Selvmord

[Gjest Gjest]

Har du vært så lei deg noen gang at du har vurdert selvmord? Hva fikk deg eventuelt bort fra det?

[Gjest Gjest]

Ja... Og med fare for å virke klisjeaktig - tanken på de jeg er glad i og profesjonell hjelp... Kom i en situasjon hvor jeg fikk det for meg at det beste jeg kunne gjøre for de jeg var glad i var å forlate verden, ettersom jeg følte meg som en belastning for de... Merkelig å tenke på i ettertid....

Jeg fikk god, proffesjonell hjelp... Hjelp til å se hvorfor jeg var kommet dit jeg var, og hva jeg selv kunne gjøre... Og - plutselg tenkte jeg at det beste jeg kunne gjøre - var å kjempe videre... Ikke gi opp... Søren Kierkegaard sier "at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.." Og ja - det gjør det... Jeg trengte den svarte perioden, som jeg kaller det, for å komme dit jeg er i dag... Jeg er sterk, selvstendig, trygg og glad...

Det var verdt å kjempe...

Det var verdt å ikke gi seg...

[Marilyn0103]

Ja, jeg har vært suicidal flere ganger. Jeg vet egentlig ikke hva som fikk meg bort fra det, men det hjalp veldig å skrive om det i form av poesi.

Skrev veldig mye da jeg var suicidal og når jeg ser på det jeg skrev får jeg vondt inni meg.

Bare det å få ut følelsene eller få luftet tankene gjorde godt.

Snakk med noen om det! Ingen fortjener å ha det sånn

[Gjest sørenink]

De fleste mennesker har vel en eller annen gang i løpet av livet tenkt på selvmord? I enten alvorlig eller mindre alvorlig grad?

Jeg har siden tenårene startet flere ganger hatt slike tanker. Jeg har brukt tanken som en redning i vanskelige situasjoner. Som en utvei. Som oftest har det ordnet seg. Og i de mørkeste studene har jeg vært for feig til å tørre å ta mitt liv. Rett og slett for pysete, fordi jeg tenker på familien min.

[Ethereal]

Ja, jeg har vurdert å ta selvmord flere ganger. Tanken på foreldrene mine fikk meg vekk fra det. Jeg burde kanskje sagt tanken på vennene mine også, for de er fantastiske mennesker. Men jeg føler virkelig ikke at jeg skylder dem at jeg skal leve.

[Pjukset]

De fleste mennesker har vel en eller annen gang i løpet av livet tenkt på selvmord? I enten alvorlig eller mindre alvorlig grad?

Hm, jeg håper da inderlig ikke det

Jeg har aldri vurdert selvmord, men jeg har tidligere undret meg over hva som har vært vitsen med livet, mange har vel sikkert stillt seg det spørsmålet. Men DET betyr ikke at man vurderer selvmord

[Gjest Sativa]

Jeg har prøvd to ganger, og hatt slike tanker omtrent daglig i mange perioder av livet mitt. Hvis man måler det i tid, vil jeg si at jeg er oftere i det hjørnet enn ikke.

Jeg har utrolig nok lært meg å leve med det, og pr i dag er det tanken på at datteren min blir forlatt, som holder meg i skinnet.

[Gjest sille]

jeg er bipolar og dette gjør at jeg befinner meg i en berg-og dalbane psykisk. Tenker ofte at jeg ikke orker, det er på en måte ikke en desperat følelse, men mer en resignasjon og manglende evne og interesse av daglige gjøremål, rett og slett det å glede seg over dagliglivet.

Tanken på min far og farfar holder meg unna, det samme et lite håp om at jeg en dag kan finne den dosen av medisiner som gjør at jeg kan holde meg "flytende"

[Gjest Gjest]

Flere ganger.

På barne og ungdoms skolen ble jeg mobbet av både lærere og elever.

Jeg betegner de årene for 9 år i hel@£$@

Forsøkte med både med tabletter, tabletter kombinert med alkohol, kniv på pulsåren og hengning.

Bare flaks og tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke klarte det helt.

Hva som berget meg var at skolen var slutt og jeg flyttet langt fra stedet.

[Haris Pilton]

Ja, men jeg har alltid visst at smerten jeg har opplevd ikke kunne måles med smerten jeg ville påført mamma, pappa og alle andre som står meg nær. Og da er det ikke verdt det.

[Gjest T]

Har du vært så lei deg noen gang at du har vurdert selvmord? Hva fikk deg eventuelt bort fra det?

Jeg har vært såpass oppgitt at jeg har forsøkt å tatt liv av meg, faktisk flere ganger. Kroppens egne reflekser er hovedårsaken til at jeg ikke ble alvorlig skadet eller døde.

Nå er livet mye bedre. Fikk hjelp, pratet med gjennom problemene og fikk løst dem.

[Morea]

Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har gjort. Derimot har jeg blitt overrasket over alle de jeg følte at jeg kjenner godt som tilsynelatende "balanserte" som senere har innrømt at de har tenkt på det eller forsøkt....

Har også mistet noen venner på grunn av selvmord.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg planla veldig mye rundt det fra jeg var rundt 12 til 20 ca. Hadde det ganske kjipt hjemme, og ble mobbet på skolen, og lærerne var ikke stort bedre. På barneskolen hadde jeg to toppers lærere som støttet meg veldig, de så hva jeg gikk gjennom på skolen og var de eneste som tok tak i det. Dessverre så de ikke hva som skjedde hjemme hos meg, ellers hadde jeg nok fått mer hjelp. Da tiden nærmet seg at vi skulle begynne på ungdomsskolen og jeg så for meg å miste de to eneste støttespillerne jeg hadde, det var DA selvmordstankene startet. Jeg følte rett og slett at jeg var null verd, og at jeg gjorde hele verden en tjeneste ved å bare forsvinne (derfor blir jeg så eitrende sinna når folk påstår at de som begår selvmord er egoistiske!). Jeg gikk ikke støtt og stadig å tenkte på å ta livet av meg, men av og til når livet ble for tungt kom tankene fram og planene begynte å ta form. Slik gikk det i perioder til jeg var rundt 20.

Det som fikk meg til å slutte var egentlig at jeg begynte å lese mye om selvmord (egentlig i jakt på tips til hvordan jeg kunne gjennomføre det), men så leste jeg et sted at mange forsøk er mislykkede, og man lever resten av livet med handicap eller kanskje som grønnsak til og med. Også at det var mange som tenkte på selvmord i perioder av livet, men som aldri gjorde alvor av det. På bunnen av ei side jeg leste på nettet sto det: Vær så snill, prøv en dag til!

Det høres kanskje litt for enkelt ut, men det var i det store og hele det som fikk meg fra det. Jeg har aldri snakket med noen om det, men noen har nok skjønt at jeg hadde mine tunge stunder og tok hensyn til det.

I dag er jeg 29 og har det ganske bra. Er jo ikke like glad bestandig, men det kan man jo heller ikke forlange. Passer på å ha det lyst og fint og en positiv atmosfære rundt meg, har gode venner, og en kjempesnill kjæreste