyttet inn, og vil helst ikke at jeg og X-dama treffes så mye.

Dette har resultert i at de omgås MER enn det han og jeg gjør,

og jeg må finne meg i å komme når hun ikke er der, eller "snike" meg inn usett for at hun ikke skal bli sjalu!!!

Nå har jeg satt foten ned og sagt at dette går ikke, planen var at vi alle skulle respektere hverandre og gjøre dette for barnas skyld.

Men her står jeg tilbake med: "hvafornoe"?

Hans reaksjon var at jeg ikke skulle være urolig, jeg var fortsatt kjæresten hans. Men det fungerer jo ikke, sier jeg, for vi ses jo nesten aldri mer!

Jeg tror han er redd for at hun og jeg skal bli "for godt kjent" samtidig som han er redd for hennes makt i forhold til barna.

Men dette går jo ikke an?

Hva skal jeg gjøre?

[Pjukset]

Uansett årsak, jeg hadde hatt store problemer hvis typen min skulle hatt eksen sin boende hos seg. Jeg forstår det er i forbindelse med barna, men det spiller ingen rolle. Hvor lenge skal hun bo der, og hva slags problemer er det egentlig som tilsier at hun MÅ bo der? Som regel har man andre alternativ, og jeg skulle virkelig satt ned foten hvis eksen til typen min plutselig skulle bo hos han når han er i et annet forhold.

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Uansett årsak, jeg hadde hatt store problemer hvis typen min skulle hatt eksen sin boende hos seg. Jeg forstår det er i forbindelse med barna, men det spiller ingen rolle. Hvor lenge skal hun bo der, og hva slags problemer er det egentlig som tilsier at hun MÅ bo der? Som regel har man andre alternativ, og jeg skulle virkelig satt ned foten hvis eksen til typen min plutselig skulle bo hos han når han er i et annet forhold.

Ja, ikke sant?

Og jeg synes jeg har prøvd å være forstående, ved å akseptere det i første omgang. Og jeg ser jo at barna har fått det bedre! (Alltids noe!).

Men når det går ut over "vårt" forhold på den måten, at hans X skal

tas hensyn til først hele tiden, og JEG må tilpasse meg og SNIKE rundt.

Det er jo helt sprøtt!

Kjæresten min mener at jeg bare må forstå det og akseptere det, og han gjør ikke noe "mer" for å underlette for meg. Jeg tror det er snakk go et halvår maks, men det vet man jo ikke.

Til sommeren var jo planen at vi skulle flytte sammen....

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Mine eneste løsninger på problemet akkurat nå, som jeg vil foreslå for ham er:

1) At vi får annenhver helg hver.

Eller...

2) At vi tar en pause fra allting nå, og prøver igjen når alt er "normalt" igjen.

Jeg klarer nemlig ikke å ha noen "normale" kjæreste følelser for ham akkurat nå når ting er så rart. Og jeg synes ikke at det kan kreves av meg at jeg skal klare å ha det heller. Jeg har liksom pakket følelsene mine unna, og føler ikke noe for ham akkurat nå, sikkert for å beskytte meg selv...

[Pjukset]

Jeg hadde som sagt satt ned foten og sagt som sant er, at situasjonen ødelegger forholdet deres. Hvis han ikke tar hensyn til det, og setter eksen sin før dere/deg, så hadde jeg endt forholdet.

Selvsagt har barna det best når mamma og pappa bor sammen (med mindre de slår ihjel hverandre), men utrolig nok så klarer de seg helt fint når situasjonen er annerledes også. Hvorfor må DU ta hensyn til henne når situasjonen egentlig burde vært omvendt?

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Jeg hadde som sagt satt ned foten og sagt som sant er, at situasjonen ødelegger forholdet deres. Hvis han ikke tar hensyn til det, og setter eksen sin før dere/deg, så hadde jeg endt forholdet.

Selvsagt har barna det best når mamma og pappa bor sammen (med mindre de slår ihjel hverandre), men utrolig nok så klarer de seg helt fint når situasjonen er annerledes også. Hvorfor må DU ta hensyn til henne når situasjonen egentlig burde vært omvendt?

Sukk, sikkert fordi han ikke tør å konfrontere X-dama, og at han er elendig på å kommunisere. De hadde store problemer før, med allting, som gikk utover barna veldig mye faktisk. Dette er nok indirekte årsak til problemene med barna i dag. Og så har jeg alltid vært så snill pg forståelsesfull at han tar sjansen...

Jeg får gi ham en sjanse, ved å foreslå det jeg skrev over.

Ellers går det jo ikke. Vi har jo ikke noe forhold å snakke om nå.

Ikke et forhold som gir gode følelser av gjensidig kjærlighet og forståelse i hvert fall (slik det har vært til nå), selv om vi jo treffes i blant.

[Pjukset]

Det blir ihvertfall ingen endringer så lenge du jatter med og er forståelsesfull. Det er bra å være forståelsesfull, men alt har sin grense. Går du på kompromiss med deg selv over lengre tid, så blir du bare dønn ulykkelig.

[trønderrock]

Hvor gamle er barna hans?

Jeg klarer ikk eå se for meg hvilke problemer de kan ha med barna som skal bli bedre av at mor flytter inn til far for en stund, for så å gå gjennom en ny oppriving når de flytter fra hverandre igjen? I tillegg skal barna forholde seg til at pappa har en annen kjæreste, hvis det fortsatt virker slik for barna hans etter som du aldri er til stede lenger.... Kanskje får barna falske forhåpninger om at mamma og pappa skal bli sammen igjen... Men når alt begynner å bli bra, blir det et nytt "brudd", og så kommer du inn i bildet igjen.. Hva gjør det med ditt forhold til hans barn? Det bør jo være bra hvis dere skal flytte sammen...

Nei, dette kan ikke være lett for deg, og jeg skjønner godt at du reagerer. Men du bør kanskje ta opp med kjæresten din at dette kanskje ikke er det beste for barna hans heller?

[Pjukset]

Hvor gamle er barna hans?

Jeg klarer ikk eå se for meg hvilke problemer de kan ha med barna som skal bli bedre av at mor flytter inn til far for en stund, for så å gå gjennom en ny oppriving når de flytter fra hverandre igjen? I tillegg skal barna forholde seg til at pappa har en annen kjæreste, hvis det fortsatt virker slik for barna hans etter som du aldri er til stede lenger.... Kanskje får barna falske forhåpninger om at mamma og pappa skal bli sammen igjen... Men når alt begynner å bli bra, blir det et nytt "brudd", og så kommer du inn i bildet igjen.. Hva gjør det med ditt forhold til hans barn? Det bør jo være bra hvis dere skal flytte sammen...

Veldig godt poeng!

[Gjest farge]

Må si meg enig med trønder over her. Det der var mer enn tåplelig av de to i forhold til å fikse problemer med barna. Ingen terapeut på jorda hadde foreslått en slik løsning. Og i tillegg utrolig respektløst ovenfor deg. Jeg hadde vurdert hele forholdet....

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Hvor gamle er barna hans?

Jeg klarer ikk eå se for meg hvilke problemer de kan ha med barna som skal bli bedre av at mor flytter inn til far for en stund, for så å gå gjennom en ny oppriving når de flytter fra hverandre igjen? I tillegg skal barna forholde seg til at pappa har en annen kjæreste, hvis det fortsatt virker slik for barna hans etter som du aldri er til stede lenger.... Kanskje får barna falske forhåpninger om at mamma og pappa skal bli sammen igjen... Men når alt begynner å bli bra, blir det et nytt "brudd", og så kommer du inn i bildet igjen.. Hva gjør det med ditt forhold til hans barn? Det bør jo være bra hvis dere skal flytte sammen...

Nei, dette kan ikke være lett for deg, og jeg skjønner godt at du reagerer. Men du bør kanskje ta opp med kjæresten din at dette kanskje ikke er det beste for barna hans heller?

Takk, du har mye klokt å si. Deilig å høre fra andre at jeg ikke stiller for store krav. Men det visste jeg jo innerst inne, bare så vanskelig når han sier annet.

Barna er forresten tenåringer...

[Gjest Løve66]

Barn eller ikke barn - er man i et nytt forhold lar man ikke eksen flytte inn. Jeg kan vanskelig se for meg det som forenlig med å ha ny kjæreste uansett om det bare er for en kort periode.

Det må da finnes andre løsninger i f.t. problemene med barna enn at mor skal bo der? Nå vet jeg ikke hva problemene med barna er, men hvis mor og far i utg.pkt. ikke kommuniserer særlig godt kan jeg ikke helt se at det er store gevinsten å hente ved å bo sammen i en periode når forholdet egentlig er over. Men akkurat det vet jeg litt for lite om den konkrete situasjonen til å uttale meg så mye om da - bare min umiddelbare tanke når jeg leser historien.

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Må si meg enig med trønder over her. Det der var mer enn tåplelig av de to i forhold til å fikse problemer med barna. Ingen terapeut på jorda hadde foreslått en slik løsning. Og i tillegg utrolig respektløst ovenfor deg. Jeg hadde vurdert hele forholdet....

Ja jeg føler meg faktisk respektløst behandlet. Ikke pga det faktum at hun bor der, men fordi JEG må ta hensyn og tilpasse meg til HENNE. Det er ikke rettferdig. Det tror jeg ikke hun synes heller, hun virket som sagt veldig grei på meg, men hun vet nok ikke hva mannen tenker og hvorfor han gjør som han gjør. Jeg tror han er redd og usikker, og det hele går ut over meg.

Alle andre skjønner jo at dette er galt! Sukk for et rot!

[Cata]

Sett ned foten. Dette går ikke. En eks er en eks og flytter ikke inn igjen før de evt. blir enige om å flytte sammen igjen for alvor. (Ikke at jeg tror det nødvendigvis er tilfellet her altså. )

Sier meg enig med trønderrock over her - dette må da skape totalt kaos for barna og gjøre det enda mer vanskelig når mor igjen er ute av huset og du kommer på banen igjen. Dessuten synes jeg det er utrolig respektløst gjort overfor deg å gjøre det på denne måten. Skulle hun først flytte inn, så måtte det i det minste være aksept for at du fremdeles er en del av både livet og fremtiden hans. Du skal ikke være nødt til å snike deg rundt i krokene så lenge det faktisk er du og han som er et par.

Hvordan er ditt forhold til barna ellers? (Trenger ikke svare her i tråden altså ). Er de blitt vant til deg og aksepterer deg, eller er du "usynlig" for dem også? Hvis de aksepterer deg så vil de trolig synes det er merkelig at du er forsvunnet nå og hvis de aldri har akseptert deg, så vil de i allfall slite med å gjøre det etter at mor og far har bodd sammen igjen i denne perioden.

Så vanskelig det enn er så tror jeg jeg ville revurdert hele forholdet hvis jeg var i dine sko.

[Glitnir]

Oj, du er tålmodig og tolerant! Det er IKKE mange som hadde godtatt at eksen bor hos kjæresten engang, og på den måten du opplever? Ikke søren!

Det bør være meget gode og helt spesielle grunner til at hun bor der. At barna synes det er hyggeligere med mor og far sammen er IKKE god nok grunn. All ære til deg for at du prøver å jobbe for barnas beste, men når det går fullstendig på bekostning av deg (og med sunn fornuft, spør du meg), ville jeg enten satt foten ned, eller bare gått min vei.

[Gjest Gjestis]

Jeg sitter og rister!!! jeg hadde ALDRI godtatt en X foran meg, uansett om det er fordi barna blablabla.. hva kan være så ille at hun faktisk må BO der!?

Jeg hadde sagt hadebra ses når jeg kommer først! (ego?)

Jeg hadde bare ikke godtatt å måtte snike meg rundt fordi HUN blir sjalu??? enn jeg da? jeg blir ILLSINT å sjalu!

nei vettu hva...

Jeg vil høre oppdateringer

*kjenner jeg blir så sint på dine vegner*

[Piper]

Jeg hadde ikke akseptert noe slikt, og hadde tenkt meg godt om før jeg fortsatte å være "hemmelig" kjæreste med den personen. Jeg tror heller ikke dette er det beste for barna, men beklageligvis er det enkelte foreldre som bruker barna for å få viljen sin, noe jeg føler moren gjør i dette tilfelle.

Det hadde kanskje vært annerledes om alle var venner, og der du var på besøk og alle visste at dere var kjærester. Men det virker ikke som det er tilfelle, siden han plutsleig ikke vil at du og exen skal treffes. Det høres nesten ut som han har noe på gang med henne igjen, men vil ha deg på gress i tilfelle det ikke fungerer.

Endret 3. februar 2009 av Piper

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Først:

Vi har vært sammen 1 år og har begge barn,

men har aldri bodd sammen (ennå).

X-kona hadde vært mange år ute av bildet, de snakket knapt sammen, men hun har nå flyttet inn i et gjesteværelse i hans leilighet, pga problemer med barna.

Jeg følte veldig forståelse for dette, siden jeg har barn selv, og tror heller ikke

dette er snakk om å gjenoppta forholdet fra deres side. Jeg har truffet X-dama,

og hun var veldig grei og hyggelig. Så jeg tenke og sa at dette får vi bare løse best mulig og respektere hverandre best vi kan, i den perioden det gjelder.

Nå:

Kjæresten min har begynt å oppføre seg annerledes fra første dag hun flyttet inn, og vil helst ikke at jeg og X-dama treffes så mye.

Dette har resultert i at de omgås MER enn det han og jeg gjør,

og jeg må finne meg i å komme når hun ikke er der, eller "snike" meg inn usett for at hun ikke skal bli sjalu!!!

Nå har jeg satt foten ned og sagt at dette går ikke, planen var at vi alle skulle respektere hverandre og gjøre dette for barnas skyld.

Men her står jeg tilbake med: "hvafornoe"?

Hans reaksjon var at jeg ikke skulle være urolig, jeg var fortsatt kjæresten hans. Men det fungerer jo ikke, sier jeg, for vi ses jo nesten aldri mer!

Jeg tror han er redd for at hun og jeg skal bli "for godt kjent" samtidig som han er redd for hennes makt i forhold til barna.

Men dette går jo ikke an?

Hva skal jeg gjøre?

Dette skjedde med en vennine av meg nå nylig. Det endte med at han hadde funnet tilbake til x'en, og de ble sammen igjen..Utrolig feig måte å gjøre det på. Jeg hadde forlangt at hun flyttet ut, ellers så hadde jeg gjort det slutt med han..

[Gjest Gjest_Amanda_*]

Hei alle og takk for alle hyggelige svar og gode støtte!

Til alle dere må jeg nå bare fortelle det eneste som er igjen å fortelle,

jeg konfronterte ham med det jeg hadde på hjertet, jeg var både trist, høflig og bestemt samtidig tror jeg, så jeg klarte å unngå et "drama".

Resultatet ble at han ganske fort avsluttet samtalen, og siden har jeg ikke hørt

en lyd fra ham

Jeg kjenner ham jo litt fra før, og vet at han er konfliktsky, så det er mulig han ringer om noen dager, men dette var slemt... Nå føles alt bare enda verre.

Jeg tror faktisk ikke han vil bli sammen med henne igjen, jeg tror han bare er "redd" henne (vil ikke forklare alt her, men jeg stoler på min intuisjon og fra det jeg vet om henne), eller "redd" for at hun skal avsløre noen av hans dårlige sider som jeg ikke vet om ennå kanskje.

Men selvfølgelig kan det jo hende de innerst inne føler et eller annet for hverandre fortsatt (etter veldig mange år som fiender, men det er kanskje mulig) og at han derfor ikke klarer å si "nei" til henne, men bare til meg?

Uansett, jeg vil ha VELDIG vanskelig for å få tillit til ham igjen nå, for hvor

ille er det mulig å bli behandlet, dette er jo psykisk tortur!

[Pokahonta]

Ja, silent treatment er GRUSOMT..

Derfor skal du HEVE deg over den, og være stille som en østers i lang lang lang lang lang tid.

Det høres ut som du kan finne en langt bedre catch en den karen du har hatt nå. Han virket ikke som noe å samle på for en utenforstående..

Selv om det er tøft nå, må du erkjenne at det er HAN som har problemer, og du skal ikke gjøre dem til dine problemer.

Lev livet godt disse dagene, trene, gjøre noe kjekt og kjøp deg noe du har siklet etter lenge. La han styre skuta si, men se deg om etter en ny fin kurs selv. Ikke la han krype tilbake til deg (med mindre han respekterer det du sa)

Jeg er litt sinne på han selv, derfor synes jeg han fortjener å være stuck med exen sin og vite at bra dame forsvant..

Lykke til!