Jeg blir gaaaal!

[Gjest Gjest_Furia_*]

Jeg har ligget syk siden tirsdag. dvs. så syk at jeg ikke har kunnet tatt meg av barna mine selv.

Jeg ba min mann om ikke å ta kveldsvaktene på jobben, fordi jeg trengte ham til å være hjemme og avlaste meg med barna.

Det mannen har prestert hjemme i 3 dager er jammen ikke noe å rope hurra for.

La meg seeee...han har stått opp, fått ungene på skolen, greit nok.

Så har han lagt seg noen timer igjen. Siden har han stått opp, tatt seg en dusj, og laget seg frokost (Ja, kjøkkenet flyter) og siden surfet på PC'en hele formiddagen helt til ungene kom hjem fra SFO. Siden laget han en enkel middag, som besto av tomatsuppe og makaroni eller noe annet pastagreier, ungene gikk ut for å leke, og han setter seg pinadø seg ned på PC'en igjen, og blir sittende helt til han kommer på at lekser kanskje er lurt å gjøre. Hjelper ungene med lekser, lager kveldsmat og får ungene i seng. NÅ er det vel tid for å gjør elitt husarbeid, altså rydde opp frokosten etter seg...neida. Nå setter han seg ned for å se på TV.

Slik har det vært i 3 dager, onsdag, torsdag og fredag.

I dag er jeg i såpass form at jeg orker å være nede i stua, men for kroppen min kjente jeg det var nok med en dusj og å kle på meg, så var jeg sliten igjen.

Jeg ser at alt flyter, men jeg ber ham om å gjøre EN ting, det var å rydde og vaske på badet. Det spurte jeg om da vi stod opp, ved halv ti-tida.

Da det ikke var gjort til senere spurte jeg ham om hvordan det gikk med vaskinga,o g han ble lettere irritert og sa "Jada...han SKAL gjøre det, han skulle bare gjøre ferdig noe på PC'en først (Facebook)"

Han fortalte da at han fikk besøk av en kompis senere som skulle se fotballkamp hos oss.

"Ja, men da kan du bare få fingen ut å få gjort noe da" sa jeg irritert.

Han rakk å gå opp trappa og åpne døra til badet, så ringte kompisen på døra.

Mannen bare flirte til meg og sa "sorry, får ta det senere".

Nå sitter de her og ser fotball...i stua.

Jeg er så irritert at nå ryker snart dataen, TV'en og han selv ut vinduet, og hvis han tror at det skal bli noe på ham på en laaaaang stund fremover, så kan han tro om igjen så det synger.

Når jeg er syk, og han holder seg hjemme fra jobb for å hjelpe, FORVENTER jeg at han GJØR noe!!! Ikke bare sitter foran den helv****s PC'en hele dagen.

Det er hauger og lass av halvferdige ting her i huset, som trenger å bli ferdig, og holdes orden på.

Hvorfor kan ikke han, som andre menn, bidra med noe???

Dette ender jo bare med at jeg oppfører meg som en bitch resten av uka og sliter meg ut fordi jeg må rydde opp alt rotet etter ham, og ta hele huset alene nok en gang.

Jeg er dritt lei!!!!!

Makan til latsabb jeg er gift med...man skulle trodd han var 14 og ikke snart 40...

Er det bare jeg som overreagerer her, eller er dette normalt andre hjem også?

Han skal nok få seg en overhaling senere, men trenger tips til hva jeg skal si til ham, og hvilke følger dette skal få.

Jeg finner meg ikke i å bli behandlet slikt lengre!

Puh* Måtte bare få det ut...

[Gjest Gjest_hei_*]

Uff... stakkars deg

Min er hvertfall ikke slik... Har sikkert litt med oppdragelse hjemmefra. Min mann lærte tidlig at han skulle rydde opp alt etter seg, og han er pinlig nøye.

Har ikke noe annet å bidra med enn en klem

[Gjest *Mim*]

Ikke gi deg! Ikke rydd opp etter ham og bli sur, men forlang at han gjør det og bli glad.

[Zadja]

Hehe... dette er den store forskjellen på menn og kvinner.. og grunnen til at flest kvinner blir syke pga for hardt press. Det dumme er at det er oss selv som utsetter oss for dette presset.

Kvinner forventer mye mer enn menn. Vi forventer mer av oss selv, og av andre.

Menn forventer ikke stort. De tar dagene som de kommer og orker ikke planlegge alt ned i hver minste detalj.

Og så er det en stor forskjell til. Samvittighet. Vi kvinner får dårlig samvittighet for den minste ting. Tenker mer på den ene tingen vi ikke fikk gjort, enn på de ti tingene vi faktisk fikk gjort! Menn får ikke dårlig samvittighet for slike ting.

Vi kvinner har jommen meg dårlig samvittighet uansett hvor mye vi har fått gjort en dag, for vi kunne helt sikkert ha gjort det enda bedre!

Jeg skulle gjerne vært som menn. De har få bekymringer. De tar ting mer på sparket og er mer avslappet til det meste.

Skjønner godt at det er irriterende for deg, og jeg føler med deg, jeg vil bare si at mange menn er bare sånn. Og de er heldige som har det sånn. Vi kan lære mye av de. Hva så om vinduene ikke blir vasket "denne uka". Hvem dør av det? Kanskje kvinnen som blir så sint at hun sprekker? Men i så fall er det ikke fordi vinduene er skitne, det er i så fall av irritasjon fordi ikke folk gjør som vi vil

Endret 31. januar 2009 av Zadja

[camilla*]

Han har tatt de dagene som hviledager han mannen din. Hadde blitt passe irritert jeg også.

Tror jeg rett og slett hadde satt skitten oppvask oppå de andre, og sagt til han at det stod jo slik da jeg ble frisk, så regnet med at han hadde en plan med det

Du er ikke alene, er mange som har slike menn, desverre. Men ikke alle sier dte høyt. Mannen min hadde fint klart det samme som din. Mennene til to av venninnene mine også.

Ingen trøst, men vi er alle passe irriterte innimellom.

[Gjest Eurodice]

Hehe... dette er den store forskjellen på menn og kvinner.. og grunnen til at flest kvinner blir syke pga for hardt press. Det dumme er at det er oss selv som utsetter oss for dette presset.

Kvinner forventer mye mer enn menn. Vi forventer mer av oss selv, og av andre.

Menn forventer ikke stort. De tar dagene som de kommer og orker ikke planlegge alt ned i hver minste detalj.

Og så er det en stor forskjell til. Samvittighet. Vi kvinner får dårlig samvittighet for den minste ting. Tenker mer på den ene tingen vi ikke fikk gjort, enn på de ti tingene vi faktisk fikk gjort! Menn får ikke dårlig samvittighet for slike ting.

Vi kvinner har jommen meg dårlig samvittighet uansett hvor mye vi har fått gjort en dag, for vi kunne helt sikkert ha gjort det enda bedre!

Jeg skulle gjerne vært som menn. De har få bekymringer. De tar ting mer på sparket og er mer avslappet til det meste.

Skjønner godt at det er irriterende for deg, og jeg føler med deg, jeg vil bare si at mange menn er bare sånn. Og de er heldige som har det sånn. Vi kan lære mye av de. Hva så om vinduene ikke blir vasket "denne uka". Hvem dør av det? Kanskje kvinnen som blir så sint at hun sprekker? Men i så fall er det ikke fordi vinduene er skitne, det er i så fall av irritasjon fordi ikke folk gjør som vi vil

Jeg kjenner jeg blir provosert av det du skriver her. Greit at mange menn har en avslappet holdning til husarbeid, men det må nå gjøres hvis man ikke skal forkomme i rot og skitt. Og når trådstarter er syk, synes jeg virkelig at hun også kan forvente at han tar seg av henne. Pc og tv får vente til viktigere ting er unnagjort, er min mening.

[Zadja]

Jeg kjenner jeg blir provosert av det du skriver her. Greit at mange menn har en avslappet holdning til husarbeid, men det må nå gjøres hvis man ikke skal forkomme i rot og skitt. Og når trådstarter er syk, synes jeg virkelig at hun også kan forvente at han tar seg av henne. Pc og tv får vente til viktigere ting er unnagjort, er min mening.

Er enig med deg. Men det er nå en gang sånn, at når man forventer ting av andre, så blir man ofte skuffet og irritert... Og mannfolk er ofte noen enkle sjeler.. Han har sikkert ment å hjelpe til, men mannfolk kan være som unger, de utsetter pliktene fordi det er andre ting de har mer lyst til.

Og jeg er ganske sikker på at TS er litt å skylde selv, for hun har helt sikkert skjemt ham bort alt for lenge. Men det synes først når hun er syk og ikke orker å gjøre noe selv.

Jeg er i samme situasjon som TS, men jobbmessig. Er 100% sykemeldt, og har fram til jeg ble sykemeldt, skjemt bort mine ansatte. Nå ringer de meg mens jeg er sykemeldt fordi de lurer på om jeg kan komme og veksle for de.. hehe.. som man reder ligger man. Jeg kan takke meg selv.

[Gjest Gjest]

Har han vært slik fra begynnelsen av, eller er det noe som har kommet nå?

Hvis det har vært slik fra begynnelsen av, så har du i grunn deg selv å takke for å ha giftet deg og fått barn med denne mannen.

Hvis det har kommet nå plutselig, så blir du nesten nødt til å snakke med han i stedet for å hyle her, og finne ut av hvorfor andre ting er viktigere enn familie for han.

[AnetteR]

Jeg trur det er to årsaker til at menn ikke tar sin part hjemme; Oppdragelsen hjemmefra, og alt for mye tålmodighet i forholdet.

Jeg har heldigvis en mann som lager middag i hverdagen, siden jeg jobber lengre dager, og som tar halvparten av husarbeidet. I periodier jeg er bortreist/syk/jobber mye tar han 100%, og det til en ok standard. Dette har jeg faktisk takket min svigermor for flere ganger, for det er den oppdragelsen han har fått hjemmefra. Jeg kjente i begynnelsen av forholdet at det var romantisk å gjøre ting for han i huset, men innså heldigvis raskt at man måtte sette ned beinet fra første stund.

[Aisa]

Vis at du blir veldig glad hver gang han gjør noe du syns er positivt, og ignorer ham eller ta fra ham goder (sex, ferdig laget middag) når han ikke gjør sin del av arbeidet.

Kanskje han får lyst til å hjelpe til litt mer! Alle liker jo positive tilbakemeldinger.

(Ikke fortell ham at det er dette du gjør da, kan høres ut som om det er en hund du prøver å oppdra Er egentlig ikke så forskjellig når det kommer til stykke..)

[Gjest kaffedama]

Mannen min har også en helt annen terskel enn meg for hva som er OK av rot og støv i huset. Jeg har ved flere anledninger forklart ham at jeg ikke klarer å slappe av når det ser bomba ut, og at han er nødt til å møte meg på halvveien.

Jeg prøver å si fra før jeg bikker over "nå orker jeg ikke mer rot"-grensa og begynner å kjefte og/eller grine. Spør tydelig om han vil gjøre ditt og datt og når jeg forventer at han skal ha det gjort.

Har du fortalt ham hva du forventer av ham? I forkant? Det kan jo virke som han er ekstra sløv/lat i fht å gjøre ting, men det er faktisk også sånn at noen mennesker bare ikke ser rot (ja, det finnes damer som er sånn også selv om jeg tror det er stor forskjell på oppdragelse mellom gutter og jenter), og at de "lever i nuet" og gjør de morsomme tingene først for å gjøre de kjedelige tingene etterpå, men blir så oppslukt at de aldri kommer til de tingene de skal gjøre.

[Gjest B]

Høres ut som min mann det der jo...

Jeg måtte bli langtids sykemeldt uten mulighet til å gjøre noe selv i huser, før jeg så\ innså at det måtte gjøres noe her i huset.

Det første 1\2 året så det ut som det hadde vert krig i huset her.

Nåja.. det kom nå etter bare en uke da.. men men fyy flate hvordan det så ut.

Har 3 gutter her i huset og ingen jente.

INGEN ryddet opp etter seg, klesvasken ble ikke tatt, koppvask likeså. Vindusvask.. tror ikke de engang hvet hvor kluter eller vaskemiddler er engang. Og husvask og støvesuging kunne en bare drømme om at ble gjort. Det totale kaos over alt bokstavlig talt.

Og ja.. hagen ble heller ikke gjort noe i. Så både gress, ugress og hekkene fikk vokse som det ville.

Viste ikke hvor mye jeg faktisk gjorde selv.. bare sån som en gjør og ikke tenker over at en har gjort... før det ikke bli gjort av noen.

Gjorde mer en jeg burde mens jeg var syk og endte med at ting ble forværret kraftig. Slik at jeg ble ende dårligere og lengre sykemelding.

Og så gikk de ikke mange dagene før det var like ille igjen...

Men det måtte gå over et år.. og nesten så vi gikk fra hverandre før ting endret seg.

Han synes han hadde gjort veldig mye (!?) Og skjønte ikke hvorfor jeg klagde. Han hadde jo vært på jobb, holdt bilen ved like, oppdatert og fått pc`ne til å fungere, tatt regnskapet og kjørt unga hit og dit.

(han jobber fra 8-16 og de andre "jobbene" tar ikke mer en ca 1\2 t om dagen)

Og gjett om han ble sur, sinna og forbanna forde jeg klagde på at han burde kunne hjelpe til mer i huset...

Trenger vel ikke fortelle at det ble litt av noen krangler.

Gikk så langt at det var like før det ble skilsmisse. Men som et siste forsøk satte vi oss ned å pratet. Vi skulle ikke bli sinna og være 100% ærlige begge to.

Huff.. der var det mange missforståelser ja. Det ble mange kvelder med prating.

Han ville jeg skulle skrive ned alt jeg gjorde på en normal dag og han skulle gjøre det samme. For å vise hverandre hva vi gjorde iløpet av dagen.

Vi ble og enig om at vi måtte få en bedre fordeling på arbeidsoppgavene hjemme når jeg starter i jobb igjen.

Blir å lage en plakat hvor alle arbeidsoppgaver og gjøremål skrives opp og fordeles mellom alle i familien. Store som små. Og så bytter en på slik at det ikke er likt vær uke. Er spent på hvordan det blir å fungere.

Etter diskusjonene har han blidt flinkere til å gjøre ting i huset. Og lettere å be.

Samtidig som jeg også er blidt flinkere til å la han få gjøre ting i sitt tempo. Og så er ikke jeg så pirkete på ting som blir gjort og når (slik jeg er når jeg selv gjør ting)

Det viktigste er at alle gjør litt så blir det ikke så mye på hver enkelt.

OG at vi prater mer sammen og sier ifra før ting blir et voksende problem.