Hvorfor ble det slutt med eksen?

[Gjest Gjest]

Hvorfor ble det slutt mellom deg og eksen?

Artig å se diverse grunner for at folk gjør det slutt, og hvor høy/lav terskel vi har for å slå opp:)

[Gjest Avskåret]

Hvorfor ble det slutt mellom deg og eksen?

Artig å se diverse grunner for at folk gjør det slutt, og hvor høy/lav terskel vi har for å slå opp:)

De fleste har vel opptil flere ekser da..

[Gjest Gjest]

Ja, men tenker på den siste jeg da...

[Gjest Gjest_jessica_*]

Jeg flytta fra samboeren min fordi han var en lat drittsekk!! Ville aldri finne på noe, hverken sammen med meg eller andre. Han kalte meg alkoholiker fordi jeg likte å drikke et glass vin eller to på lørdagskvelden, han hata familien min, han var ekstremt gjerrig, han satte ikke pris på meg i i det hele tatt, og jeg sov til slutt alene på soverommet med låst dør....

var flere grunner gitt!!!

Har fått meg ny kjæreste og er lykkeligere enn ever!!!!!!

[Gjest pastaåoijoi]

Fordi han var utro,jg tilga og vi prøvde å få forholdet til å funke igjen,men jg synes aldri han prøvde hardt nok.

Han ga faen i å ta hensyn til mg tilslutt.

[firewater]

Jeg har blitt dumpet en gang, og har siden vært den som slo opp. Enten så går jeg lei jenten, eller så møter jeg noen mer spennende, eller så føler jeg meg bare fanget i forholdet. Håper det forandrer seg etterhvert, men jeg leter ikke etter et langvarig forhold nå.

[Ohia]

Han mente vi ikke hadde noen framtid sammen.

Jævlig synd for meg at jeg mente det.

Endret 29. januar 2009 av Ohia

[Strix]

Det var jeg som gjorde det slutt med eksen. Vi vokste fra hverandre, jeg mistet følelsene. Vi tok en pause og jeg syns det var deilig å slippe å være kjæreste med han.

Det var ikke mulig for meg å finne tilbake til de følelsene igjen.

Er i dag gift med en annen mann og anger ikke et sekund

[Pokahonta]

Fordi han ikke var klar til å slå seg til ro, og jeg var vel i grunnen det!

[Gjest Wrangler]

Fordi jeg rett og slett ikke elsket han nok. Han ble som en litt slitsom lillebror man konstant er irritert på.

Jeg følte meg ikke elsket eller satt pris på, følte at jeg ble tatt for gitt. Det gjorde jeg i mange år egentlig. Men forsøkte og forsøkte å finne tilbake til de gode følelsene.

Til slutt måtte jeg bare innrømme at visse ting var vi ikke på bølgelengde med. Vi hadde lite/ingenting å snakke om heller.

Han ville gjerne forsøke enda mer da det ble alvor i at jeg skulle føytte ut, han ville ha parterapi, men da var det for sent -det ville jeg at vi skulle forsøke 1-1,5 år før det ble slutt.

Nå i ettertid er vi fremdeles venner, samarbeider godt om vår felles datter. Men vi har det veldig mye bedre med våre nåværende samboer/ektefeller.

[Gjest lesson learned]

Vel.. min første kjæreste endte ikke så bra, - faktisk så ille at jeg hadde tatt tiden med han tilbake for å slippe alt som skjedde til slutt:

-han var sjalu, aggressiv og til tider voldelig

-han tok ingen høyere utdannelse og var ofte arbeidsledig, vi vokste fra hverandre

-han var gjerrig og kritiserte shoppingen min og hvor lite rent og ryddig jeg hadde det konstant

-han smittet meg med en kjønnssykdom som man kan bli steril av om man går med det lenge - uten å si fra til meg. Og da jeg fant det ut så skyldte han på meg og sa det var jeg som hadde smittet han enda jeg ikke hadde hatt sex med noen andre (han hadde sex med en annen mens vi hadde hatt en pause på den turbulente slutten)

Hvorfor var jeg sammen med han kan man spørre. Han hadde selvfølgelig andre og positive sider også - disse fæle negative sidene kom ikke frem før etter en lang stund.

[Gjest lesson learned]

Vel.. min første kjæreste endte ikke så bra, - faktisk så ille at jeg hadde tatt tiden med han tilbake for å slippe alt som skjedde til slutt:

-han var sjalu, aggressiv og til tider voldelig

-han tok ingen høyere utdannelse og var ofte arbeidsledig, vi vokste fra hverandre

-han var gjerrig og kritiserte shoppingen min og hvor lite rent og ryddig jeg hadde det konstant

-han smittet meg med en kjønnssykdom som man kan bli steril av om man går med det lenge - uten å si fra til meg. Og da jeg fant det ut så skyldte han på meg og sa det var jeg som hadde smittet han enda jeg ikke hadde hatt sex med noen andre (han hadde sex med en annen mens vi hadde hatt en pause på den turbulente slutten)

Hvorfor var jeg sammen med han kan man spørre. Han hadde selvfølgelig andre og positive sider også - disse fæle negative sidene kom ikke frem før etter en lang stund.

ja - og så ville han ha barn med meg, og maste om dette hele tiden. Noe jeg ikke ville ha med han (les: punktene over).

[Gjest Gjest]

Kan man ikke si hvorfor ALLE forholdene gikk ivasken da?

Her kommer mine:

1.: Da jeg var 17. Fordi han var lei av meg. Jeg oppførte meg som et ganske sjalu, hysterisk kvinnfolk. Hadde aldri hatt kjæreste før, og trodde det var slik det skulle være, men OIOIOI det var nok ikke det. Han var fra andre siden av landet, og besøkte meg en hel sommer. Han visste nok lenge før han dro hjem igjen at han ikke ville være med meg lengre (jeg oppførte meg seriøst psyko) for vi tok avskjed og lovte hverandre å ringes hver dag etc.. Da han kom hjem til der han bodde kuttet han helt kontakten, gav ikke lyd fra seg. Jeg ringte ham og klikka på ham, og han fortalte meg at han ikke gadd å være mer med meg, og da (mens han var på andre siden av landet) la han ut om hvor mye han gledet seg til å være med andre damer og at jeg ødela alt for ham (som forresten hjalp meg å komme over ham så det var jo fint ).

Hadde en utrolig hjertesorg, og alle planene vi hadde hatt sammen gikk nå i vasken. Nå i ettertid er jeg glad det ikke ble oss to, det er sikkert og visst, men angrer litt på at jeg var så gal i hodet mens det pågikk.

2.: Da jeg var 19. Var sammen med en fyr som var et par år eldre. Jeg hadde alltid vært betatt av ham, og ble kjempeglad da han viste interesse i meg. Det jeg ikke visste var at han aldri hadde hatt kjæreste før, og viste seg og være veeeeeldig innpåsliten og veldig "kjæreste" fra dag 1. Han kalte oss kjærestepar etter EN dag, og oppførte seg som om vi var gift. Jeg ble heeelt totalt kvelt. Jeg var russ samme perioden, og var utro mot ham i russefylla.. Fortalte ham det aldri, men slo opp med ham dagen etter det skjedde. Jeg var kjempelei av ham. Han fortalte alle at vi kun hadde tatt en "pause" og at vi antakeligvis kom til å bli sammen igjen. Han kom hjem til meg (bodde hos foreldrene mine) med blomster og favorittmaten min, ringte meg hele tiden, og var helt utrolig innpåsliten. Måtte til slutt være veldig frekk og så og si fortelle ham at han måtte slutte å plage meg. Vi var forresten bare sammen i 2-3 måneder totalt.

3.: Da jeg var 20. Et fint forhold. Han var en ordentlig fyr, og vi hadde et godt forhold. Helt til han oppførte seg som en player en dag, og jeg mistet troen på ham. Ble fort sjalu pga en episode som hadde skjedd tidligere, og stilte mange spørsmål når han skulle ut alene etc. Det endte med at han ble lei, og gjorde det slutt med meg, han sa han ikke elsket meg lenger.

Vi ble sammen igjen etter noen uker fra hverandre forresten. Men da hadde jeg gjort det jeg kunne for å komme over ham, og jeg slo opp med han igjen etter bare et par uker sammen igjen. Etter det ble han veldig innpåsliten, og kjørte 50 mil (!) for å fortelle meg at han elsket meg. Han sang faktisk en sang til meg. Uff det var helt utrolig flaut og teit. Var sammen i 10 mnd totalt.

4.: Da jeg var 21.: Var sammen med en mann som var MYE eldre enn meg. Bli egentlig litt kvalm når jeg tenker over det. Vel, for å gjøre en lang historie kort: jeg slo opp med ham fordi jeg traff min samboer mens jeg var sammen med ham, + at han var utrolig usunn for meg. Alkoholiker var han også, og forøvrig litt opptatt av eksen sin fremdeles (kalte meg ved hennes navn opptil flere ganger).

Etter det har det ikke vært flere brudd!

[Gjest Langsyne]

Fordi jeg bare var glad i, men ikke forelsket.

[Mariehønen]

Fordi jeg rett og slett ikke elsket han nok. Han ble som en litt slitsom lillebror man konstant er irritert på.

Denne underskriver jeg. Snill og grei fyr, men jeg ble lei...

[Avalon]

Jeg gjorde det slutt øyeblikket han fortalte han hadde ligget med en annen. Senere fant jeg ut at han også hadde hatt ei annen fast jente mens han var med meg. Altså to damer på si.

[Gjest Gjest]

Fordi han ikke var klar til å slå seg til ro, og jeg var vel i grunnen det!

Samme her..

Han var i en fase av livet hvor han absolutt ville være singel, imens jeg var veldig klar for å ha en fast kjæreste. Dette medførte at han var motvillig til å binde seg, imens jeg ble veldig usikker og stressa av å være dypt forelsket i han når han tenkte og sa slike ting. Vi snakket mye om det, endte opp med at det ble surt og at vi rota det til begge to etter diverse krangler, tenkepauser og dårlig oppførsel fra begge kanter.

Jævlig kjipt, for jeg tror fremdeles han kunne vært "mannen i mitt liv", men den dårlige måten vi taklet problemet på endte med at begge mistet følelsene for hverandre.

Alle de andre forholdene mine har faktisk endt relativt greit og smertefritt, følelsene hos begge bare dabbet av og vi ble enige om at det var over.

[Gjest Gjest]

Han var utro.

[Gjest StockDama]

Etter flere måneder sammen så skulle jeg begynne på en skole nedi "sør", jeg spurte om "vi var sammen" eller om jeg skulle anse meg som singel. Jeg gidder ikke gå rundt å være trofast hvis han skulle drive å dille med andre damer. Han ville ikke definere oss som sammen før etter jeg var ferdig med skolen, så da anså jeg meg som singel. Møtte et par måneder senere min nåværende samboer, og har hatt det fantastisk siden.

[Gjest Gjest]

nr. 1: kom ut av skapet

nr. 2: presset meg for mye med forpliktelser

nr. 3: innså at jeg var ikke forelsket lenger etter to år, og han hadde visst vært sammen med meg mest fordi jeg så bra ut på cv'n hans og i familiesammenhenger.

nr. 4: flytta til spania for å gå skole, jeg orka ikke noe avstandsforhold og hadde ikke mulighet til å flytte etter

nr. 5: happily ever after