Han hater å være med familien min

[Gjest Gjest]

Åh, blir gal på samboeren av og til.

Han liker ikke familieselskaper i det hele tatt, og det er noe av det verste han kan være med på. Heldig for han (?) bor familien hans et stykke unna så vi ser dem veldig sjelden. Min familie derimot bor i nærområde om mine foreldre ber oss på middag rundt 1 gang i mnd. Av og til kan det bli mer, feks om det er en bursdag eller høytid. Han hater å dra i disse selskapene, og hver gang før vi drar hjemmefra er det et evig strev. Jeg blir så oppgitt. Jeg har heller ikke LYST til å dra i middagsselskap, da jeg er ikke bestevenner med familien min, men jeg har da høflighet nok til å dra for at foreldrene mine skal få se sitt barnebarn etc. Men samboeren min mener det ikke er hans ansvar å måtte dra i familieselskaper. Han sier han ikke er endel av familien vår. Da blir jeg så sinna og lei og irritert! VI er jo en familie, og det er mine foreldre, ja, men føler ikke det kun er MITT ansvar å skulle dra på middag, når vi er invitert alle sammen!!?

Vi ender normalt opp i krangel før vi drar. Normalt blir vi bedt bare en dag før eller to, og det er da det er verst. Hvis vi har visst det en stund (feks til jul, da visste vi allerede i november (eller før) at det kom til å bli familiemiddager flere dager i romjula.) går det normalt greit, og han slår seg ikke vrang. Men når vi da kun får beskjed en dag eller to i forveien blir han irritert og spør meg: "Må jeg?" som om jeg skulle vært mora hans! Han gjør det HVER gang! Og sier normalt ting som om at han ikke har lyst og at han ikke har noe å gjøre der. Jeg vil jo ikke at han skal gjøre noe han ikke vil heller, så jeg sier det som sant er: ok hvis du ikke vil, så trenger du ikke!

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dratt alene til foreldrene mine, eller søsknenes mines hus (feks tantebarnas bursdager o.l.) og funnet på unnskyldninger om hvorfor han ikke er med. Kan jo si sannheten: "nei, x er hjemme og ser på tv/foran datan e.l." men nei, det gjør jeg aldri. Forteller dem at han er syk, at han jobber, at han skulle noe spesielt.

Hvis han har sagt ok til å bli med, så pleier han å "advare meg" før vi drar hjemmefra at han ikke gidder å være der lenge hvertfall. Så begynner vi å krangle pga det, for vi pleier jo aldri å være hos dem lenge i det hele tatt. Dessuten har jeg heller ingen interesse av å være der i flere timer! Liker meg best hjemme jeg også, men jeg drar da av respekt for familien. Er man invitert så er man invitert, og man kan da ikke bare la være å gå fordi man ikke har lyst? Uff.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare få ut litt frustrasjon. Ble kanskje også litt rotete, bare skrev ned tankene mine.

Er det normalt forresten at samboer/mann ikke har lyst å være med i familiemiddager e.l. på denne måten? Eller biter han i det sure eplet og blir med uansett, uten å klage?

[Gjest Gjest]

Åh, blir gal på samboeren av og til.

Han liker ikke familieselskaper i det hele tatt, og det er noe av det verste han kan være med på.

Det forstår jeg godt! Jeg gjør det samme selv: unngår familiebesøk på begge kanter til minimalt i året. Kun det aller nødvendigste og obligatoriske.

Hvorfor har du problemer med det?! Alle kan ikke være familiediggere. Skaff egne barna da..

[mMann]

Ja det er rart det derre. Jeg var vel heller ikke noe glad for å tilbringe så mye tid med famillien hennes i starten av forholdet. Følte meg ikke helt tilpass der nei. Tror det hadde litt med at jeg ikke kjente dem noe særlig og det ble rart å tilbringe tid sammen med dem.Kanskje litt kjedelig. Vi har vel en mye mer familiær tone nå da etter at vi fikk unger og ble en famillie selv. Nå trives vi mye bedre.

Nå er det vel kona mi som er sløv med å bli med på besøk til mine foreldre. JEg gidder ikke bry meg nå lenger og bare tar med meg ungene og går. Hun har sikkert sine grunner og de respekterer jeg.

Det er dog synd at typen din er så kranglete og sur når det skjer famillie ting. Er dere fremdeles tidlig i 20årene kanskje ?

[Gjest Gjest_tutta_*]

jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din... kjæresten min har ennå ikke vært med meg på familiebursdag, ender opp med at jeg drar alene med en teit unnskyldning hvorfor han ikke er med... begynner å bli ganske lei dette her, vet han har sagt han ikke liker det, men det er jo familien min... jeg er jo med til familien hans, selv om det bare har vært barnebursdager. jeg vet heller ikke helt hva jeg skal gjøre med dette, for er jo litt irriterende, man vil jo gjerne at kjæresten skal bli kjent med familien sin...

[Gjest Mann på 43]

Må innrømme at det hadde vært et stort problem om min samboer ikke ville ta del i familietilstelninger på "min" side.

Tror ikke forholdet hadde vart særlig lenge da.

[Entil]

Jeg har også en som ikke liker seg i familieselskaper. Det var krangling hver gang. Etter noen år så kom jeg på den glimrende ideen om å faktisk spørre akkurat hva som gjorde at han ikke likte seg der. Løsningen på problemene var at vi ba dem hjem til oss isteden. Her er han mer komfortabel enkelt og greit. Jeg sier ikke at han gleder seg men stadig oftere når de går herifra så sier han at "det var koselig". Da blir jeg så glad! Noen ganger foreslår vi tur i skogen med pølser og bål også istedenfor kakebesøk. Det er min favoritt

[Gjest]

Jeg hater familieselskaper. Sambo har en stor familie og der er det ofte slikt, er jeg uheldig er det flere ganger i mnd.. Jeg kan overleve de på min side. Da er det snakk om kansje middag klokka fem, også er det ferdig i åtte-ni tiden, mens hos hans familie så er det gjerne middag halv fem-fem og vi er der gjerne til halv ett-ett på natta..

I jula var vi hos han, da dro vi ikke hjem før i tre tiden om natta. Jeg er heller ikke særlig glad i fulle folk og familien hans er kanskje litt for glade i alkohol. Har i tileg sosial angst så da er det ikke bare bare å bli overfalt av tanter, onkler, besteforeldre o.s.v for å bli klemt og fortalt ting o.s.v. hver gang vi skal dra.

Endret 30. januar 2009 av Gjest

[Gjest Glør]

Han trenger vel ikke være med hver gang? Foreslå ett kompromiss, som feks at han legger godvilja til og viser seg fra sin beste side ved større anledniger, som jul og 60-årslag, også drar du alene ellers i året, uten å mase på han.

[Gjest Gjest]

Misliker familie selskapene jeg også...en gang i måneden? jikes...det var ofte det...

Er ikke alle som elsker å dra i disse evige middagene med alt høflighetssnakket i timesvis...er mange som rett og slett føler seg drenert av det å liker å være hjemme.

Hvor ofte er familien på besøk hos dere da?...Eller foretrekker de å være hjemme å motta besøket der?...Er veldig mange som foretrekker det..også de som misliker å hele tiden dra til andre på deres premisser..

[Gjest StockDama]

Jeg er glad i familien til samboeren min, men middagsbesøk en gang i måneden blir for mye for meg også, da hadde jeg rett og slett blitt irritert. Nå og da er kjempe koselig, men ikke en gang i måneden...

[Pinkie]

Familien min betyr mye for meg og hvis sambo ikke hadde gått overens med dem så hadde det ikke funket. Heldigvis elsker han å bli med hjem til familien min, så vi er ofte på besøk en helg selv om de bor 3 timer unna. Det er faktisk han som foreslår at vi skal dra dit.

[CeeCee]

Forstår heller ikke hvorfor han må være med hver eneste gang... Han liker det jo ikke? Kompromiss er en fin ting. Forholdet dere imellom vil tjene på det... Hadde aldri giddet å ødelagt forholdet til min mann over noen middager. Og de i tillegg med min slekt... Er det rart det er krig i verden?

[Gjest Gjest]

Er da vel greit å ikke like fam.selskap. MEN nå harjeg forstått det sånn at dette ikke er så ofte, og ja, da mener jeg man er forpliktet til å være høflig. Slutt å vær så egoistisk å tenk bare på dere selv. Det må da vel gå ann å se at familien syns at dette er koslig å av og til ta hensyn til dem også.

jeg syns det er direkte barnslig å ikke kunne bite i det sure eplet og bare delta av og til.

VI er en stor familien, og alle, bortsett fra min bror ønsker å delta. Det som har skjedd er at han nesten aldri blir inkludert lenger. Vi gidder ikke mase på han. Jeg osm har flyttet 80 mil syns dette er trist, da jeg aldri får sett broren min når jeg kommer hjem. Jeg føler faktisk ikke jeg kjenner han i hele tatt lengre, og det syns jeg er synd. Jeg mener ikke at man må stille opp dersom det er fam.selskap ofte, sånn som i min familien. Men av og til bør man jammen ikke ha noe problem med. Man er sør'n meg blitt tatt var på av sine foreldre i mange år, og etter at man har blitt voksen syns jeg jammen man kan respektere dem med å besøke dem av og til.

hvorfor må det alltid være sånn at har man ikke lyst, så skal man ikke??? Kan man ikke av og til også tenke på andre enn seg selv, og se hvilken glede de har av det??

[Gjest Gjest]

Vi ender normalt opp i krangel før vi drar. Normalt blir vi bedt bare en dag før eller to, og det er da det er verst. Hvis vi har visst det en stund (feks til jul, da visste vi allerede i november (eller før) at det kom til å bli familiemiddager flere dager i romjula.) går det normalt greit, og han slår seg ikke vrang.

Har har jo tydeligvis ikke noe imot å dra dit innimellom, men en eller flere ganger i mnd blir nok litt for voldsomt (for de fleste).

Trenger vel ikke lage noe styr ut av det? Den som har lyst drar...

[Gjest Gjest]

Handler jo ikke bare om lyst, men også om tid...de fleste har det ganske så travelt og er mye man skal gjøre å ha tid til...en gang i måneden + bursdager, eventer etc...er for mye for min del.

Burde ikke være for mye i teorien..men i virkeligheta flyr tia..

Dessuten ser man ofte at det er litt enveiskjørt..der man er den som hele tia må dra på besøk i steden for å motta besøk...kanskje...

Hadde vært bedre om familien var tilstede for å hjelpe til med praktiske ting, ikke bare disse sosiale middagene..så fikk man gjort mer...haha..

[Gjest Gjest]

Håper dere har full forståelse for at deres barn ikke ønsker å treffe dere mere enn annen hver mnd el noe når de blir voksne da

Jeg håper i allefall mine vil sette like stor pris på å besøke meg som jeg gjør av å besøke min mor

[Gjest StockDama]

Håper dere har full forståelse for at deres barn ikke ønsker å treffe dere mere enn annen hver mnd el noe når de blir voksne da

Jeg håper i allefall mine vil sette like stor pris på å besøke meg som jeg gjør av å besøke min mor

Hvis du sikter til alle oss som ikke var begeistret over familiemiddag hver måned, så må du huske at ikke alle skal ha barn Så ikke vær så bastant =D

[Gjest Neimen]

Jeg har altid trodd at en del av det å være voksen er at man ikke bestandig kan gjøre bare det man selv vil. Jeg liker ikke å betale regninger, og hater å stå opp tidlig om morgenen. Men hva ville det blitt av meg da, hvis jeg ikke gadd gjøre dette? Familieselskaper er ikke morsomt, men en del av voksenlivet, og jeg tar det som en selvfølge at vi drar begge to når det er snakk om dette. Både til min og til hans familie. Ja rett og slett en selvfølge.

[Gjest Gjest]

Håper dere har full forståelse for at deres barn ikke ønsker å treffe dere mere enn annen hver mnd el noe når de blir voksne da

Jeg håper i allefall mine vil sette like stor pris på å besøke meg som jeg gjør av å besøke min mor

Det er stor forskjell på å ta en tur innom foreldrene og si hei, og det å sitte i sånne formelle middagsselskaper hele tiden. I familien til samboeren er det hele tiden slike sammenkomster med diverse familiemedlemmer, og jeg blir sliten av å bruke annenhver helg på å pynte meg, gafle i meg mat og tørrprate i mange timer.

[Gjest Gjest]

Samboreren din virker som en skikkelig dritunge. Be han bli voksen og komme forbi snørrungestadiet der han bare tenker på seg selv. En gang i månden må han klare å manne seg opp og avlegge svigerforeldrene et besøk.