Er dette slik samlivet er for de fleste etter mange år ?

[Gjest ts]

Jeg er en mann på 39år og kona er 40år. Vi har vært sammen i 16år nå med 3 unger. Vi hadde vel et relativt ok sexliv før ungene kom, men de siste 10årene er det blitt sløvere og sløvere. Bare for å liste opp highlights:

1. Kona har ikke tatt initiativ til sex på ca 5år

2. Masse uregelmessige mens problemer pga p-piller og nå spiral.

3. Sopp problemer

4. Skikkelig uengasjert i sex. Gidder ingenting og har ikke hatt vaginal orgasme på ørten år.

5. Gidder ikke vise omtanke i dagliglivet med ord og kontakt.

6. Ligger å sløver på kveldene.

Nå er vel jeg ikke noen racer heller, men jeg prøver da å holde og klemme henne regelmessig. Prøver å være litt intim i den hektiske hverdagen.

Det virker da som om vi har det godt og hun er fornøyd. Vi har vel heller aldri hatt noen skikkelige kriser.

Problemet mitt er at hun er så totalt uengasjert i meg og mitt og mine følelser. Jeg trodde alltid damene var litt mer engasjert i slikt men jeg ser jo at det ikke stemmer og har på følelsen at det er slik for andre par vi besøker. Mannen virker ofte litt frustrert mens damene driter i det.

Hva mener dere her på forumet da. Er det noen som kjenner seg igjen ??

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært i forhold på langt nær så lenge som deg, men svarer likevel.

Problem 2 og 3 er vel neppe hennes feil og hun synes sikkert dette er minst like plagsomt som deg og at hun ikke får orgasme kan ha mange årsaker.

Det største problemet er vel at du føler hun ikke tar initiativ og engasjerer seg nok i forholdet. Når startet disse problemene? Du nevner 5 år siden hun tok initiativet til sex, var det da det begynte? Du sier hun virker fornøyd, men har dere pratet om dette?

[Gjest ts]

Det største problemet er vel at du føler hun ikke tar initiativ og engasjerer seg nok i forholdet. Når startet disse problemene? Du nevner 5 år siden hun tok initiativet til sex, var det da det begynte? Du sier hun virker fornøyd, men har dere pratet om dette?

Det begynte vel etter første ungen for 10år siden. Jeg har vært ekstremt tolmodig med henne og gjort alt det en moderne mann skal gjøre. Det virker vel som om ungene krever mye av henne og hun ikke har tid til meg. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette flere ganger men hun svarer ikke noe fornuftig og prøver heller ikke å gi meg mer intimitet selv om hun vet jeg lider.

Det er skikkelig frustrerende dette. Det er som om alt arbeidet med å holde forholdet i gang faller på meg og hun bare skal dilte etter.

[Gjest Gjest]

1. Kona har ikke tatt initiativ til sex på ca 5år

er du sikker på det? Kanskje dere har litt problemer med kommunikasjonen og at du ikke oppfatter når hun har lyst? Eller kanskje hun rett og slett ikke har overskudd...

2. Masse uregelmessige mens problemer pga p-piller og nå spiral.

Dette er et problem for mange kvinner. Hormonene i mange prevansjonsmiddel påvirker kvinnen på mange vis. Feks nedsatt sexlyst, og humør, for ikke å snakke om energinivå.

3. Sopp problemer

Hva har dette med forholdet deres å gjøre da? Å ha soppinfeksjoner er noe alle kvinner har innimellom. Og om du gir uttrykk for at hun er ekkel som har det sier mer om dittmodenhetsnivå enn du aner.

4. Skikkelig uengasjert i sex. Gidder ingenting og har ikke hatt vaginal orgasme på ørten år.

Å ikke ha vaginal orgasme er vel ikke akkurat noe ekstraordinært. jeg har aldri hatt det, og det er heller ikke et kriterie for å oppnå et tilfredsstillende sexliv. Om det er slik at hun ikke har orgasmer på annet vis heller, så er det vel du som ikke gjør en bra nok jobb da? Prøvd sexleketøy?

5. Gidder ikke vise omtanke i dagliglivet med ord og kontakt.

Hadde ikke jeg heller giddet om mannen min hadde kommet hjem fra jobb og jeg hadde hatt alt ansvar med tre krevende barn og hus og hjem, og kanskje jobb i tillegg. Og alt dette uten å få hjelp og støtte men bare klaging om dårlig sexliv feks. Dere bør sette dere ned og lære dere å kommunisere bedre.

6. Ligger å sløver på kveldene.

Om dere har tre barn å ta vare på så skjønner jeg det godt. jeg har ingen barn, og jeg ligger også sløvende på sofaen om kveldene. Og vet du? Vi har et supert forhold vi

Jeg syns rett og slett du sutrer for mye og legger for mye av ansvaret over på din kone. Dessuten syns jeg du skal lese litt rundt på nettet om de tingene du nevner, som vaginalorgasme, sopp og hormonprevansjonens påvirkning på kvinnen. Og da mener jeg seriøse sider...

[Megana]

Jeg har bare et spørsmål jeg, du sier dere har 3 barn, er det planer om flere eller er dere "ferdige"?

Dersom dere er ferdige, hvorfor tar du ikke ansvar (som hun har gjort i alle år mtp prevensjon siden du nevner p-piller/spiral) og sørger for at dere ikke kan få flere barn?

Det hadde kanskje hjulpet på sexlysten.

For det resterende, snakk sammen, gå til parterapi kanskje?

[Gjest ts]

Jeg har bare et spørsmål jeg, du sier dere har 3 barn, er det planer om flere eller er dere "ferdige"?

Dersom dere er ferdige, hvorfor tar du ikke ansvar (som hun har gjort i alle år mtp prevensjon siden du nevner p-piller/spiral) og sørger for at dere ikke kan få flere barn?

Det hadde kanskje hjulpet på sexlysten.

For det resterende, snakk sammen, gå til parterapi kanskje?

Joda, jeg har sterilisert meg og (kan anbefales til andre menn også, gjort på 10min og minimalt ubehag)

Hun går da uansett på spiral for å redusere blødningene og det er hennes valg.

Og jeg skriver ikke denne tråden for å syte. Jeg skriver denne for å høre om andres erfaringer etter lang tids samliv og om det er flere som er frustrert.

[Gjest ts]

Jeg syns rett og slett du sutrer for mye og legger for mye av ansvaret over på din kone. Dessuten syns jeg du skal lese litt rundt på nettet om de tingene du nevner, som vaginalorgasme, sopp og hormonprevansjonens påvirkning på kvinnen. Og da mener jeg seriøse sider...

Punktene jeg nevner er kun en oppsummering/FYI og jeg er fullstendig klar over hvordan dette virker inn på kona!!

Igjen så må jeg påpeke at jeg ønsker å høre om andres erfaringen med samlivet etter mange år og om det er andre som er frustrert mht til båndet til partneren. Greit nok vi er menn og vi skal være tøffe og maskuline men vi har da følelser vi også som må pleies...

[Gjest farge]

Ti år sammen med mannen, aldri opplevd så dype problemer som dere. Men jeg kjenner igjen det at det er svært lett å havne i en rutine, der man dumper ned i sofaen, eter, ser på tv, blir slapp og småfeit. Legger seg med ryggen til og det er det. (Vi har fire barn)

Årsakene er vel mange. Man er sliten etter jobb, hus, rutine, kjøring av barn hit og dit. Aldri fri, aldri sosial omgang med andre.

Kluet er vel å være bevisst på det. Og kunne gi seg selv en del ting istedet for å sitte på ræva og vente på at partneren skal gjøre det. Energinivået, selvbildet, selvfølelsen. Det å være blid og glad, det er du selv ansvarlig for. Så gjør dine ting! Men pass på at det ikke kommer i konflikt med det å dele på jobben i samlivet.

Når hun siger sammen i sofaen, ta deg en joggetur. Og istedet for å sitte stille og lure på om hun ikke skal takke deg snart. Så må du jo vurdere om du gidder å leve i et slikt ekteskap? Mulig du har sagt fra eller prøvd å snakke, men ettersom problemet vedvarer. Så har hun definitivt ikke hørt deg. Du må snakke HØYERE. I overført betydning.

[Gjest been there]

Jeg har vært "kona di", så jeg vil si at jeg skjønner hvor du kommer fra (ikke bokstavelig ment da...)

I samlivet med min eksmann så ble forholdet vårt gradvis mer og mer lunkent og til slutt iskaldt. Det begynte med fødselen av vårt første barn. Han ble raskt midtpunktet i hverdagen og vi "glemte" hverandre midt oppi det hele. Jeg glemte nok mannen min mer enn han glemte meg, men hovedsaken var mangelen på god kommunikasjon.

En småbarnsmor er ofte sliten, og kanskje spesielt når det gjelder barn nummer 1. Da skal man ikke bare bli mamma, men man må lære seg alt det nye og det tar på både mentalt og fysisk. Jeg for min del trengte nok andre stimuli fra han en kvikke puppegrafs og tilnærminger i sofakroken når kvelden endelig senket seg.

Pelvde å kommunisere det, men nådde ikke frem (følte jeg).

Så jeg trakk meg unna... Sluttet å pynte meg, gjorde mine egne ting, brukte slitenhet som unnskyldning.

Når nummer 2 kom så ble det ikke akkurat bedre. Ihvertfall viste vi ihvertfall for hverandre at vi hadde sex, men det var fra min side mer pliktsex.

Anyway; 2 barn, mer sliten, mindre kommuikasjon, en mer "desperat" mann, mer avvisning fra min side. You know the game.

Etter skilsmissen for ett år siden ser jeg absolutt ting mye klarere, og jeg er lei meg for at vi ikke brukte mer energi på å jobbe oss tilbake til det gode forholdet vi en gang hadde. Jeg foreslo terapi flere ganger, men han ville ikke. Skulle ønske jeg insisterte.

Mitt råd er å få fart på kommunikasjonen og få i gang gode samtaler.

[Gjest Gjest]

1. Kona har ikke tatt initiativ til sex på ca 5år

er du sikker på det? Kanskje dere har litt problemer med kommunikasjonen og at du ikke oppfatter når hun har lyst? Eller kanskje hun rett og slett ikke har overskudd...

2. Masse uregelmessige mens problemer pga p-piller og nå spiral.

Dette er et problem for mange kvinner. Hormonene i mange prevansjonsmiddel påvirker kvinnen på mange vis. Feks nedsatt sexlyst, og humør, for ikke å snakke om energinivå.

3. Sopp problemer

Hva har dette med forholdet deres å gjøre da? Å ha soppinfeksjoner er noe alle kvinner har innimellom. Og om du gir uttrykk for at hun er ekkel som har det sier mer om dittmodenhetsnivå enn du aner.

4. Skikkelig uengasjert i sex. Gidder ingenting og har ikke hatt vaginal orgasme på ørten år.

Å ikke ha vaginal orgasme er vel ikke akkurat noe ekstraordinært. jeg har aldri hatt det, og det er heller ikke et kriterie for å oppnå et tilfredsstillende sexliv. Om det er slik at hun ikke har orgasmer på annet vis heller, så er det vel du som ikke gjør en bra nok jobb da? Prøvd sexleketøy?

5. Gidder ikke vise omtanke i dagliglivet med ord og kontakt.

Hadde ikke jeg heller giddet om mannen min hadde kommet hjem fra jobb og jeg hadde hatt alt ansvar med tre krevende barn og hus og hjem, og kanskje jobb i tillegg. Og alt dette uten å få hjelp og støtte men bare klaging om dårlig sexliv feks. Dere bør sette dere ned og lære dere å kommunisere bedre.

6. Ligger å sløver på kveldene.

Om dere har tre barn å ta vare på så skjønner jeg det godt. jeg har ingen barn, og jeg ligger også sløvende på sofaen om kveldene. Og vet du? Vi har et supert forhold vi

Jeg syns rett og slett du sutrer for mye og legger for mye av ansvaret over på din kone. Dessuten syns jeg du skal lese litt rundt på nettet om de tingene du nevner, som vaginalorgasme, sopp og hormonprevansjonens påvirkning på kvinnen. Og da mener jeg seriøse sider...

I alle dager for et innlegg. Bare beskyldinger jo! Det er ikke slik at du nødvendigvis kan skylde på mannen for alt i et samliv slik det virker som du gjør. Trådstarter prøver å forklare hvordan de har det, og for min del virker det som om han gjør litt for å bevare spenningen i forholdet uten å få noe respons.

[Gjest Gjest]

I alle dager for et innlegg. Bare beskyldinger jo! Det er ikke slik at du nødvendigvis kan skylde på mannen for alt i et samliv slik det virker som du gjør. Trådstarter prøver å forklare hvordan de har det, og for min del virker det som om han gjør litt for å bevare spenningen i forholdet uten å få noe respons.

Hu sjøl har sikkert problemer i ekteskapet... Virker noe aggresiv ja.

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann på 39år og kona er 40år. Vi har vært sammen i 16år nå med 3 unger. Vi hadde vel et relativt ok sexliv før ungene kom, men de siste 10årene er det blitt sløvere og sløvere. Bare for å liste opp highlights:

1. Kona har ikke tatt initiativ til sex på ca 5år

2. Masse uregelmessige mens problemer pga p-piller og nå spiral.

3. Sopp problemer

4. Skikkelig uengasjert i sex. Gidder ingenting og har ikke hatt vaginal orgasme på ørten år.

5. Gidder ikke vise omtanke i dagliglivet med ord og kontakt.

6. Ligger å sløver på kveldene.

Nå er vel jeg ikke noen racer heller, men jeg prøver da å holde og klemme henne regelmessig. Prøver å være litt intim i den hektiske hverdagen.

Det virker da som om vi har det godt og hun er fornøyd. Vi har vel heller aldri hatt noen skikkelige kriser.

Problemet mitt er at hun er så totalt uengasjert i meg og mitt og mine følelser. Jeg trodde alltid damene var litt mer engasjert i slikt men jeg ser jo at det ikke stemmer og har på følelsen at det er slik for andre par vi besøker. Mannen virker ofte litt frustrert mens damene driter i det.

Hva mener dere her på forumet da. Er det noen som kjenner seg igjen ??

Jeg skal overse det jeg har uthevet, men jeg synes ikke det var særlig bra å trekke fram i en slik setting! Det får deg til å framstille deg selv og alle andre menn som ofre for uengasjerte kvinner, og stiller deg faktisk i et temmelig dårlig lys!

Men over til spørsmålet ditt.

Det trenger ikke være slik.

Etter 17 år sammen med samme mann, har vi ennå ikke hatt det som du beskriver.

Vi har hatt våre opp og nedturer, men aldri på den måten som du beskriver her. Selv om sexlivet har vært nesten borte i perioder, har intiminteten mellom oss aldri forsvunnet, og det er takket være at vi kommuniserer godt.

Det betyr ikke at vi alltid snakker, men husk at 90% av all kommunikasjon er non-verbal, og det at en er oppmerksom på partnerens kroppsspråk også er en viktig kommunikasjonsform.

Et blikk, en bevegelse kan fortelle så mye mer enn et ord eller en setning.

Jeg kan se hvordan mannen min har det, og hva slags dag han har hatt på jobben, bare ved å kaste et blikk på ham.

Han leser meg også veldig bra...

Det handler om å være bevisste hverandre, være oppmerksomme og interessert i hverandre.

Jeg vet at grunnen til at mange kvinner ikke tar initiativ til kos, er fordi at veldig mange menn tar en klem og et kyss som en invitasjon til sex, og at kvinnen da må avvise mannen dersom hun ikke ønsker noe mer enn kos akkurat der og da, noe som blir feil for begge.

Det kan føre til at de havner i en vond sirkel, der en eller begge til slutt vegrer å ta initiativ til kroppskontakt.

Mitt råd til deg er nettopp i den gaten: se på litt andre sider enn sex (som er i all hovedsak det du har fokusert på). Prøv å bygg opp intimiteten mellom dere igjen.

Vær oppmerksom på henne, les henne (kroppsspråk), vis at du "ser" henne ved å komme henne litt i forkjøpet (for eksempel: hvis du ser at hun er sliten.. si at du ser det, og spør om det er noe du kan gjøre for henne)

Gi klemmer og kyss, og vis henne at du ikke krever noe mer tilbake. Gjør det "trygt" for henne å gi deg kjærtegn, at hun vet at hun ikke lover mer enn hun kan holde ved å gi deg en klem eller stryke deg over ryggen.

Når hun ser at du "ser" henne, at du er oppmerksom på henne, og at du ikke vil kreve mer fra henne enn hun kan gi akkurat da, skal du ikke se bort i fra at hun også klarer å nærme seg deg på den måten du ønsker det.

Men dette kan ta tid!

Du kan ikke prøve i en uke og si "det funker ikke"... det som har vært ødelagt i 5 år kan det fort ta 2 år å reparere helt.

Og det kan hende at jeg er helt på jordet, og at de problemene dere har er av en helt annen art en jeg tror, og da må du bare overse det jeg har skrevet.

[Gjest ts]

Gi klemmer og kyss, og vis henne at du ikke krever noe mer tilbake. Gjør det "trygt" for henne å gi deg kjærtegn, at hun vet at hun ikke lover mer enn hun kan holde ved å gi deg en klem eller stryke deg over ryggen.

Når hun ser at du "ser" henne, at du er oppmerksom på henne, og at du ikke vil kreve mer fra henne enn hun kan gi akkurat da, skal du ikke se bort i fra at hun også klarer å nærme seg deg på den måten du ønsker det.

Men dette kan ta tid!

Takk for bra svar. Jeg må først si at det var kanskje feil av meg å inkludere det første avsnittet om sex og sex relaterte problemer. Jeg ser at mange henger seg opp i det og det var ikke meningen. Sex er en også en del av problemstillingen men det er mange år siden kjærtegn=sex . Sex er nå begrenset til en sjelden gang på kvelden når vi har lagt oss og jeg vil betegne det mer som pliktsex enn kjærlig sex siden masse styr med menstrasjon og blødninger og sopp. (Utrolig mye slike plager hos damer tror jeg)

Det jeg savner i dagliglivet er litt respons på min omsorg for henne om det nå er i ord eller handling. Jeg gjør så godt jeg kan ved å vise denne omtanken men får veldig lite tilbake. Det er akkurat som hun har glemt meg i hverdagens mas og tjas og dette er ekstremt frustrerende. Jeg ser mange skriver om at de har mistet følelser og skiller lag av den grunn. Jeg kan ikke se at dette er vårt problem da vi snakker/samarbeider bra i hverdagen og hun responderer bra på min omsorg for henne. I tillegg er hun følsom for min sinnstemning og når jeg har slike frustrerte perioder så trekker hun seg vekk, samt at når jeg viser henne oppmerksomhet så er hun happy.

Jeg er mildt sagt forvirret...

I tillegg så har vi problemer med å komme oss ut siden vi får veldig sjelden avlastning fra våre foreldre, så vi kommer nok til å sitte litt fast i hjemmet noen år til. Jeg ser fram til når ungene er store nok til å klare seg mer selv og vi kan dedikere litt mer tid til oss selv. Tålmodigheten min begynner å bli tynnslitt nå

Jeg ser nå godt hvorfor det er så mange samlivsbrudd i dette landet. Det skal veldig mye til for å holde sammen i de gode og onde dagene med så mye forskjellige og mangel på følelser i enhvert forhold. Det kreves uendelige mengder tålmodighet og arbeid for at et forhold skal ha livets rett.

Ok, Dette var dagens frustrasjoner. Det er godt å få luftet hjertet litt av og til selv om jeg ikke kjenner noen av dere. Vi har alle våre problemer.

[SIFA]

Avviser hun deg viss du tar initiativ? Når du koser på henne, gjør noe fint for henne, hvordan reagerer hun?

[Gjest Gjest]

I tillegg så har vi problemer med å komme oss ut siden vi får veldig sjelden avlastning fra våre foreldre, så vi kommer nok til å sitte litt fast i hjemmet noen år til. Jeg ser fram til når ungene er store nok til å klare seg mer selv og vi kan dedikere litt mer tid til oss selv. Tålmodigheten min begynner å bli tynnslitt nå

At foreldre ikke kan stille opp som barnevakter er en vikraierende unnskylding. Skaff dere barnevakter på annet hold!

Det finnes sikkert drøssevis med tenåringer/studenter som gjerne vil tjene noen ekstra kroner på å sitte barnevakt.

Ta dere tid sammen, vær bare kjærester igjen, finn tilbake til nærheten dere hadde til hverandre.

[Gjest Gjest]

Avviser hun deg viss du tar initiativ? Når du koser på henne, gjør noe fint for henne, hvordan reagerer hun?

Jeg kan ikke se at dette er vårt problem da vi snakker/samarbeider bra i hverdagen og hun responderer bra på min omsorg for henne. I tillegg er hun følsom for min sinnstemning og når jeg har slike frustrerte perioder så trekker hun seg vekk, samt at når jeg viser henne oppmerksomhet så er hun happy.

[Gjest hnødlh]

nå er jeg litt for ung til å ha levd i et så langt samliv - men jeg svarer likevel.

jeg opfatter det utfra din beskrivelse at hun er sliten. hvorfor er ikke godt å si.

du nevner at barna kanskje krever mye av henne - og at hun derfor blir sliten.

uten at jeg har noen anelse om hvordan dere fordeler ting og tang, så er det jo noen gjengangstoner som ofte går igjen hos kvinner når de ikke trives i forholdet.

kvinners frustrasjon ovenfor mannen er ofte at mannen ikke deler på husarbeid(selv om menn ofte selv oppfatter at de gjør endel), og at man blir sliten av å også ha hovedansvaret for barnas dagligdagse gjøremål og behov.

(menn ser på tiden med barna som berikende for dem selv, og velger derfor å gjøre de "gøye" tingene fremfor de "kjedelige" tingene. sier ikke at du er slik, men flere undersøkelser viser dette i forhold til fedre i norge.)

jeg ville aller først tenkt over dette - fordi dette gjerne er grunn nr 1 til at kvinner gir opp.

det med mangel på sex og nærhet kan jo også ha noe å gjøre med alle disse hormonelle fortyrrelsene hun plages av, dette fører gjerne til redusert sexlyst.

men det er veldig synd at dere ikke kommuniserer om dette.

dere må nok til samlivsterapeut for å få snakket ut om ting, for dette har foregått i alt for lang tid til at det lar seg løse over en liten samtale.

[Gjest ts]

Jeg skal overse det jeg har uthevet, men jeg synes ikke det var særlig bra å trekke fram i en slik setting! Det får deg til å framstille deg selv og alle andre menn som ofre for uengasjerte kvinner, og stiller deg faktisk i et temmelig dårlig lys!

Ok, greit nok og det er sikkert mange kvinner som mener det samme om mannen sin. Men jeg mente faktisk det jeg sa. Det er veldig mye frustrasjoner ute å går hos par vi kjenner og det er bøttevis på dette foraet.

Dette er dog grunnen til spørsmålet mitt. Kjenner folk seg igjen i dette for begge kjønn og er dette noe en vokser seg forbi etterhvert eller blir det bare verre.

Jeg ser bare etter deling av erfaringer her og er egentlig ikke ute etter kritikk av hvert avsnitt jeg skriver

[Silmarill]

Ofrer du en tanke på at kona de er sliten?

Har det hendt at du kanskje griper inn i hennes gjøremål samtidig som du kysser henne ømt i nakken?

Lar du alt gå på kjedelig rutine?

Tror du ikke at din kone drømmer om en annen tilvæerelse av og til?

Hvor mye gjør du for henne i henhold til dette?

Mye av det du skriver er snakk om DINE behov og DIN lidenskap/behov!

Du glemmer din kone oppi alt dette - mitt råd er:

vær mere romantisk og gjør mot henne som du selv vil at hun skal gjøre mot deg..........

Det kan piffe opp samlivet enormt det....på mange måter

Endret 30. januar 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest]

ja slik er livet for de fleste...heter å bli voksen gjør det ikke..masse plikter jobb og stress...er vel en grunn til at vi er gjennomsnitlig mest deprimerte rundt 42,5 år...da har mange tenåringer..eller snart tenåringer..haha..

Å ha ansvar for hus hjem andre mennesker...som barn..er ikke lett..

Prøv å avlaste kona di litt du...men ikke vent øyeblikkelige resultat..ikke gjør det med forventning om belønning..gjør det fordi du bryr deg..

Prøv å aktivt søke utfordringer, eller berikende ting for livet deres..ikke forvent belønning..gjør det fordi det er berikende..

Vi kvinner merker raskt om det er en belønning en mann er ute etter ja:)

Etter 3 fødsler, sopp og underlivsproblemer så er det ikke så lystbetont med sex...gi henne tid..inne i henne finnes fortsatt den jenta du kjente i begynnelsen.

Hun har 3 barn..er ikke så lett å være der for alle...og det virker som at hun ikke har helt tid til å være der for seg selv heller..så derfor tenker jeg at hun trenger litt avlastning..

I begynnelsen er ting mer automatiske...etterhvert må vi ta styring på hvordan vi vil leve..

De fleste par kommer til dette punktet..og det betyr ikke nødvendigvis skillsmisse, men å ta tak i livet sitt.