Sliter med å komme over utroskap

[Gjest Gjest]

Hei.

I høst fant jeg ut at kjæresten min igjennom flere år var utro mot meg. Han hadde ikke samleie med denne jenta, men de har hatt sex via cam og rota litt på byen. Fant først ut om litt av det, han lovet å bryte kontakten med henne og sa at det ikke var noe osv. Så gikk det ett par uker og jeg fant MSN loggen deres... Da hadde han ikke så mye å stille opp med. Det værste er kanksje at han etter å ha lovet med å kutte ut traff henne på en cafe... Altså han løy meg rett opp i trynet...

Så brøt han helt kontakten med henne, men hun fortsatte å ringe, sende nakenbilder m.m Så jeg sendte henne en mail også om at om hun ikke lot han være helt i fred så kom jeg til å sende en kopi av MSN loggen til forloveden hans, så det ble stille etter det...

Vi pratet masse om det i etterkant, jeg spurte og grov om alt og han svarte så godt han kunne. Og på en måte så fikk vi det mye bedre sammen enn vi har hatt det på lenge, og på en måte er alt supert nå.

Samtidig tenker jeg fortsatt mye på det, kan bli veldig lei meg og føler jeg aldri har fått noen forklaring på hvorfor. Og på en måte skulle jeg ønske at han helt av seg selv en gang tok det opp, og ba om unnskyldning. Vet ikke om noen skjønner hva jeg mener. Men føles som om han som at det er tilbakelagt, og at alt er greit. Men jeg har det fortsatt jævelig vondt.

Er sånn at jeg noen ganger tenker at dette kan aldri bli bra igjen, og at vi bare må gi opp. Samtidig så er det så mye som er så bra, vi elsker hverandre og jeg vil ikke bare gi opp heller. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre.

Han er veldig åpen sånn i forhold til pc, telefon ol. Og jeg tror virkelig ikke han gjør noe nå. Samtidig så har han jo løyet meg rett opp i trynet, og det er vanskelig å svelge.

Gode råd anyone??

[Gjest jente i forhold]

Dette hørtes vanskelig ut.

Vet du om han treger skikkelig?

Du vet sikkert ikke hvorfor han gjorde det. Men jeg kan tenke meg han bare falt for fristelsen og mente ikke å såre deg. Spenningen var så stor med den andre jenta. Alt var nytt og spennende med henne. (Desverre)

Jeg ville nok hatt et øye med hva han driver på med nå. Man vet aldri om han forsatt snakker med henne. Men kanskje klarte han å stoppe det.

Jeg forstår ikke at du ikke sier det til forloveden hennes. Du burde hate henne! Og la henne smake sin egen medisin....

Har du sett sex and the city filmen ? Hvor Steve er utro mot Miranda? Han fallt for fristelsen. Men for å kunne komme videre og tilgi hverandre, må det glømmes!

Er du villig til å glemme og stole på han igjen?

Du kan jo sette av noen timer der dere snakker om det igjen, slik at det hjelper deg å komme over det. Spør ut om alt.

Var han forelsket i henne?

Er han ikke fornøyd med deg?

Kommer han til å gjøre det igjen? osv...

Gi klar beskjed at du har tenk å glemme det. Men om han noen gang gjør noe bak ryggen din igjen. Så går du ifra han!

[Lissi]

Jeg har liten tro på at man kan glemme det totalt å få tilliten tilbake etter sånne tillitsbrudd, men det er hva jeg tror om meg selv og hvordan jeg hadde reagert.

Er så trist og vondt at man ikke kan være litt etterpåklok først Slik at man ikke gjør sånne ting!!

Er jo sååå mange som angrer sååå fælt! Men kun fordi de ble tatt! Hvor kommer den fornuften som sier til dem at dette er galt, kutt det ut??

Hvorfor kommer ikke den før man blir tatt?

Er min samboer utro på det viset mot meg, så vil tilliten aldri kunne bygges opp igjen..

[Lissi]

Dette hørtes vanskelig ut.

Vet du om han treger skikkelig?

Du vet sikkert ikke hvorfor han gjorde det. Men jeg kan tenke meg han bare falt for fristelsen og mente ikke å såre deg. Spenningen var så stor med den andre jenta. Alt var nytt og spennende med henne. (Desverre)

Jeg ville nok hatt et øye med hva han driver på med nå. Man vet aldri om han forsatt snakker med henne. Men kanskje klarte han å stoppe det.

Jeg forstår ikke at du ikke sier det til forloveden hennes. Du burde hate henne! Og la henne smake sin egen medisin....

Har du sett sex and the city filmen ? Hvor Steve er utro mot Miranda? Han fallt for fristelsen. Men for å kunne komme videre og tilgi hverandre, må det glømmes!

Er du villig til å glemme og stole på han igjen?

Du kan jo sette av noen timer der dere snakker om det igjen, slik at det hjelper deg å komme over det. Spør ut om alt.

Var han forelsket i henne?

Er han ikke fornøyd med deg?

Kommer han til å gjøre det igjen? osv...

Gi klar beskjed at du har tenk å glemme det. Men om han noen gang gjør noe bak ryggen din igjen. Så går du ifra han!

Hvordan kan man glemme det? Når du får vondt i magen hver gang det tikker inn en sms. Hver gang han er på fest. Hver gang han sitter på pcen.

Er jo en grunn til at hun skriver dette innlegget. Hun sliter med å komme over dette sviket, og det skjønner jeg godt!

Trøste

[Pjukset]

Å tro at man kan gjenvinne tillit etter at partneren har vært utro er veldig naivt. Jeg kunne aldri tilgitt utroskap, det er den ene tingen som garantert betyr kroken på døra. Hva søren skal man med en partner man ikke kan stole på da?

[Gjest Gjest]

Å tro at man kan gjenvinne tillit etter at partneren har vært utro er veldig naivt. Jeg kunne aldri tilgitt utroskap, det er den ene tingen som garantert betyr kroken på døra. Hva søren skal man med en partner man ikke kan stole på da?

Enig med den. Men vi er da bare mennesker!

Er vi ikke i stand til å tilgi?

Jeg forstår at noen er utro (ikke på den måten), men alle kan falle for fristelsen en gang, og trege på det. Det betyr ikke at kjæresten ikke elsker deg.

Skal man kaste kanskje 10 år bort, fordi man ikke kan tilgi en tabbe partneren har gjort?

[Lissi]

Å tro at man kan gjenvinne tillit etter at partneren har vært utro er veldig naivt. Jeg kunne aldri tilgitt utroskap, det er den ene tingen som garantert betyr kroken på døra. Hva søren skal man med en partner man ikke kan stole på da?

Ehhh.. for å slippe å være alene? Fordi man er glad i han?

Det må gudene vite. Utroskap er det eneste som kan ødelegge forholdet vårt på dagen! Alt annet kan det overleve, men IKKE det!

[Pjukset]

Ehhh.. for å slippe å være alene? Fordi man er glad i han?

For å slippe å være alene? Har ikke folk selvrespekt?

Partneren viser jo virkelig hvor glad h*n er i deg og hvor mye h*n respekter deg når h*n er utro

[Lissi]

For å slippe å være alene? Har ikke folk selvrespekt?

Partneren viser jo virkelig hvor glad h*n er i deg og hvor mye h*n respekter deg når h*n er utro

Jeg har ei venninne som er sammen med typen enda, etter to år med utroskap med en av hennes beste venninner. Hun er redd for å være alene, nå har de fått et uplanlagt barn sammen. Han elsker ikke henne, men hun krampholder i han. Han respekterer henne ikke for fem flate øret.

Da dagen min samboer og forlovede sier at han ikke elsker meg lenger, da har jeg for mye selvrespekt til å holde på en mann som ikke elsker meg.

Jeg vet ikke hva som gjør at jenter holder på utroe menn?? Prøver å komme med forslag..

[Pjukset]

Jeg vet ikke hva som gjør at jenter holder på utroe menn?? Prøver å komme med forslag..

Det kan være mange grunner til at de blir; "jeg tør ikke være alene, ingen andre vil ha meg, vi har barn, hvordan skal jeg klare meg økonomisk."

Alle disse grunnene bunner igjen i mangel på selvtillit/selvrespekt.

[Lissi]

Det kan være mange grunner til at de blir; "jeg tør ikke være alene, ingen andre vil ha meg, vi har barn, hvordan skal jeg klare meg økonomisk."

Alle disse grunnene bunner igjen i mangel på selvtillit/selvrespekt.

Huff.. ikke så greit! Derfor jeg aldri kommer til å bli økonomisk avhengig av en mann!!

[Pjukset]

Huff.. ikke så greit! Derfor jeg aldri kommer til å bli økonomisk avhengig av en mann!!

Jammen når er egentlig vi økonomisk avhengige av menn vi som bor i Norge? Jeg har venner som har blitt værende med mannen, nettopp av økonomiske grunner. "har ikke råd til å bo alene". For noe tull, selvsagt har vi råd til å bo alene! Kanskje vi ikke har råd til å opprettholde samme standard, men det blir noe helt annet.

Det finnes selvsagt unntak, men i all generellhet så vil vi faktisk klare oss helt fint på egenhånd, hvis det er det vi vil.

[Lissi]

Jammen når er egentlig vi økonomisk avhengige av menn vi som bor i Norge? Jeg har venner som har blitt værende med mannen, nettopp av økonomiske grunner. "har ikke råd til å bo alene". For noe tull, selvsagt har vi råd til å bo alene! Kanskje vi ikke har råd til å opprettholde samme standard, men det blir noe helt annet.

Det finnes selvsagt unntak, men i all generellhet så vil vi faktisk klare oss helt fint på egenhånd, hvis det er det vi vil.

Jeg syns det er ganske godt tilrettelagt for kvinner som blir alene med barn. Mange får hjelp til utdanning, dobbel barnetrygt, barnebidrag, hjelp til barnehage osv.

Det er nok som du sier, vil man ut av et forhold så klarer man det å!

[Gjest TS]

Men nå er vel egentlig greia at jeg egentlig ikke vil ut av forholdet... Og det skyldes ikke økonomiske grunner. Tjener godt og eier en leilighet jeg leier ut, så er ikke det det står på. Er heller ikke redd for å være alene... Er mer det at jeg elsker han så utrolig høyt, og når jeg ikke tenker på det, så har vi det fantastisk sammen.

Han vet han har brutt tillitten min, og han vet jeg ikke stoler på han og som sagt så har jeg full tilgang på pc, mail (tilogmed jobbmailen), tlf ol. OG jeg tror ikke han gjør noe nå, og jeg er faktisk ikke noe mer sjalu når han er ute på byen nå enn før. Det rare er nesten det at det jeg sliter mest med er at han har løyet meg rett opp i trynet og gått bak ryggen min....

Grunnen til at jeg ikke har gått til forloveden hennes er at jeg vil ikke være ansvarlig for at han får det så vondt som jeg har hatt det, og om den dama blir singel så aner ikke jeg hva hun kommer til å gjøre....

Huff, alt hadde sikkert vært lettere om jeg hadde pratet med noen veninner om det, men jer er så utrolig lojal og vil ikke at noen veninner skal mene noe galt om han + at det i tililegg er ganske flaut...

[Gjest Gjest_britt_*]

Jeg har liten tro på at man kan glemme det totalt å få tilliten tilbake etter sånne tillitsbrudd, men det er hva jeg tror om meg selv og hvordan jeg hadde reagert.

Er så trist og vondt at man ikke kan være litt etterpåklok først Slik at man ikke gjør sånne ting!!

Er jo sååå mange som angrer sååå fælt! Men kun fordi de ble tatt! Hvor kommer den fornuften som sier til dem at dette er galt, kutt det ut??

Hvorfor kommer ikke den før man blir tatt?

Er min samboer utro på det viset mot meg, så vil tilliten aldri kunne bygges opp igjen..

Dette er jo ganske interessant når det kommer fra deg, som opplevde at din samboer gikk bak ryggen din...

[Gjest nn]

(...)

Det rare er nesten det at det jeg sliter mest med er at han har løyet meg rett opp i trynet og gått bak ryggen min....

(...)

Huff, alt hadde sikkert vært lettere om jeg hadde pratet med noen veninner om det, men jer er så utrolig lojal og vil ikke at noen veninner skal mene noe galt om han + at det i tililegg er ganske flaut...

Så utrolig enig i det du sier her! Jeg har opplevd et lignende svik. Ikke utroskap, men det at han gjentatte ganger løy meg om ting som var svært viktige for meg, rett opp i trynet. Satt der med sine uskyldsblå øyne og fikk meg til å tro på ham. Gang på gang. Hvordan skal jeg noensinne kunne stole på ham igjen etter det?

Når det gjelder det med venner er jeg også likedan. Vil at de skal kunne omgå hverandre på hyggelig måte etterpå, og at de ikke skal mene noe stygt om ham. Så da holder jeg alt inne i meg.

[Gjest Gjest_LyS_*]

Kjære deg - jeg skjønner deg så veldig godt... Jeg sitter midt oppe i dette selv, mannen min ramlet inn i en seriøs "midtlivskrise" og som følge av det greide han å rote seg bort i en 10 år yngre kollega (som verken er pen, "tynn" eller attraktiv på noen annen måte!). Selv om jeg fikk ham til å skjønne at hun måtte ut av hans liv, vet jeg i alle fall at han har truffet henne en gang til, i tillegg til at de faktisk ses på jobb hver dag. Han har fortsatt ikke funnet ut av sin egen midtlivskrise, men det jeg sliter aller mest med er henne, tanken på henne etc. Jeg vet heller ikke om jeg greier å tilgi, fordi mannen min nekter å være ydmyk i denne saken, og skjønner ikke helt mitt behov for trygghet videre, fordi han selv er så dypt deprimert. Så - fra å gå fra å være helt helt sikker på at jeg ville fortsette, er jeg nå i en 50/50 situasjon hvor jeg bare sitter på gjerdet og venter på et eller annet jeg ikke helt selv vet hva er... Forferdelig slitsomt...

For øvrig - det er ikke bare å gå, spesielt ikke etter 14 år, med barn inne i bildet.

[Gjest Gjest]

Enig med den. Men vi er da bare mennesker!

Er vi ikke i stand til å tilgi?

Jeg forstår at noen er utro (ikke på den måten), men alle kan falle for fristelsen en gang, og trege på det. Det betyr ikke at kjæresten ikke elsker deg.

Skal man kaste kanskje 10 år bort, fordi man ikke kan tilgi en tabbe partneren har gjort?

Å falle for fristelsen kan være en ONS. Å ha et lengre forhold bak noens rygg, og til og med fortsette å snike seg til kontakt etter at det har blitt oppdaget, det er mer enn bare å falle for fristelsen.

Jeg synes mange damer er skremmende naive når det gjelder utroskap. Et par jeg kjenner har vært sammen i 10 år. Hun ante fred og ingen fare, han har vært kronisk utro i to år minst. Det innebar også å ha langvarige forhold hvor han manipulerte og lurte andre trill rundt. Til slutt ble han avslørt og tvunget til å si det til dama, han sa ca 1/20del av hva han hadde gjort "fordi han ikke ville såre henne", så fortsatte han på samme viset - bare som en mer bitter og langt mer forsiktig mann. Hun sitter og tilgir. Det hun ennå ikke vet er at et av hans forhold har resultert i et barn. Han sier han elsker henne, men holder på på samme vis. Hun trøster seg med at det er en tabbe han har gjort og vil ikke kaste bort 10 år.

Men for all del, deres menn er sikkert SÅ annerledes.

[Gjest Gjest_LyS_*]

Jeg synes mange damer er skremmende naive når det gjelder utroskap. Et par jeg kjenner har vært sammen i 10 år. Hun ante fred og ingen fare, han har vært kronisk utro i to år minst. Det innebar også å ha langvarige forhold hvor han manipulerte og lurte andre trill rundt. Til slutt ble han avslørt og tvunget til å si det til dama, han sa ca 1/20del av hva han hadde gjort "fordi han ikke ville såre henne", så fortsatte han på samme viset - bare som en mer bitter og langt mer forsiktig mann. Hun sitter og tilgir. Det hun ennå ikke vet er at et av hans forhold har resultert i et barn. Han sier han elsker henne, men holder på på samme vis. Hun trøster seg med at det er en tabbe han har gjort og vil ikke kaste bort 10 år.

Men for all del, deres menn er sikkert SÅ annerledes.

Det er det vel ingen som har sagt... jeg kjenner selv en i nærmeste omgangskrets som etter 12 års samboerskap skal gifte seg nå, men har vært utro i samtlige tolv, både i lengre og kortere varianter. Jeg ville nok ikke giftet meg med ham, men - alle menn er ikke like når det kommer til dette - det nekter jeg å tro!

Det går an å drite seg ut...!

[Lissi]

Dette er jo ganske interessant når det kommer fra deg, som opplevde at din samboer gikk bak ryggen din...

Kanskje nettopp derfor jeg har grunnlag til å si det jeg sier. Jeg ser hvor mye dette lille her ødela tilliten mellom oss, hvor lang tid det gikk på å komme over det. Derfor kan jeg med hjertet på hånda si at jeg vet hvor sårende det er, og at jeg ikke hadde klart å gå videre med det om han hadde gjort verre ting enn det han har gjort!

Ja han satt på sukker.no og tittet litt et par av de gangene jeg hadde flyttet ut.

Han har ikke en eneste gang kontaktet eller chattet med noen der, han har ingen jentevenner eller kontakt med ekser, han bruker ikke porno, msn eller facebook, han er hjemme hver kveld og hver eneste helg, og har ingen jobb hvor han treffer lekre damer... så ja.. jeg syns fortsatt jeg har lov å ha grenser på at jeg IKKE godtar utroskap. Men hva som er utroskap er jo individuelt. For meg var det ikke vanskelig å tilgi det han "ikke har gjort".

At jeg kan tilgi at han "så" på en sjekkeside?? Hvordan kan du sammenligne det med å knulle noen andre?

Om alle kvinner skulle gått fra menn som bruker nettet til ymse, da hadde ingen vært i forhold pr idag.

Jeg er fortsat den første til å kaste han ut om han knuller noen andre!

Endret 29. januar 2009 av Lissi