dette begynner å gå meg på nervene!

[Gjest Anonymous]

et stooor problem som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse. jeg har hatt kjæreste i lang tid,flere år! nå denne sommeren har jeg skaffet meg egen leielighet, bor alene men bad han om å bo hos meg en månedstid. alle sa at det ville bli en test på forholdet, men jeg tenkte at så søt som han er og god og snill vil det ikke være noe ille!

men nå etter å ha bodd med han noen dager går han meg på nervene! jeg blir rett og slett dritt lei hele gutten! vi kommer hjem fra turer så går han rett på sofaen og legger seg å ser på tv, mens jeg må rydde. jeg må lage mat til han og jeg er den som hele tiden stå ppå huet og rydde. jeg ba han vaske bilen min, men det orka han ikke! er det rart jeg blir gal? jeg sa det til han, men han tar tilbake med at det er jeg som bor her og at han ikke vet hva han skal gjøre. men det er jo bare å spørre! og jeg mener mitt er ditt teorien funker fint!

etter disse dagene vil jeg absolutt ikke flytte sammen han, om han fortsetter slik! han er jo så god følelsesmessig men fyttirakkern!!!!!

[Gjest Embla s]

Så får dere bo hver for dere og være kjærester da!

[Gjest Anonymous]

en kan vel ikke bo hver fro oss resten av livet. hvordan skal det funke desom man gifter seg og får barn?

[Gjest Embla s]

Leste akkurat om et parr som har bodd hver for seg i 20 år... Litt uvanlig kanskje... Men hvis du irriterer deg så grenseløst over ham etter kort stund under samme tak, er det vel store sjangser for at forholdet sprekker hvis dere flytter sammen?

[Amica]

Det tar da mer enn noen dager å bli vant til å bo sammen :o

Vi brukte ganske lang tid på å bli enige og samkjørte på rutiner, ansvarsfordeling og oppgaver.

Slikt er ikke nødvendigvis gjort i en fei...alle som har bodd alene en stund har sine særegenheter som må "slipes til" i møte med en annen.

Ta en rolig prat, fordel oppgaver og ansvar. Da blir dere klar over hva den andre mener og hva dere har å forholde dere til.

Han mener sikkert egentlig ikke at du for alltid skal ha ansvaret for alt.

Tross alt, dere HAR jo ikke flyttet sammen enda, og der ER ditt hus.

Jeg følte aldri noe særlig ansvar hjemme hos min kjære før vi flyttet sammen. Jeg bare "hjalp" ham med det som måtte gjøres...

[Gjest Vega]

Ikke rydd.

Siden det er hans hjem - la han vise hvordan han pleier ha det, og gjøre tingene...

Begynn i alle fall ikke å varte opp og slave. Ikke lag middag, ta deg par blingser. Se hvor lang tid det går, før dere setter dere ned og snakker åssen dere vil ha det...

Min samboer roter fælt. Jeg også, men han er hakket verre.

Men vi er ganske samkjørte, jeg har lært meg å leve med litt ekstra støv og rot. For jeg gidder ikke stå på pinne.

Det hjelper kanskje at jeg er litt rotete fra før.

Også hjelper det at han tar seg av bilen, pc-problemer, montering, osv osv. Han er forøvrig ikke vanskelig å be, - men jeg spør aldri om hjelp/samarbeid og venter øyeblikkelig assistanse (unntatt med pcen...).

Det forundrer meg litt - at kvinner forventer ryddighet av mannen, om jeg hadde en mann som ville hatt det veldig ryddig og veldig rent, hadde jeg blitt sprø - jeg må få lov å slenge sakene mine rundt.

Moren min har alltid forventet at oppvasken skal tas med det samme, det skal ryddes med en gang osv. Jeg takler det ikke. Blir på hennes premisser - da forsvinner idigheten ut døra for min del...

[Gjest Anonymous]

der ligger nok feilen min også, jeg forventer at tingene skla bli gjort med en gang. spiser man så skal man rydde opp rett etter maten, er man ute skal det ryddes med en gang man kommer inn, ikke utsette det hele! det vil han! det er heller ikke lett å la rotet ligge, irrterer meg så grenseløst over det hele,blir sur og ødelegger dagen! uff....

[Nabodama]

Hvem har sagt at DIN måte å gjøre ting på er den rette?

Hvorfor er det riktigere å rydde når du vil enn når han vil?

Kanskje han hadde vært klar for det litt senere?

Hvordan hadde det vært om du bodde i hans hus, hadde du forlangt at han skulle stille opp når du ville da også?

Tror nok du også bør jenke deg litt, ikke bare han.

[Gjest Vega]

Her er det nok snakk om å tilpasse seg.

Synes vel den som vil ha alt ryddet med en gang, er den som må jenke seg - fordi man ikke kan forlange at andre lystrer når man knipser... Men jeg er jo forutinntatt - for jeg kan la litt rot ligge, eller jeg rydder vekk selv, om jeg synes noe må gjøres med en gang...

Det hører med til historien at jeg oftest rydder av stuebordet, men ikke alltid. Jeg gidder iallfall ikke la meg irritere.

Og går det for vidt, at jeg synes jeg har gjort vel mye, lar jeg det hope seg opp overalt, slik at det må to til for å få det unna -. Og at til og med den sløveste ser det...

Ser meg tilbake, og ser at det er mer støv og rot, enn da jeg bodde alene. Men nå irriterer det meg ikke. Man må nødvendigvis møtes på midten.

[Gjest gjest1]

Hvem har sagt at DIN måte å gjøre ting på er den rette?

Hvorfor er det riktigere å rydde når du vil enn når han vil?

Kanskje han hadde vært klar for det litt senere?

Hvordan hadde det vært om du bodde i hans hus, hadde du forlangt at han skulle stille opp når du ville da også?

Tror nok du også bør jenke deg litt, ikke bare han.

Nabodama, du tenker som meg; hvorfor er det kvinnen som bestemmer hva som er det riktige?

Ok, så er det ditt hus, gjest. Kanskje han føler seg som en gjest?

Men han kunne selvfølgelig vist litt mer interesse, stilt opp og spurt om han kan ta i et tak og hjelpe til med noe. DET ville vært naturlig for meg, og det gjør jeg når jeg er på besøk, enten det er hos en venninne, hos mamma og pappa, eller på middagsbesøk hos en venn. jeg har ikke mage til å sitte i sofaen mens andre løper rundt og ordner ting.

[Gjest Vega]

Du må prate med ham - om f.eks. middagslaging. Det er vanlig at den som lager maten, slipper rydding og oppvask etterpå.

Men den som lager maten, trenger heller ikke å forsøple hele kjøkkenet, men her er menn håpløse, etter min erfaring.

Alle venninnene mine sier det samme - par av dem er sammen med riktig så gode kokker - men menn klarer jo som sagt ikke ha to tanker i hodet på en gang, dermed oversvømmes benken av rot.

Noen løsning på det - har jeg aldri hørt om.