Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 28. januar 2009 #1 Skrevet 28. januar 2009 Jeg har for første gang i mitt 26 år lange liv fått hjertet grundig knust. Har selvsagt hatt mine ups and downs i kjærlighetslivet før, men ingenting i nærheten av dette her. Min relativt ferske kjæreste, som jeg trodde var like hodestups forelsket i meg som jeg var i han, har avslørt at han ikke er det - og at han ikke er klar for kjæreste, at det bare var begjær, at jeg er en fantastisk kvinne men ikke kvinnen for han. Jeg var stormende forelsket, satset høyt og falt hardt. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå, sitter og leser tips mot kjærlighetssorg på nettet og har fysisk kjempevondt i hjertet. Visste ikke at det kunne være så ille. Leste et sentimentalt dikt som jeg vanligvis ikke ville forstått eller syntes var teit, men det sier faktisk akkurat det jeg føler nå: Du er som et sort hull som jeg går rundt hele dagen, og faller nedi om natta.. Vil bare få det ut, det har terapeutisk virkning å skrive har jeg lest.. hehe. All min medfølelse til andre i samme situasjon, det er helt utrolig tungt. Ante faktisk ikke det. Plutselig gir mange sangtekster jeg syntes var for sentimentale før, fullstendig mening.. dette må være noe av det tyngste man kan oppleve i livet (med unntak av dødsfall) uff.. når går dette over?
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2009 #2 Skrevet 28. januar 2009 Det går over når du får følselser for noen andre.. Det er det eneste som hjelper for meg:( Men jeg er ikke alle da:) Håper du kommer raskt over han..
Pokahonta Skrevet 28. januar 2009 #3 Skrevet 28. januar 2009 Det går over!!! Jeg lover, men jeg kan ikke spå og si nei. Jeg har hørt at det tar halvparten av den tiden man var sammen.. men det stemmer sikkert ikke for deg, iom at dere ikke var helt ordentlig sammen.. Jeg googlet ALT som fantes om kjærlighetssorg. Det hjalp litt, men det som virkelig hjelper er å gjøre positive ting for seg selv.. pleie seg selv og STOLE på at det kommer gode tider igjen. Jeg lover. Det kommer.. Trodde aldri at jeg skulle treffe noen som kunne erstatte han jeg sørget over. Min nye kjæreste erstatter han ikke, men han er god for meg på helt andre måter enn eksen min var! Jeg er lykkelig igjen, og skjønner ikke at jeg gråt et år over eksen!! Stå på jente!
Gjest mann25 Skrevet 28. januar 2009 #4 Skrevet 28. januar 2009 Kjærlighetsorg jeg også. Du er ikke alene . Vi var sammen et halvt år. Hun sa hun elsket meg. Flere ganger daglig, men hun var jevlig flørtete med andre mannfolk. Plutselig ville hun oppleve singellivet sa hun, men hun elsker meg fortsatt sier hun. Hva faen? Nå har hun besøk av en annen fyr. Jeg vet det fordi hun bor rett over gata fra meg. Sitter og kikker litt ut vinduet, hører på deppemusikk, griner, og føler meg som den stalkeren. Patetisk. Grine over den fitta der... Hun er sur på meg nå. Hun vil at vi skal være bestevenner, men at hun skal få pule hvem hun vil. Jeg har bedt henne komme seg ut av livet mitt. Vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Det hjelper litt, men likevel...
MonicaR Skrevet 28. januar 2009 #5 Skrevet 28. januar 2009 Noen fanatastiske råd har jeg ikke til deg... Men en god klem til deg, og jeg må si som de andre her; man kommer over det før eller senere.... Ikke den store trøsten akkurat nå, jeg vet.. Føler med deg!
Gjest dixiee Skrevet 28. januar 2009 #6 Skrevet 28. januar 2009 Velkommen i klubben. Ikke en særllig ålreit klubb, og man melder seg ikke inn frivillig. Hatt kjærlighetssorg i et år nå, med litt fremskritt og litt tilbakeskritt. Vi var sammen i seks år. Betyr det at jeg skal sørge i enda to år til? Urimelig regel.
Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 28. januar 2009 #7 Skrevet 28. januar 2009 Jeg håper den regelen om halvparten av tiden har noe for seg, for det var jammen ikke lenge vi var lykkelige sammen. Likevel tar jeg det så utrolig tungt.. det skjedde så plutselig, jeg gikk fra å være i den syvende himmel til å befinne meg i et mørkt helvete. Jeg trodde virkelig jeg endelig hadde funnet lykken, etter å ha gjort en del feilsteg og kysset mange frosker. Han foreslo å fortsette å være venner, men jeg må bare kutte ham ut av livet mitt. I hvert fall for en liten stund. Akkurat nå gjør det vondt bare å tenke på ham, typisk nok har vi mange felles venner så jeg må jo se ham igjen.. Redd for å støte på ham hver gang jeg går ut døra. Samtidig er det det eneste jeg vil og. Uff. Gruer meg til den dagen når han får ny dame, jeg begynner å gråte bare av tanken på han skal holde noen andre i armene sine slik han så kjærlig holdt meg. Sitter her og glor intenst på mobiltelefonen og håper på at han skal ringe, men alt er nok sagt og jeg har allerede sendt en mld i går uten å få noe svar. Har innsett at mitt eneste valg er å komme over han, men det er lettere sagt enn gjort! Var ute og jogget i morges fordi trening skal hjelpe, men da klarte jeg å bryte ut i gråt midt på gata. Tiden leger alle sår, men det hjelper lite akkurat nå. Jeg vil bare gå i dvale og våkne opp uten denne forferdelige følelsen. Takk for støtte!
Oppslukt av frykt Skrevet 28. januar 2009 #8 Skrevet 28. januar 2009 Jeg håper den regelen om halvparten av tiden har noe for seg, for det var jammen ikke lenge vi var lykkelige sammen. Likevel tar jeg det så utrolig tungt.. det skjedde så plutselig, jeg gikk fra å være i den syvende himmel til å befinne meg i et mørkt helvete. Jeg trodde virkelig jeg endelig hadde funnet lykken, etter å ha gjort en del feilsteg og kysset mange frosker. Han foreslo å fortsette å være venner, men jeg må bare kutte ham ut av livet mitt. I hvert fall for en liten stund. Akkurat nå gjør det vondt bare å tenke på ham, typisk nok har vi mange felles venner så jeg må jo se ham igjen.. Redd for å støte på ham hver gang jeg går ut døra. Samtidig er det det eneste jeg vil og. Uff. Gruer meg til den dagen når han får ny dame, jeg begynner å gråte bare av tanken på han skal holde noen andre i armene sine slik han så kjærlig holdt meg. Sitter her og glor intenst på mobiltelefonen og håper på at han skal ringe, men alt er nok sagt og jeg har allerede sendt en mld i går uten å få noe svar. Har innsett at mitt eneste valg er å komme over han, men det er lettere sagt enn gjort! Var ute og jogget i morges fordi trening skal hjelpe, men da klarte jeg å bryte ut i gråt midt på gata. Tiden leger alle sår, men det hjelper lite akkurat nå. Jeg vil bare gå i dvale og våkne opp uten denne forferdelige følelsen. Takk for støtte! Har akkurat opplevd dette jeg også... mitt råd er... fyll opp med varme mennesker som er glad i deg..... ikke vær alene...ta en time av gangen...plei deg selv.. gjør det du vil... det kan ikke bli vondere.. ( det er faktisk en trøst og det stemmer!!!)... aksepter smerten\sorgen... lær å leve med den... kjenn etter ikke trykk det bort....snakk snakk snakk og skriv det bort.. finn strategier som passer deg...finn ny musikk... finn deg selv igjen smått som senn....god klem til deg;)
Gjest Gjest Skrevet 29. januar 2009 #9 Skrevet 29. januar 2009 Jeg har for første gang i mitt 26 år lange liv fått hjertet grundig knust. Har selvsagt hatt mine ups and downs i kjærlighetslivet før, men ingenting i nærheten av dette her. Min relativt ferske kjæreste, som jeg trodde var like hodestups forelsket i meg som jeg var i han, har avslørt at han ikke er det - og at han ikke er klar for kjæreste, at det bare var begjær, at jeg er en fantastisk kvinne men ikke kvinnen for han. Jeg var stormende forelsket, satset høyt og falt hardt. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå, sitter og leser tips mot kjærlighetssorg på nettet og har fysisk kjempevondt i hjertet. Visste ikke at det kunne være så ille. Leste et sentimentalt dikt som jeg vanligvis ikke ville forstått eller syntes var teit, men det sier faktisk akkurat det jeg føler nå: Du er som et sort hull som jeg går rundt hele dagen, og faller nedi om natta.. Vil bare få det ut, det har terapeutisk virkning å skrive har jeg lest.. hehe. All min medfølelse til andre i samme situasjon, det er helt utrolig tungt. Ante faktisk ikke det. Plutselig gir mange sangtekster jeg syntes var for sentimentale før, fullstendig mening.. dette må være noe av det tyngste man kan oppleve i livet (med unntak av dødsfall) uff.. når går dette over? hei gratulere du vokser alt det vonde kommer til det gode tru. meg .. du har levd ut kjeligheten din og kom høyt opp ... bra og falt så dypt .. bra hvorfor .. jo du må i gjennom dette fordi du skal lære det er fordi når du møter neste mann så er du kommet ett nivå høyere opp på din kjerlighets skala traff du han tidligere så ville det ikke gå . den du treffer i nær fremtid blir enda mere følelser i bildet . tru meg du kommer til å oppleve noe helt fantastisk . ta deg tid til deg selv jeg vet du er flink til å kjenne på det . og det er supert . dette går bare helt toppers )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå