Hva er det med svigermødre?

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt 4 langvarige forhold bak meg, og 3 samboere. I alle forholdene hadde jeg en "svigermor" som maste mye. Vi hadde veldig mye mer kontakt med hans foreldre enn mine, fordi de ringte og kom på besøk hele tiden. Med mamma og meg, har det alltid vært mer avslappa forhold. Det kan gå flere uker uten at vi prates, og så kan vi kanskje ha mer kontakt i andre perioder. Men vi treffes sjelden oftere enn annenhver uke. Uansett så går kontakten begge veier. Når hun ringte sist, så ringer jeg gjerne neste gang, men det kan fint gå en uke eller 2 før jeg tar opp telefonen. Så har vi ofte mye å snakke om, og det er koselig med besøk.

Så har du svigermor, som ringer annenhver dag. Som kommer på besøk flere ganger pr uke, og inviterer oss på middag hver søndag som om vi ikke har andre mennesker vi også skal besøke. Der blir kontakten vedig fort enveis, fordi vi aldri rekker å ringe før hun ringer igjen. Vi snakkes jo såpass ofte at det blir ikke mye å prate om. Hvordan går det? jo, det går fortsatt bra... Skikkelig drittvær i det siste. ja... I tillegg merker jeg at svigermor er mer stressa på en måte. Hun virker nesten redd for at vi ikke skal få nok tid sammen, og inviterer oss i GOD TID til både julaften, 2. juledag, nyttårsaften, søndagsmiddag og bursdagsselskap. Når hun fikk høre at vi skulle på ferie med vår familie, arrangerte hun øyeblikkelig en ferietur med de også. En annen ting med svigermor er at hun maser sånn på oss når vi treffes. Hun skal hjelpe til med alt mulig, og rydder og vasker huset vårt, kommer med velmenende råd om hvordan vi bør gjøre ting og ikke minst økonomi. Vi er 2 voksne mennesker som kanskje ikke synes det er veldig gøy at hun blander seg hver gang vi skal kjøpe ting eller bruke noen penger. Hvis vi har bestemt oss for å gjøre en ting, har hun alltid et forslag til hva vi burde gjøre i steden som er bedre og billigere. Jeg kjenner jeg blir så lei!

Hvordan skal dette gå når vi får barn??? Hun har allerede snakket masse om hvordan hun gleder seg til å bli bestemor og alle tingene vi skal gjøre sammen. Skrekk og gru

Men så er dette også noe jeg har opplevd i alle mine forhold. Alle kjærester har en mor som maser og som man må ha veldig mye kontakt med. Min ekskjæreste hadde en mor som ringte opp til flere ganger daglig, og som bare kom på besøk selv om han sa det ikke passet. Jeg synes det blir umulig å ha et godt forhold når det blir sånn som dette.

Jeg har ikke lyst til å være den grinete svigerdattera, så jeg sier jo ingenting. Men jeg tenker mitt innimellom, og jeg hører jo kjæresten min si at han er så lei av dette maset når han har lagt på telefonrøret for 5. gang denne uken.

Er det tilfeldig at alle mine svigermødre har vært masete, eller har jeg bare vært uheldig? Hva er det som gjør at det bir sånn som dette? Jeg tenker på det forholdet jeg har med mine egne foreldre, der alt er så mye mer avslappa på en måte. Noen ganger kan jeg ringe til dem og tenke at nå var det jammen lenge siden, nå savnet jeg de skikkelig. Vi rekker jo aldri å savne en svigermor som konstant svinser rundt her og maser :/

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Samboeren min er jo tross alt sin mors "lille gutt". Jeg tror ikke det går en dag uten at han og foreldrene hans har kontakt.

Heldigvis er mine svigerforeldre veldig koselige og greie. Men det kan bli litt mye i blant for sånne som meg som absolutt ikke er vant til slikt.

[Gjest Gjest]

Trådstarter igjen her. Svigermor ble faktisk fornærma når vi flyttet sammen og jeg hadde ordnet gardiner, fordi det hadde hun ordnet for kjæresten min før da han bodde alene. Hun ble også veldig overrasket da jeg hadde kjøpt klær til han uten at han hadde vært med. For det hadde hun også prøvd på flere ganger, og det gikk ikke det for han måtte nesten være med å prøve selv.

Kjære svigermor, sønnen din er 29 år gammel. Let go, ok?

[Lissi]

Sette grenser er det eneste som nytter!! Min vasker og gnikker her også. Som regel lar jeg henne gjøre det, tror hun trenger å føle seg nyttig. Det er bare sånn hun er uten at jeg trenger å ta det personlig at jeg ikke vasker nok. Jeg lar henne holde på men forteller underveis at hun feks kan rydde kjøkkenskapet, men de samme tingene skal være inni der. Hun får feks ikke lov å ommøblere..

Må le litt, er jo litt sykt. Lurer på hva hun hadde syns om jeg hadde ryddet i hennes ting??

Sønnen hennes er enebarn og hun begynte å bestemme hva han skulle gjøre i helgene, hjelpe sine skilte foreldre på hver sitt sted. Da sprakk jeg til slutt å sa hun fikk SPØRRE om det passet før hun bare planla ting. Nå trår hun ganske varsomt. En liten oppvask så går ting som regel mye bedre.

Jeg prøver å sette pris på ting hun gjør istedet for å irritere meg over det. Går hun over streken eller styrer fælt så tar vi ting opp med henne. Har et rimelig åpent forhold.

Men jeg tror ikke du har vært uheldig, tror du er i godt selskap

[Gjest Gjest]

Uff, av og til lurer jeg på hva det er med gutter og deres mødre. Et utrolig spesielt forhold dem i mellom i mange tilfeller. Kjenner det er litt frustrerende at han dropper alt han har så fort hun ringer, og så fort hun trenger han kommer han, uten å en gang tenke på ting vi holder på med, eller ting vi har planlagt. Jeg forstår såklart at en mor kommer foran, men når man begynner å bli litt eldre så er det vel på tide å krype ut av redet og begynne så smått å få i stand sitt eget?

Svigermor maser (i mine øyne) forøvrig svært ofte her også på han, minst én gang om dagen... *sukk* Hun er kjempehyggelig, men det blir litt mye.

[Gjest fisk]

Hehe,kjenner mg så godt igjen:) Hadde dere bodd lenge sammen før dette starta da? Jeg har kun bodd m min samboer i et halvtår nå,men mamman hans ringer han hverdag,vi blir også bedt i goood tid på forskjellige middager osv så vi rekker jo aldri å dra noen annen plass,og vi har myye mer kontakt m hans familie enn m min. Nå i d siste har jg hatt såpass mye selv å gjøre så jeg har sagt nei til d meste,men får jo nesten dårlig samvittighet for det også..at svigermor blir sur ellernoe,men han drar jo selvfølgelig på besøk hos de så håper d hjelper litt hvertfall. Men ja,stiller meg selv det spørsmåle om er det noe veldig spesielt forhold mellom en mor og en sønn? Hun har jo to jenter også men hun er ikke fult så masete på de,men jeg har lagt merke til kommentarene hun gir når hun ene og typen ikke kunne komme til en middag feks om noen spørr" hvor er stine og petter?", så svarer svigermor "nei de er på kino, stine hadde jo selvsagt lyst å komme dit,men pettr vettu..." åsså lager hun litt sånn uttrykk m øya,hehe. er jo litt komisk også,men jeg tenker på om hun sier sånt bak min rgg også..man vil jo at svigermor skal like oss;)

[illafanten]

Jeg må si jeg kjenner meg igjen ja, men her er det ikke bare svigermor, det er svigerfar også.. Jeg flyttet inn i samboers leilighet som var ca 1 km unna foreldrene hans, begge foreldrene ringer støtt og stadig og flere ganger i uken var de ute og gikk tur og ringte oss "hei vi er nede i svingen, vi er hos dere om 5 min" ikke alltid at det passet veldig bra med besøk. Og svigerfar må jeg si er rimelig frekk, åpner døren til soverommet vårt, går i skuffer og skap uten å spørre, noe jeg syns var ganske ubehagelig for det er jo mine ting og, ikke bare samboer's.

Men så solgte vi leiligheten hans og kjøpte oss rekkehus som forøvrig ligger enda nærmere, ca 500 meter. Og da må jeg si at ting bedret seg ganske kraftig, de stikker skjelden uanmeldt innom, nå ringer de en gang i blandt og spør om å få gå tur med hunden vår, og da kommer de ikke inn engang, de står i døra :gjeiper: Enten hjalp det å flytte enda nærmere dem, eller så var det det at vi kjøpte oss en felles leilighet som ikke lenger var bare hans.

Men uansett, svigerforeldre er noen rare dyr.. Mine foreldre bor på andre siden av landet, så tror ikke han føler det på den måten med dem

[illafanten]

Må også legge til en ting, dit vi har flyttet nå har vi en nabo som er i begynnelsen av 30 årene og er alenefar til en tenåring. Moren hans er innom omtrent hver dag, i allefall annenhver dag mens han er på jobb. Hun støvsuger, klipper plenen, koster, raker, bærer ut søppelet hans, lager i blandt middag til han kommer hjem fra jobb, kjører og henter han i blandt når han er på byen i helgene og ja, er mulig hun gjør mer og, men det er i allefall det jeg har observert. Og i tillegg når hun kommer har hun i blandt med seg bestemoren hans også.. Jeg må si jeg er glad jeg ikke er sammen med den fyren, det hadde blitt litt av en overgang, og håper for guds skyld at hun får lønn for strevet!

[Gjest Gjest]

Egoister kaller mann sånt, bare tenke på seg selv. Vær glad dere får litt hjelp det er det ikke alle som får.

[Gjest Gjest]

Egoister kaller mann sånt, bare tenke på seg selv. Vær glad dere får litt hjelp det er det ikke alle som får.

Alt er relativt...

[illafanten]

Det er forskjell på å hjelpe og å invadere noens privatliv..

[Leanne]

Det er vel bare ikke svigermor det er noe "galt" med... mennene deres har jo tillatt mor å ordne opp for dem på alle mulige måter tidligere - det får ta på seg noe av skylden for at ting er blitt som de er blitt....

Det er deres mor og deres ansvar til å si ifra...

Jeg har forøvrig et veldig godt forhold til min svigermor. Hun kommer på besøk når hun er invitert og de inviterer oss innimellom. Hvis det ikke passer sier vi nei - og hvis de ikke kan komme sier de nei til invitasjonen.. ingen som blir sure av den grunn...

Svigermor spør ofte om hun kan hjelpe med noe når de kommer mens jeg lager mat - noen ganger kan hun det, andre ganger ikke.. hun går ikke igang å vasker og rydder sånn helt uten videre.... Hvis hun hadde gjort det - hadde hun bare gjort det en gang...

[ninuska_]

Jeg er enig med Leanne. Det er mennene som må si ifra om det er et slikt forhold dere har til svigermor. Det er mennene som har latt det bli sånn, men jeg har ofte opplevd at menn ikke tør å si ifra til sin egen mor, i frykt for å fornærme henne eller såre hennes følelser.

 

Endret 14. mars 2018 av ninuska_

[Gjest m43]

Jeg er vel rene kuppet da, i og med at min mor er død.

En gang er din svigermor også borte.

[Lissi]

Jeg er vel rene kuppet da, i og med at min mor er død.

En gang er din svigermor også borte.

Huff.. tror vi unge må være flinkere til å prøve å forstå at de er i en annen generesjon. De styrer og steller, og vi er så selvstendige som vi aldri har vært før. De hjelper til, ofte alt for mye, noe som gjør oss sint og vi føler oss invadert. Kanskje de trenger å føle seg nyttig. Kanskje de er mye alene til vanlig?

Jeg lar min svigermor styre og stelle. Går hun virkelig for langt så sier jeg fra. Jeg stod opp en morgen og hun drev å endevente kjøkkenskapene. Det føltes ikke så godt og det fikk hun også inntrykk av da jeg reagerte med stress

Hun fikk streng beskjed om at de tingene som var i det skapet skulle være der, men rydde fikk hun jo bare gjøre da... hva skal man si.

Jeg vet nok andre som hadde reagert i sinne her, jeg tok det vel litt ut på sambo senere. Jeg valgte å ikke la han ta dette opp med henne.. men har gitt henne noen små søte stikk i ettertid, at hvis hun kjeder seg for at vi sover lenge så kan hun ta resten av kjøkkenskapene

Er som innlegget over: en dag er de døde. Vi bør tenke på det, at de er gamle.

Å la dem få lov å involvere seg litt i livene våre, hvor ille kan det være?

Ellers har hun alltid med seg blomster eller kjøtt/fisk, eller andre ting hun mener vi trenger til huset, søt er hun!

[Gjest Gjest]

Jeg er vel rene kuppet da, i og med at min mor er død.

En gang er din svigermor også borte.

Huff nei. Mannen min har ikke hatt mor så lenge jeg har kjennt ham, og savner veldig å ha en svigermor. Jeg savner å kunne kjenne hun som har laget en så fin mann til meg.

Dersom noen begynte å vaske når de var hos meg ville jeg fortalt dem at nå er de på besøk og kan sette seg ned å slappe av mens jeg henter dem en kaffe. Etter å ha sakt dette et par ganger antar jeg at de hadde tatt tegning. Om de ringer for mye er det bare å la vær å ta telefonen, også her må de vel en eller annen gang skjønne poenget?

[FrizzleSizzle]

Min svigermor var også sånn, og hun fortsetter å være sånn selv om hun ikke er svigermoren min lenger Jeg er jo moren til hennes barnebarn, og jeg "mistenker" henne for å ha mer kontakt med meg enn med sønnen sin.

Og det er i grunnen helt uproblematisk. Vi har lite til felles og hun har merkelige sider og syn jeg ikke helt kan forsone meg med, men hun er koselig og grei å omgås hvis man bare jatter med.

Har man planlagt samvær med andre, er det jo bare å si det. Går an å la være å ta telefonen også, det gjør ofte jeg, siden jeg ikke alltid er i samme rom som den.

Jeg vil råde deg til å stå på god fot med henne, jeg. En fornærmet svigermor er ikke god å ha. Spesielt ikke når dere får barn. Jeg har fått uendelig mye god hjelp av mine svigerforeldre, særlig til barnepass.

[Gjest garf]

Kjerringer som har brukt hele livet på å stelle og være omsorgsperson for mann og barn (sønner) uten å få noe som helst igjen for det. Tatt for gitt og oversett til enhver tid. Bitre og ensomme som opplever at de sitter med hendene i fanget og har ikke noe å ta seg til når sønnen får seg en kone. De blir desperate og forsøker å gjenskape det de hadde en gang med sønnens familie istedet.

Er en grunn.

Andre har vært matriarken alle henvender seg til i alle år. Hun som vet hvordan og med hvem. Hun som har jernkontroll på rutiner, konvensjoner og som har siste ordet i enhver sammenheng; eller brenn i helvete med taushet! Såret martyr. Etter ALT jeg har ofret for DEG.

Kvinner er for lite flinke til å bygge opp seg selv og sitt eget liv når de får barn. Når barna drar har de ikke noe annet. Ofte ikke engang et brukelig ekteskap. Og ensomheten slår inn.

De smarte skaffer seg en elsker og flytter til Italia halve året! (De blir foresten hatet av svigerdøtrene de og, fordi de bryr seg for lite om det helvetes avkommet deres)

[Gjest Marillia]

Slike innlegg får meg virkelig til å tenke over måten jeg oppdrar sønnen min

[Erle84]

Jeg har verdens herligste svigermor! Har samboer.

Og det hadde jeg forsåvidt med eksen min også, vi var også samboere. Da bodde vi 2 minutter fra svigers - én gang kom hun inn hoveddøra mens vi var på vei til full elskov i andre etasje. Siste gangen vi glemte å låse døra! hahaha Men men... Det var eneste jeg opplevde som var ubehagelig, men ellers så pleide vi jo å renne ned dørene til hverandre uanmeldt så...

Med min nåværende samboer, så bor jo hans foreldre på andre siden av landet - og mine bor en times kjøring unna. Men tviler på at jeg ville hatt et annet syn på svigers om de bodde nærmere. Og da tror jeg nok svigerfar ville vært mest irriterende, for han simpelthen elsker å være med barn og barnebarn, det er det som gir livet hans mening. Tror det er derfor jeg er blitt så sabla glad i både ham og kona!

Jeg er glad mine svigerforeldre er slike ressurspersoner jeg