Gjest Lei Skrevet 29. januar 2009 #1 Skrevet 29. januar 2009 Mannen min var utro for noen uker tilbake. Det vil si, han har tilbrakt masse tid med en yngre kollega og har "forsøkt" å ha sex, men fikk det ikke til. Derfor mener han at han bare har "prøvd" å være utro, men ikke vært det. Etter at han fortalte det pga sin dårlige samvittighet, dumpet han henne. Jeg har likevel god grunn til at han har tatt opp igjen kontakten, og mine forsøk på å få ham til å innrømme dette har bare resultert i masse bråk, dårlig stemning osv., med andre ord, han nekter for det og sier jeg må stole på ham. Jeg sier jeg trenger trygghet, men han har litt problemer med å se dette. Midt oppe i det hele har han store personlige problemer også, hvor han tidligere har sagt at han er usikker på om han elsker meg nok for resten av livet. Han er også ekstremt ustabil og overreagerer på de minste ting. Vi har vært sammen/gift i mange år og har store barn. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre - skal jeg sette hardt mot hardt og be han velge, enten at han blir hos meg på de premissene jeg setter for videre samliv, eller skal jeg be han til h.... komme seg ut? Jeg er ganske sikker på at han i så fall ville flytte rett inn til henne (og det innrømmer han faktisk selv også - ennå en grunn til å mistenke ham). Forrige helg var han flere timer for sen hjem (tidlig lørdag morgen), og i morgen skal han på kino med to andre, til tross for at det ikke passer med billettbestillingen på den kinoen overhodet, det har jeg nemlig i min paranoide verden sjekket. Er jeg helt utrolig naiv eller hva? Andre med tilsvarende erfaring? Aner ikke hva jeg skal gjøre - vet bare at jeg ikke kan fortsette akkurat slik.
Gjest Gjest Skrevet 29. januar 2009 #2 Skrevet 29. januar 2009 Han har brutt all kontakt og ønsker ikke videre kontakt med henne..samtidig som han innrømmer at han vil flytte rett inn til henne hvis du kaster han ut? Det sier vel seg selv da..høres ikke mye ut som dårlig samvittighet eller avsluttet kontakt med henne nei..
Gjest Lei Skrevet 29. januar 2009 #3 Skrevet 29. januar 2009 Han har brutt all kontakt og ønsker ikke videre kontakt med henne..samtidig som han innrømmer at han vil flytte rett inn til henne hvis du kaster han ut? Det sier vel seg selv da..høres ikke mye ut som dårlig samvittighet eller avsluttet kontakt med henne nei.. Han innrømmer å ha sett og snakket med henne på jobben (de er kollegaer), så sånn sett har han ikke brutt all kontakt - fordi han ikke kan. Ja, jeg vet - jeg er sannsynligvis supernaiv...
Gjest Gjest_ella_* Skrevet 29. januar 2009 #4 Skrevet 29. januar 2009 Du gjør samme feil som tusen andre, sitter som et taust nek og godtar at han alene bestemmer hva som skal skje med ekteskapet deres. For om du gjør noe som helst så avslutter han! Det hadde jeg ikke funnet meg i neil. Jeg hadde kasta ham ut med en gang. Ikke sittet og ventet på at han skulle velge hvilket kakestykke som er størst...
Ethereal Skrevet 29. januar 2009 #5 Skrevet 29. januar 2009 Jeg hadde bedt han komme seg til helvete ut av mitt liv, men det er bare meg. Her i gården er det nulltoleranse for utroskap. Dessuten syns jeg bare det gjør saken verre at han innrømme at han PRØVDE å være utro. Det er ikke som det var noe som bare skjedde i øyblikket, neida, han prøvde virkelig å være utro og var fullstendig klar over hva han dreiv med. Herregud...
Gjest Gjest Skrevet 29. januar 2009 #6 Skrevet 29. januar 2009 Det du kanskje også burde tenke på er at alle arb kollegaene hans/deres vet om deres forhold. De har sett han vilt forelsket i en annen dame, og de ser at du også bare sitter igjen og nikker til ham. Hadde jeg vært deg så hadde jeg bedt han om å flytte ut, han kan du ikke stole på, og han elsker ikke deg. Bedre at du ber han gå, og hun andre dama vil mest sansynlig ikke ha noe mer med han å gjøre enn flørting. Så sitter han der alene med skjegget i postkassen
Gjest Lei Skrevet 29. januar 2009 #7 Skrevet 29. januar 2009 Det du kanskje også burde tenke på er at alle arb kollegaene hans/deres vet om deres forhold. De har sett han vilt forelsket i en annen dame, og de ser at du også bare sitter igjen og nikker til ham. Hadde jeg vært deg så hadde jeg bedt han om å flytte ut, han kan du ikke stole på, og han elsker ikke deg. Bedre at du ber han gå, og hun andre dama vil mest sansynlig ikke ha noe mer med han å gjøre enn flørting. Så sitter han der alene med skjegget i postkassen De vet ikke om henne - utrolig nok! Jeg tror han ville synes det var for flaut, fordi hun er så langt fra hans type det går an å få blitt.... Men, ja, jeg er enig selv, burde hive ham rett ut - men vet ikke om jeg greier... Hater å se at jeg er så feig... Men, tenk om atte hvis... Så vanskelig....
Alice Ayres Skrevet 29. januar 2009 #8 Skrevet 29. januar 2009 Mannen din har revet vekk grunnlaget forholdet deres var bygget på. Han har forrådt ekteskapet deres og hånet det meste av det du trodde på. Som et resultat av handlingene hans stoler du ikke lengre på han. Den eneste måten du kan gi han den tilliten tilbake er om han gjør seg fullstendig gjennomsiktig. Han må stille seg vid åpen for alle mulige spørsmål. Hvis du ønsker å se mailen hans, sjekke telefonen, må han la deg gjøre dette. Han må ringe deg om han så bare er fem minutter for sent ute. Han må legge seg fullstendig langflat. Han må bevise overfor deg at han igjen er til å stole på og ikke har hemmeligheter. Selvsagt vil det bli uholdbart for dere begge i lengden, så jeg tror det er lurt å sette en tidsramme for dette. Du må kjenne etter på hvor lenge du tror det kommer til å ta å stole på han igjen. Kanskje kan en løsning være at dere prøver i noen måneder for så å ta status på forholdet da. Utifra det du forteller virker det ikke som om mannen din vil være villig til å bøte på skaden som er skjedd. Han vil sette premissene for tillit og det går bare ikke. Det var ikke du som løy og bedro, men han. Alle kan gjøre en feil og forelskelse/betatthet kan virke som en berusende sinnsykdom. Man mister gangsynet fullstendig og blir helt blindet av denne andre nye. Det er måten man tar ansvar etterpå som avgjør om forholdet er til å redde eller ikke. Den andre løsningen er om du utsletter deg selv fullstendig og lar han fortsette å kjøre over deg.
Gjest Gjest Skrevet 29. januar 2009 #9 Skrevet 29. januar 2009 I steden for å gruble for mye på han..fokuser på deg selv en tid..hvis du ikke vil kaste han ut etc..med en gang.. Skift fokus..og fokuser på deg..ta vare på deg..ikke stå på vent for han..legg planer på egenhånd..du skjønner bildet..for han fokuserer tydeligvis på seg selv..det gjør dere begge akkurat nå.. Det er ikke paranoid å sjekke han..det er helt naturlig når han har gjort det klart å tydelig at han ikke er i stand til å være ærlig..å legg fram det du finner..hva han synes om din paranoia og mistenksomhet er hans problem..når han ikke har problemer med sin egen mangel på lojalitet ærlighet etc..så har han ikke så mye å komme med.
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2009 #10 Skrevet 30. januar 2009 Han mener at han bare prøvde å være utro. Det er det dummeste jeg noen gang har hørt. Jeg beklager at jeg sier det. Dessuten innrømmer han at han hadde flyttet inn til henne uten et blunk engang. Det er jo tydeligvis andre ting som skurrer også, kino, f.eks. Man kommer ingen vei uten å være ærlig. Hvis man ikke er det, så er det neppe håp. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg tror ikke at jeg hadde orket å ha det slik. Man nedverdiger seg selv. Ikke gjør det.
Pjukset Skrevet 30. januar 2009 #11 Skrevet 30. januar 2009 Han mener at han bare prøvde å være utro. Det er det dummeste jeg noen gang har hørt. Jeg beklager at jeg sier det. Dessuten innrømmer han at han hadde flyttet inn til henne uten et blunk engang. Det er jo tydeligvis andre ting som skurrer også, kino, f.eks. Man kommer ingen vei uten å være ærlig. Hvis man ikke er det, så er det neppe håp. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg tror ikke at jeg hadde orket å ha det slik. Man nedverdiger seg selv. Ikke gjør det. Enig. Jeg skal ikke fortelle hva TS skal gjøre, men selv ville jeg ikke nølt med å gå.
Gjest Fredagsgjest Skrevet 30. januar 2009 #12 Skrevet 30. januar 2009 Hva om han elsker henne? Hva om han ikke lenger elsker deg? Hva om det du sier og gjør, kun spiller på hans dårlige samvittighet og at det er det som gjør at han nå blir hos deg..? Jeg sier ikke at han er det og gjør det, men tenk om? Jenter; er det rett av oss å "tviholde" på mennene våre, når de "faller for noen andre"? Joda, vi gifter oss og sverger ed.. men vi er bare mennesker.. med bare et liv.. Hva om det har mer å by på enn det vi til nå har opplevd.. Skal vi lukke øynene og la være? Og vil vi virkelig ha en mann som, om ikke for alltid, ihvertfall for lang, lang tid, drømmer om en helt annen kvinne enn oss? Som Unner vi ikke oss selv mer enn det? -og ham? Jeg lurer på hvorfor det er slik..??
Gjest Gjest Skrevet 31. januar 2009 #13 Skrevet 31. januar 2009 De vet ikke om henne - utrolig nok! Jeg tror han ville synes det var for flaut, fordi hun er så langt fra hans type det går an å få blitt.... Men, ja, jeg er enig selv, burde hive ham rett ut - men vet ikke om jeg greier... Hater å se at jeg er så feig... Men, tenk om atte hvis... Så vanskelig.... Selvfølgelig vet de. Litt naivt å tro at ingen på arb plassen har lagt merke til dette. Mannen min kom til meg og fortalte om en arb kollega som prøvde seg på en yngre kollega, dette var kjent for alle. Dette uten at han selv hadde sagt noe, men spesielt de yngre snakket om dette
Gjest Lei Skrevet 31. januar 2009 #14 Skrevet 31. januar 2009 Hva om han elsker henne? Hva om han ikke lenger elsker deg? Hva om det du sier og gjør, kun spiller på hans dårlige samvittighet og at det er det som gjør at han nå blir hos deg..? Jeg sier ikke at han er det og gjør det, men tenk om? Jenter; er det rett av oss å "tviholde" på mennene våre, når de "faller for noen andre"? Joda, vi gifter oss og sverger ed.. men vi er bare mennesker.. med bare et liv.. Hva om det har mer å by på enn det vi til nå har opplevd.. Skal vi lukke øynene og la være? Og vil vi virkelig ha en mann som, om ikke for alltid, ihvertfall for lang, lang tid, drømmer om en helt annen kvinne enn oss? Som Unner vi ikke oss selv mer enn det? -og ham? Jeg lurer på hvorfor det er slik..?? Hva om man blir fordi man virkelige elsker vedkommende - utroskap eller ikke? Jeg greier ikke slutte å elske ham, selv om jeg er utrolig såret. Jeg tar en dag av gangen - i dag har vært en god en.
Pjukset Skrevet 31. januar 2009 #15 Skrevet 31. januar 2009 Hva om man blir fordi man virkelige elsker vedkommende - utroskap eller ikke? Jeg greier ikke slutte å elske ham, selv om jeg er utrolig såret. Jeg tar en dag av gangen - i dag har vært en god en. Nå har det jo vært utroskap inne i bildet, ikke sant? Man slutter ikke automatisk å elske en person, men tilliten forsvinner, noe som er grobunnen i ethvert seriøst forhold. Jeg vet ikke om et eneste par som har opplevd utroskap som har klart å opparbeide tilliten, usikkerheten til den bedratte parten vil alltid være der. Hvem vil være i et forhold hvor de trenger å sjekke mobiltlf/epost osv til partnere? Spør deg selv hvor hans kjærlighet og ikke minst respekt til deg var oppi alt dette?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå