Usikkerhet og avstandsforhold

[Gjest Håpløs]

Hei,

Jeg sliter med min usikkerhet og mindreverdighetsfølelse. Har innsett dette mer og mer etter at jeg fikk kjæreste. Og dette fortsetter å tære på forholdet.

Kjæresten min har holdt med meg og mine utbrudd i nesten 7 år nå. Det har vært veldig mye av og på, men vi har alltid elsket hverandre innerst inne. Da vi bestemte oss for å satse skikkelig på hverandre (for siste gang) i fjor sommer, endte vi opp med avstandsforhold pga jobb. Avstandsforholdet har kanskje gjort ting enda verre - jeg er mer usikker enn noen gang og er konstant redd for at han skal forlate meg. Vi skal ha denne avstanden i 2 år til og jeg begynner å tro at jeg ikke kommer til å klare dette.

Vi har ikke så mye kontakt med hverandre fordi han sier at han har mye å gjøre på jobb. Jeg er heldig dersom jeg hører fra ham en gang i uken, men det kan gå enda lenger tid. Mens jeg sitter hjemme og savner ham så mye at det gjør så vondt. Jeg gråter veldig mye når jeg er alene, selv om jeg prøver å være aktiv - Jobber og trener, og er med venner. De siste gangene når vi har kontakt har vi bare endt opp med å krangle. Jeg prøver å fortelle ham at jeg trenger å høre fra ham, hvis ikke føler jeg ikke at han bryr seg. Han sender ingen sms, skriver sjelden mail eller ringer meg ikke. Føler at det alltid er jeg som må ta kontakt, og jeg føler at han gir totalt f*** i meg og forholdet.

Jeg ser på facebook at han har mange jentevenner som skriver til ham, og han svarer alltid hyggelig tilbake med smilefjes, så det tyder jo på at han kan ikke være såååå opptatt som han sier. Hvorfor bryr han seg ikke om at jeg sitter her og savner ham og gråter mine vonde tårer? Føler ikke at han er glad i meg lenger. Jeg vet at han synes det er vanskelig når jeg er så trist, og kanskje derfor han trekker seg unna.

Jeg vil ikke miste ham. Jeg elsker ham mer enn noe annet, og jeg føler at jeg blir så sint på meg selv fordi jeg er så svak. Jeg tenker så mange vonde tanker...Om at han har allerede noe på gang med en annen, at det er derfor han er så stille og fraværende. Han sier ikke at han elsker meg, eller savner meg lenger på telefonen, og det gjør så vondt!! Han har en gang sagt at jeg var den rette og at han ville tilbringe resten av livet sitt med meg, men nå virker det som han ikke mener dette i det hele tatt.

Vi treffes veldig sjeldent, fordi han nå bor på den andre siden av jorden. I fjor traff jeg ham 2 ganger, og det var svært vanskelig og turbulent pga min usikkerhet. Jeg sier og tenker hele tiden jeg må jobbe med meg selv og min selvtillit. Men jeg faller hele tiden tilbake i gamle spor. Det er mye vanskeligere enn det jeg trodde.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Akkurat nå føles alt bare håpløst. Kjærligheten vår har aldri hatt noen gode sjanser for å overleve pga mye drit som har skjedd, men jeg har likevel aldri sluttet å elske ham. Men nå virker det som han har sluttet å elske meg, og jeg er utrolig lei meg. Har ikke hørt fra ham i hele uken, så jeg bestemte for å ringe ham i går...Vi hadde en god tone, men uten de gode kjærlige ordene som han pleide å si. Jeg føler at jeg burde være sterkere enn dette og ikke bry meg, men det er så vanskelig. Vi er begge 26 år gamle.

Vanskelig å ha kontakt med ham når ting er slik mellom oss...Vanskelig å ikke ha kontakt med ham i det hele tatt...

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget heller, men det føles godt å få det ut. Jeg håper jeg en dag klarer å legge meg uten å gråte meg i søvn.

Hilsen

Håpløs og fortvilet jente

[Piper]

Beklager å måtte si det, men det høres ikke ut som han er noe særlig interessert i deg. Når man ikke har behov for å ha kontakt med kjæresten på over en uke, men samtidig pleier vennskapsforholdene bedre, da er man ikke mye interessert i mine øyne. Høres ut som vennene er viktigere enn deg, og derfor vil jeg råde deg til å gå videre for å finne deg en som passer bedre til deg og din livsstil. Det vil si en som ønsker å ha kontakt med deg, uten at du må mase om den.

Eller så kan du teste han, for å se hvor lang tid det tar før han selv tar kontakt. Ikke ring han, send ikke sms eller mail, skriv ikke på facebook, slutt helt å ta kontakt. Da får du kanskje testet hvor høyt du står i kurs, og tar det lang tid før han tar kontakt, bør du for din egen del avslutte forholdet og gå videre med livet ditt. Vet det er vanskelig når man er kjempe glad i en person, men du kan risikere at dette forholdet sliter deg helt ut.

[Gjest jente i forhold]

Dette hørtes ikke bra ut. Tror nesten du bare må dumpe hele fyren.

Dere er jo aldri med hverandre og har minimalt kontakt. Er det slik et forhold skal være? Nei, enten så tar han deg for gitt, eller så er han ikke klar for forhold.

Beklager

[Glitnir]

Det der hørtes definitivt ikke bra ut nei. Å bare ønske kontakt med kjæresten en gang i uken - og ikke en gang SMSer eller mail i tillegg - nei, det hørtes verken normalt eller særlig hyggelig ut. Siden han bor i en annen del av verden, så er det fort gjort å venne seg til et dagligliv der, som kjæresten ikke er en del av, og på den måten er de for noen ikke naturlig å ta kontakt med hjemlandet så ofte. Det er ofte nytt og spennende, mens for den som sitter igjen i Norge så er det det samme gamle - men i tillegg uten kjæresten. Men så lite kontakt som dette - og i tillegg over lengre tid, hørtes ikke riktig ut.

[Gjest Håpløs]

Tusen takk for svar.

Ja, jeg vet det høres helt forferdelig ut, og det er det også...

Vurderer veldig mye å bare sette en strek på forholdet og gå videre med livet mitt.

Samtidig gir dette ikke noe mening heller...Hvorfor har vi hatt med hverandre å gjøre i nærmere 7 år, og deretter bare la dette forholdet renne ut i sanden pga for lite kontakt.

Utrolig synd siden vi hadde det helt perfekt da forholdet var på sitt beste.

Jeg tror jeg vet hva jeg skal gjøre nå fremover. Igjen, tusen takk for svar!

[Gjest Gjest_sun_*]

Samtidig bør du vurdere å gå i terapi , du høres ut som en veldig slitsom kjærest pga usikkerhet og dårlig selvtillitt. Jeg tror og du blander kjærlighet og avhengighet. Det høres ikke ut som kjærlighet dere har, mer at du er avhengig av han og redd for å være alene. I kjærlighet er det tillitt, frihet & glede.

Ikke se bort ifra at han har en annen jente og. Det kan høres ut som om han unngår deg. det finnes mange jenter som er selvsikre og tror på seg selv. De er mye lettere å omgås enn den sjalu, usikre typen som tror de kan eie partnere, samtidig som de behandler de som søppelbøtter man kan få ut gørra si i.

Så anbefaler deg og rydde opp i deg selv, før du skal ha en partner.

[Gjest Håpløs]

Hei Sun,

Takker for svar.

Ja, jeg er klar over at jeg ikke er enkel å være sammen med når jeg er så usikker. Har prøvd terapi og psykolog uten at det har gitt meg noen langvarig effekt. Føler at jeg mister mer og mer håp. Jeg vet at jeg ikke er en sånn person egentlig, men av en eller annen grunn har jeg mistet meg selv i løpet av de siste årene.

Kanskje han har en annen, kanskje ikke. Han er ikke typen til å være utro, men samtidig kan man jo aldri vite for sikkert. Men når han ikke tar kontakt og "unngår" meg på denne måten, kan jeg ikke tolke dette noe annet som at han har gjort det slutt.

Jeg får tørke tårene og begynne å ta vare på meg selv. Det trist at det skal ende sånn, men jeg håper jeg lærer av dette.