forteller dere kjæresten om spiseforstyrrelsen?

[Gjest Gjest]

hei, et spørsmål til dere som har eller har hatt spiseforstyrrelser: Har dere fortalt om dette til kjæreste, samboer, ektefelle etc? Hvos ja, hvodan var reaksjonen?

[hjema]

Ja, jeg fortalte kjæresten min om spiseforstyrrelsen. Men han viste det jo forsåvidt. Slet med anoreksi og var på nippet til å dø egentlig da vi ble sammen. Det var på en måte for han at jeg klarte å komme meg ut av det.

men så senere begynte jeg med tvangsspising. Det tok litt tid før jeg torde å fortelle han om det, det var jo ikke synlig for jeg skulle jo tross alt opp i vekt uansett. men jeg følte at det var så ekkelt, at han ville synes at det var kvalmt.

men neida, kjæresten min skjønte dette veldig godt. Han synes ikke det var ekkelt i hele tatt, og ville hjelpe meg til å få et mer normalt forhold til mat. Han hjalp meg kjempemye.

Da jeg hadde kommet opp i "riktig" vekt klarte jeg derimot ikke å slutte med tvangsspisingen og den ble bare værre og værre. I et år med store tvangsspisinger nesten hver dag ble jeg bare større og større, men han holdt ut og støttet meg. Tilslutt ble han derimot "lei av" å leve med en spiseforstyrrelse som han sa. Det ble fopr mye for han rett og slett. Spisingen gjorde at vi aldri kunne møtes fordi jeg alltid spiste

I dag går et mye bedre med meg og er på vei fremover. Det er slutt i forholdet, men han støtter meg fortsatt. han er kjempegløad i meg og jeg i han. Så at det kan bli noe igjen er helt klart

Det at jeg har en spiseforstyrrelse har gjort at vi har kommet utrolig nært hverandre, og jeg har betrodd meg til han om absolutt alt. At det har blitt et vennskap for livet er i vertfall helt sikkert. jeg angrer ikke på å ha fortalt så mye til han som jeg gjorde. Det eneste er at det ble for mye til slutt, men det var ikke det jeg fortalte som var problemet, det var det jeg gjorde....

[Gjest Gjest]

ja jeg fortalte det veldig fort etter at vi møttes og sa at hvis han ikke taklet det måtte han si det nå for jeg kunne ikke takle en som trakk seg ut om det ble vanskelig senere. Han syntes det var helt greit!

Det har vært tøffe tider så absolutt men til tross for at han ikke alltid skjønner seg på meg og spisingen så har han støttet meg.

Vi har bodd sammen i over 5 år og har et barn. Har fremdeles SF etter 10 år men hans hjelp og forståelse har vært veldig betryggende.