Er nybegynner i Facebook verden

[Gjest Undrene]

Er ei godt voksen dame, som er nybegynner i facebook verden. Tydeligvis har jeg ikke helt dreisen på dette, da det er flere ting jeg ikke forstår.

90% av mine venner på vennelista er menn (kollega, mannlige kamerater og folk i felles fritidsaktiviteter). Riktignok er det ikke alle av disse jeg kjenner personlig, men er så absolutt på "hei og førstenavn basis" med.

Det jeg ikke skjønner, er menns humor. Jeg syns selv (og er ofte blitt fortalt) at jeg har en fantastisk sans for humor. Jeg prøver å skrive morsomme kommentarer på deres bilder de legger ut. Jeg legger selv ut mange bilder, og oppfatter at mange av dem får bitchy kommentarer av mennene. Er det meg som ikke forstår menns humor, eller er jeg overfølsom for det jeg oppfatter som latterliggjørende kommentarer??!

Jeg føler meg også avvist når jeg prøver å chate med dem. Jeg skriver en hyggelig hilsen, eller spør hvordan det går. Men får ingen respons eller de logger seg av straks jeg har sendt meldingen.

Jeg er nøye på hva jeg skriver og er hveken for pågående eller skriver noe som kan oppfattes som klengete/desperat.

Tydeligvis skjønner jeg ikke hvorfor jeg får så lunken respons og tar meg nær av det.

Jeg trenger en "innføring" i hvorfor det er slik?!

Er jeg overfølsom...eller er jeg bare helt dum i nettets verden?

[Glitnir]

Hva slags kommentarer er det de legger ut om dine bilder da?

Det er svært forskjellig hvordan folk bruker Facebook. Noen oppdaterer status fem ganger om dagen, kommenterer alle bilder som folk legger ut og kommenterer andres status, tar ørten tester a la "Hvem er du i Frustrerte fruer" og legger dem ut, inviterer folk til sosiale saker kun vi Facebook, og legger ut bilder av alle venner og familie enten det er på fest eller til fjells. Dette tror jeg dog er unntaket.

De fleste har jeg inntrykk av at er som meg: Logger meg inn en gang iblandt, sier ja til de som vil være venner med meg dersom jeg vet hvem de er, men legger selv til kun de jeg kjenner godt. Har lagt ut noen få bilder, stort sett ufarlige feriebilder a la Eiffeltårnet eller Operahuset i Sydney. Gratulerer de jeg kjenner godt med dagen (men nære venner ringer jeg selvsagt til fremfor å bruke Facebook). Dersom jeg vil "snakke" med noen der sender jeg personlig melding, ikke på "Wall" eller chat.

Ellers gjør jeg fint lite der. Legger ikke til noen applikasjoner, kommenterer svært sjelden på andres bilder eller status. Chatter ikke, og funderer litt på hva du skriver når du må presisere at du er nøye på hva jeg skriver og er hveken for pågående eller skriver noe som kan oppfattes som klengete/desperat. For meg er Facebook svært langt fra en chatte- eller sjekkearena, er mest brukt som en morsom måte å oppdatere seg på hvor gamle venner bor eller hva de gjør nå. De jeg har mye kontakt med utenom, møter jeg eller ringer til.

Jeg må innrømme at jeg personlig stusser litt på de som chatter, har 100 applikasjoner, ser ut til å ha hele sitt liv på Facebook etc etc. Jeg for min del har vel ikke lyst til å være så tilgjengelig overfor "cybervenner". Tror mange tenker det samme, og kan synes du er pågående dersom du stadig skal chatte, kommentere bilder, sender invitasjoner til ditt og datt etc til folk du ikke kjenner godt.

Det kan være du overhodet ikke kjenner deg igjen i det jeg skriver, men slik tenker nå i alle fall jeg.

[Gjest TS]

Tror mange tenker det samme, og kan synes du er pågående dersom du stadig skal chatte, kommentere bilder, (....) til folk du ikke kjenner godt.

Det kan være du overhodet ikke kjenner deg igjen i det jeg skriver, men slik tenker nå i alle fall jeg.

Nei, i det store og hele kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt i det du skriver. Med unntak av det jeg har satt i fet skrift. Interessant tanke..!

[Gjest finna]

Hva slags kommentarer er det de legger ut om dine bilder da?

Det er svært forskjellig hvordan folk bruker Facebook. Noen oppdaterer status fem ganger om dagen, kommenterer alle bilder som folk legger ut og kommenterer andres status, tar ørten tester a la "Hvem er du i Frustrerte fruer" og legger dem ut, inviterer folk til sosiale saker kun vi Facebook, og legger ut bilder av alle venner og familie enten det er på fest eller til fjells. Dette tror jeg dog er unntaket.

De fleste har jeg inntrykk av at er som meg: Logger meg inn en gang iblandt, sier ja til de som vil være venner med meg dersom jeg vet hvem de er, men legger selv til kun de jeg kjenner godt. Har lagt ut noen få bilder, stort sett ufarlige feriebilder a la Eiffeltårnet eller Operahuset i Sydney. Gratulerer de jeg kjenner godt med dagen (men nære venner ringer jeg selvsagt til fremfor å bruke Facebook). Dersom jeg vil "snakke" med noen der sender jeg personlig melding, ikke på "Wall" eller chat.

Ellers gjør jeg fint lite der. Legger ikke til noen applikasjoner, kommenterer svært sjelden på andres bilder eller status. Chatter ikke, og funderer litt på hva du skriver når du må presisere at du er nøye på hva jeg skriver og er hveken for pågående eller skriver noe som kan oppfattes som klengete/desperat. For meg er Facebook svært langt fra en chatte- eller sjekkearena, er mest brukt som en morsom måte å oppdatere seg på hvor gamle venner bor eller hva de gjør nå. De jeg har mye kontakt med utenom, møter jeg eller ringer til.

Jeg må innrømme at jeg personlig stusser litt på de som chatter, har 100 applikasjoner, ser ut til å ha hele sitt liv på Facebook etc etc. Jeg for min del har vel ikke lyst til å være så tilgjengelig overfor "cybervenner". Tror mange tenker det samme, og kan synes du er pågående dersom du stadig skal chatte, kommentere bilder, sender invitasjoner til ditt og datt etc til folk du ikke kjenner godt.

Det kan være du overhodet ikke kjenner deg igjen i det jeg skriver, men slik tenker nå i alle fall jeg.

Amen! Enig i hvert ord. Er ufattelig mange som misbruker Facebook så til de grader, og som virkelig ikke fatter de sosiale settingene man er i.

[Gjest Gjest]

Er ei godt voksen dame, som er nybegynner i facebook verden. Tydeligvis har jeg ikke helt dreisen på dette, da det er flere ting jeg ikke forstår.

90% av mine venner på vennelista er menn (kollega, mannlige kamerater og folk i felles fritidsaktiviteter). Riktignok er det ikke alle av disse jeg kjenner personlig, men er så absolutt på "hei og førstenavn basis" med.

Det jeg ikke skjønner, er menns humor. Jeg syns selv (og er ofte blitt fortalt) at jeg har en fantastisk sans for humor. Jeg prøver å skrive morsomme kommentarer på deres bilder de legger ut. Jeg legger selv ut mange bilder, og oppfatter at mange av dem får bitchy kommentarer av mennene. Er det meg som ikke forstår menns humor, eller er jeg overfølsom for det jeg oppfatter som latterliggjørende kommentarer??!

Jeg føler meg også avvist når jeg prøver å chate med dem. Jeg skriver en hyggelig hilsen, eller spør hvordan det går. Men får ingen respons eller de logger seg av straks jeg har sendt meldingen.

Jeg er nøye på hva jeg skriver og er hveken for pågående eller skriver noe som kan oppfattes som klengete/desperat.

Tydeligvis skjønner jeg ikke hvorfor jeg får så lunken respons og tar meg nær av det.

Jeg trenger en "innføring" i hvorfor det er slik?!

Er jeg overfølsom...eller er jeg bare helt dum i nettets verden?

Som sagt over her så tror jeg ikke folk er særlig glad i å bli kommentert på sine bilder og nye statuser av alle sine fjerne "venner". Det blir unaturlig med et så nært forhold på nett når man ikke har et nært forhold IRL. Det samme gjelder chatten. Kjenner du ikke folkene godt i virkeligheten, er det bare plagsomt når du prøver å chatte med dem.

[Veronica88]

Vi kommenterer hverandre bilder både positivt og litt småfrekke, sarkastiske kommentarer .Når man skriver noe dumt eller legge ut dumme bilder - vel da får man ta det man får god venner kan le litt av hverandre, for vi vet det er bare tull uansett.

Mange har dessverre misforstått hele greia med nettsamfunn, de legger til alle gamle og nye kjente, uten å tenke seg om. Da får man plutselig 319 venner, og har 5 venner i virkeligheten, resten er bare folk man tilfeldigvis vet hvem er. Om noen "venners venner" har villet legge meg til som venn, og jeg vet hvem de er, for vi har alle gått i samme klasse, så avslår jeg. Er vi ikke venner idag så er det faktisk en grunn for det.. så nei, jeg vil ikke ha kontakt idag.

Noen har faktisk sendt meg opptil 3 venneforespørsler, da fant jeg ut hvordan man blokker folk, man må da forstå at jeg har fått venneforespørselen og faktisk har takket nei? Et par som har gjort dette lurer jeg faktisk på om kjenner meg igjen - dette er folk jeg har kranglet med og gjort det veldig klart at jeg ikke liker personen mer. Så jeg håper da virkelig ikke at disse folkene er så hjernedøde/glemske/naive at de tror at jeg legger dem til som VENN, etter hva som har skjedd?

Så om dette er trådstarters problem, at man har lagt til alle slags folk man kjenner, men ikke egentlig kjenner, så skjønner jeg jo godt at man ikke prater sammen! Derfor vil jeg heller ikke legge til "ikke-venner", hva skal jeg bry meg om deres statuser, bilder og hva de mener om mine statuser og bilder?

Noen legger også til alle som spør som de f eks har gått i klasse med, selv om de hater personen. For å unngå spørsmål fra felles venner om hvorfor man ikke har lagt til den personen? For de var kanskje nærere venner med vedkommende, og husker kanskje ikke at førstnevnte venn IKKE var i samme vennegjeng? Jeg vet ikke. Men istedenfor å si at "jeg ser ikke noe vits i å legge til personen" så godtar man. Hvorfor er vi så redde for at noen ikke skal like oss at vi godtar hva som helst?

Har venner med ganske mange venner på facebook, som kalte seg ensomme. Jeg nevnte antall venner og spurte om en av dem ikke kunne være med på noe gøy? "Jeg er egentlig bare venner med ca 8 fra den lista, de 150 er bare felles bekjente og folk jeg har gått på skole med - jeg driter i dem..."

Det synes jeg er mer "misforstå facebook" enn å faktisk ta helt av med bilder og kommentarer. Jeg vil gjerne se bilder og få kommentarer av VENNER! Og har man venner rundt hele landet og eneste felles er at alle er på Facebook, så er det jo også blant de enkleste måtene å dele bilder på. Og man slipper å forklare hva bildene er av til alle nære venner, f eks fra en ferietur.

Jeg skulle ønske at flere tørte å bli mer kjent med noen de ikke har felles bekjente med - og tørte å si til felles bekjente at "nei jeg synes ikke den personen virker som en person jeg har noe til felles med, så jeg regner ikke han som venn".