Uformell samtale med advokat

[Gjest Gjest]

Jeg vil kjøpe meg inn i samboers bolig. Snakket med en advokat i den forbindelse. Advokaten mente at jeg, av hensyn til fellesbarn dersom brudd eller dødsfall, bør ha en relativt høy eierandel i huset. Advokaten mente at dette ville være mulig dersom samboer aksepterer å betale en stor andel av fellesutgifter, og at dette er rimelig ettersom samboer har en sterk økonomi og også har forsørgeransvar gjennom særkullsbarn som bor hos oss.

Jeg har egentlig ønsket at vi flytter til et vanligere hus, mindre og rimeligere, slik at jeg får råd til å eie opp mot 50%, men samboer ønsker ikke å flytte. Jeg finner meg ikke helt til rette i luksushuset og føler jeg svikter fellesbarna ved ikke å ha sikkerhet for deres framtid i fall samboer skulle falle fra. Derfor insisterer jeg nå likevel på dette innkjøpet (samboer bryr seg ikke så veldig om saken, men han sa forleden at nå har visst samboere fått arverett etter hverandre, så da bør jeg jo ha litt trygghet...??).

Hva skal jeg tenke om advokatens råd? Skal jeg prøve å få en så høy eierandel som mulig, avhengig av hvor mye boliglån banken er villig til å gi meg, og så "kreve" at samboer betaler f.eks 2/3 av faste utgifter? Eller er det rimelig med en lav eierandel og fortsette å betale halvparten av fellesutgifter? Føler at det er litt latterlig å skulle eie 10%, og tror vel egentlig at huset ville blitt stått usolgt lenge i dagens marked, ikke mange som er interessert i luksusboliger lengre... (så sånn sett er det kanskje et dårlig kjøp?).

Spekulerer og dividerer, vanskelig å vite hva som er best... Hadde vært mye lettere om samboer var noen millioner fattigere og kanskje noen år yngre, da hadde vi vært i samme båt og det hadde vært lettere å finne en løsning for bolig og økonomi som passet oss begge....

[Kamikatze]

Det er mulig å sikre seg mot å bli stående på bar bakke når partneren dør via gjensidig samboeravtale og forsikringer. (Livsforsikring og gjeldsforsikring.)

Ved samlivsbrudd bortfaller selvsagt forsikringsdelen. Oppbevar din kopi av samboeravtalen i en bankboks, hos din advokat eller få den tinglyst. Ha bekreftet kopi liggende hjemme.

Tror nok det lureste du kan gjøre er å sikre at du vil sitte på tilstrekkelige sparemidler til å kunne kjøpe deg eller startfinansiere hus eller leilighet, om det verste skulle skje, at dere bryter opp. Ikke bekymre deg så mue om huset dere bor i nå. Du vil uansett kunne skrive inn i en samboerkontrakt at du i likhet med om dere var gift, skal ha en del i huset, etter hva du legger i det av arbeidsinnsats (oppussing/vedlikehold/restaurering) og av økonomisk art (betale for reparasjoner, utskiftninger etc.).

Hvis du tar utgangspunkt i at du ikke vil finne det økonomisk forsvarlig å fortsette å bo i dette huset etter et eventuelt brudd, er det jo veldig greit å få gjort deg klare tanker omkring dette nå. Da blir det litt som om du leier en leilighet, for seinere å flytte til et hus. Det går bedre hvis du forbereder deg mentalt på det, og blir boende der du er, med god samvittighet.

Du behøver selvsagt ikke å utbasunere for din hjertenskjær at du skal bruke pengene til boligkjøp når "du engang blir pælma ut". Har han god økonomi, ser han sikkert ingen betenkeligheter med at du sikrer "din pensjonisttilværelse" med å spare i høyrentekonto, pengemarkeds- og aksjefond? Og litt økonomisk albuerom kan neppe skade noen.

[Glitnir]

Dersom din samboer dør, så kan han selvfølgelig sette deg i sitt testamente, og du vil kunne arve opptil 1/3 (2/3 er pliktdelsarv til barna), enda mer dersom hans formue er særlig høy, ettersom barna kan begrenses til 1 million hver. Ellers støtter jeg rådet om gjeldsforsikring, med hverandre som begunstiget.

Når det gjelder hva som skjer ved et brudd, så må jo dere i fellesskap komme frem til hva som er en rettferdig løpende økonomisk ordning.

[Gjest Gjest]

Ellers støtter jeg rådet om gjeldsforsikring, med hverandre som begunstiget.

Hva er nå egentlig gjeldsforsikring? Dersom TS pådrar seg høy gjeld gjennom innkjøp, hva vil det bety for henne å ha en gjeldsforsikring?

[Kamikatze]

Hva er nå egentlig gjeldsforsikring? Dersom TS pådrar seg høy gjeld gjennom innkjøp, hva vil det bety for henne å ha en gjeldsforsikring?

I prinsippet fungerer gjeldsforsikring slik at hvis samboeren har lån på huset, og faller bort, vil forsikringen dekke lånet. Men papirene må klart vise hvem som skal ha huset/arv, utenom pliktdelsarven.

Er litt usikker på hvordan det forholder seg med samboere og arv nå, om der har skjedd noen endringer nylig. Men en god regel er uansett å få det ned på papiret. Da blir alt enklere.

[Gjest en annen løsning]

Jeg har forslag til en annen løsning:

At du går inn og eier 50% av boligen, dette ved å "låne halve egenkapitalen hans".

Eksempel:

Huset er verdt 5 mill.

Din samboer har et lån på 1 mill. - og dermed 4 mill. i egenkapital i huset.

Du går inn og blir medlåntaker på banklånet, og blir eier av 50% av huset.

Dere (advokat) skriver kontrakt/gjeldsbrev på at du låner 2 mill. av din samboer, dette forfaller ved samlivsbrudd eller hvis huset selges.

Har hatt en slik avtale, og den funket fint. Var en advokat som foreslo denne løsningen.

[LukaFrost]

Derfor insisterer jeg nå likevel på dette innkjøpet (samboer bryr seg ikke så veldig om saken, men han sa forleden at nå har visst samboere fått arverett etter hverandre, så da bør jeg jo ha litt trygghet...??).

Samboere har ikke arverett etter hverandre sånn uten videre. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange svever i den villfarelse. Er man ikke gift må man ordne papirer på sånt. Det er mange som har gått på en smell der.

[Gjest Gjest]

Jeg har forslag til en annen løsning:

At du går inn og eier 50% av boligen, dette ved å "låne halve egenkapitalen hans".

Eksempel:

Huset er verdt 5 mill.

Din samboer har et lån på 1 mill. - og dermed 4 mill. i egenkapital i huset.

Du går inn og blir medlåntaker på banklånet, og blir eier av 50% av huset.

Dere (advokat) skriver kontrakt/gjeldsbrev på at du låner 2 mill. av din samboer, dette forfaller ved samlivsbrudd eller hvis huset selges.

Har hatt en slik avtale, og den funket fint. Var en advokat som foreslo denne løsningen.

Takk for spennende forslag, har aldri tenkt på en slik løsning...

Men: Hvordan skal disse 2 mill til samboer nedbetales? Som månedlige avdrag etter normrente? Kan dette likestilles med en gave...? Er det "lovlig" eller vil skattemyndighetene eller andre kunne reagere? Ligger det en risiko i dette for noen av partene?

Samboer har særkullsbarn fra sine yngre år. Vil denne løsningen på noen måte bli urettferdig for hans særkullsbarn?

TS

[Kamikatze]

Hans særkullsbarn vil da kun arve sin lott fra hans halvdel av huset, og ikke hele ettersom du eier halvparten. Det vil si at alle barna, særkulls og felles, vil dele hans halve hus likt, hvis ikke han i testamente begunstiger deg. Da må alle barna dele pliktdelsarven av hans halvdel. Tror det da blir en sjettedel av husets totalverdi, om ikke kaffemangel spiller meg et puss.

Ved å eie halve huset, vil du formuebeskattes tilsvarende.

Jeg vet ikke om denne avtalen er spesielt gunstig, ettersom den ene parten kan sitte på sin ideelle andel ved et salg, og derved forringe verdien betraktelig, om det kommer til et stygt samlivsbrudd. Eller snudd andre veien: Selge sin ideelle andel av huset. Og hvem vil "gi bort" halve huset sitt, bare fordi noen har bodd med dem en stund?

Enklere å sørge for midler til et sted å bo ved eventuelt samlivsbrudd, sikre dere i tilfelle den ene part dør, og så heller være forberedt på å flytte til en bolig som tillater at du også får råd til klær og mat, om det utenkelige skulle hende.

[Konservativ Mann]

Dette var en underlig advokat.

Dere bør sikre hverandre gjennom en samboeravtale og gjensidig testmant. De fleste advokatkontorer bør kunne gi dere en fastpris på dette, slik at dere ikke bør betale stort mer enn 5000 kr for begge deler som en "pakke".

Se for øvrig mer her:

http://www.testament.no/visartikkel.asp?art=97

[Ce'Nedra]

Jeg har kjøpt meg 25 % inn i samboers hus og betaler 25 % av alle vedlikeholdsutgifter, 50 % av alle løpende utgifter. Dette er mest rettferdig, synes jeg. Foreløpig har jeg ikke råd til å kjøpe meg inn 50 %. Vi har også skrevet testamente og samboeravtale, kom fram til en vi begge var fornøyd med ved hjelp av advokaten, hun kom med forslag til løsninger vi ikke en gang hadde tenkt på. Vi var der nesten 2 timer, det kostet i underkant av 3000, inkludert skreven samboeravtale, testamente og sending av testamente til dette registeret de skal ligge i.

[RedFox81]

Hva med å ta opp lån, kjøpe en leilighet og leie den ut? Altså, istedenfor å investere i samboers dyr bolig, investere i egen bolig som passer deg i pris?

[Gjest Gjest]

Jeg har kjøpt meg 25 % inn i samboers hus og betaler 25 % av alle vedlikeholdsutgifter, 50 % av alle løpende utgifter. Dette er mest rettferdig, synes jeg. Foreløpig har jeg ikke råd til å kjøpe meg inn 50 %.

Der jo greit, men i forhold hvor den ene har særkullsbarn, bør vedkommende som har særkullsbarn betale tilsvarende ekstra når det gjelder løpende utgifter, avhengig av hvor mange særkullsbarn der er.

[Gjest Gjest]

Hva med å ta opp lån, kjøpe en leilighet og leie den ut? Altså, istedenfor å investere i samboers dyr bolig, investere i egen bolig som passer deg i pris?

Hvilken husleie bør TS isåfall betale hos sin samboer, og hva skal denne husleien inkludere? Hvilke utgifter bør komme i tillegg til husleie? Blir det ikke vanskelig å beregne dette? En samboer bør vel ikke akkurat betale markedsleie hos sin kjære?

[Ce'Nedra]

Hvilken husleie bør TS isåfall betale hos sin samboer, og hva skal denne husleien inkludere? Hvilke utgifter bør komme i tillegg til husleie? Blir det ikke vanskelig å beregne dette? En samboer bør vel ikke akkurat betale markedsleie hos sin kjære?

Bo gratis. Hvis han synes hun bør betale husleie, kan hun spørre om han vil flytte til leiligheten i stedet. Hun bør selvfølgelig betale løpende utgifter, men ikke vedlikehold og lignende.

[Gjest en annen løsning]

Takk for spennende forslag, har aldri tenkt på en slik løsning...

Men: Hvordan skal disse 2 mill til samboer nedbetales? Som månedlige avdrag etter normrente? Kan dette likestilles med en gave...? Er det "lovlig" eller vil skattemyndighetene eller andre kunne reagere? Ligger det en risiko i dette for noen av partene?

Samboer har særkullsbarn fra sine yngre år. Vil denne løsningen på noen måte bli urettferdig for hans særkullsbarn?

TS

Poenget er at dette lånet trenger ikke å nedbetales underveis, men det forfaller ved samlivsbrudd/død. Det er et lån, vi skrev gjeldsbrev (advokaten gjorde det for oss). Når det ble brudd fastsatte vi verdien på huset og delte "overskuddet" - og så måtte jeg betale han summen jeg hadde lånt. På den måten fikk jeg mindre "gevinst" av huset, men eide likevel halvparten.

Det er på ingen måte en "gave" han gir deg, det er et lån, og har derfor ingenting å si for arv.

[Gjest en annen løsning]

Jeg vet ikke om denne avtalen er spesielt gunstig, ettersom den ene parten kan sitte på sin ideelle andel ved et salg, og derved forringe verdien betraktelig, om det kommer til et stygt samlivsbrudd. Eller snudd andre veien: Selge sin ideelle andel av huset. Og hvem vil "gi bort" halve huset sitt, bare fordi noen har bodd med dem en stund?

Dette skjønte jeg ikke. Det er helt vanlig å eie halvparten hver, kan ikke se at det skal være noe mer ugunstig for trådstarter enn det er for andre samboere.

Dessuten er det ingen som skal "gi bort" huset sitt heller, hun skal jo kjøpe seg inn.

Poenget ved å bruke advokat, er at man er sikret at alle avtaler er korrekt og gjør et eventuelt brudd meget ryddig.

[Gjest Gjest]

Poenget er at dette lånet trenger ikke å nedbetales underveis, men det forfaller ved samlivsbrudd/død. Det er et lån, vi skrev gjeldsbrev (advokaten gjorde det for oss). Når det ble brudd fastsatte vi verdien på huset og delte "overskuddet" - og så måtte jeg betale han summen jeg hadde lånt. På den måten fikk jeg mindre "gevinst" av huset, men eide likevel halvparten.

Det er på ingen måte en "gave" han gir deg, det er et lån, og har derfor ingenting å si for arv.

Men dersom TS har råd, så vil det vel være mer lønnsomt for TS å betale ned på lånet alt hun kan (for å stå sterkere økonomisk i tilfelle brudd/død)?