Drittsekker!

[Gjest ååååå]

Jeg var sammen med en drittsekk en gang som hadde en utrolig urettferdig væremåte. Han skulle alltid vinne og gå fra det med stoltheten i behold, koste hva det koste ville (Ble voldelig etter hvert). Jeg prøvde alt fra å være rasjonell, forståelsesfull, ignorere han, til å ta igjen med samme mynt. Ingen verdens ting virket. Jeg sto så dypt i det og grensene mine ble så gradvis brutt ned at jeg ble i det forholdet noen år. Han kom alltid løpende tilbake som et desperat lite barn hvis jeg ville gjøre det slutt, da skulle han gjøre alt godt igjen. Men ellers så var det spill på spill, manipulering og styr.

Først to år etter at jeg hadde gjort det slutt (Han hadde presset meg med en annen dame over lengre tid og jeg var så utslitt av alle spillene hans at jeg ikke fungerte i hverdagen) oppsøkte han meg og viste for første gang evne til å sette seg inn i min situasjon og ha medfølelse med meg. Det gjorde så godt at jeg endelig kunne glemme han 100% og legge det bak meg. Endelig følte jeg også at han viste meg noe som var ekte. Jeg følte ikke for å trøste han når han brøt sammen, jeg gledet meg på hans vegne, for det var det nærmeste en åpen og ærlig reaksjon han hadde vært på mange år - kanskje noen gang.

Da hadde jeg sagt så mye forskjellig og prøvd så mange forskjellige innfallsvinkler at jeg vet rett og slett ikke hva det var som virket.

For det første: hva er det med slike? (Plis, ikke begynn med psykopat-praten) Er det noen her inne som har funnet ut en effektiv måte å takle slike mennesker på? Noe man kan si som tar brodden av situasjonen, snakke rett inn i sjela på han på en ærlig måte og avvæpne han, noe han ikke kan kaste tilbake?

En venninne hadde en kollega en gang som gjorde mye rart. Hun sa da: "Vet du hva, jeg liker deg, og jeg kommer til å like deg uansett hva du sier og gjør." Han ble helt satt ut, hadde tårer i øynene. Ville det ha funket på en skikkelig drittsekk også?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Man må bryte tvert med slike mennesker. Det har jeg selv måtte gjøre og med god suksess Er jo ganske rart at den som har oppført seg dårlig overfor den andre, samtidig ønsker at man skal ha en normal kontakt etterpå. Nei lenge leve stoltheten sier jeg. Ingen har rett til å behandle en dårlig, men man må selv sørge for å bestemme hvem man ha vil rundt seg og ikke. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med en drittsekk en gang som hadde en utrolig urettferdig væremåte. Han skulle alltid vinne og gå fra det med stoltheten i behold, koste hva det koste ville (Ble voldelig etter hvert). Jeg prøvde alt fra å være rasjonell, forståelsesfull, ignorere han, til å ta igjen med samme mynt. Ingen verdens ting virket. Jeg sto så dypt i det og grensene mine ble så gradvis brutt ned at jeg ble i det forholdet noen år. Han kom alltid løpende tilbake som et desperat lite barn hvis jeg ville gjøre det slutt, da skulle han gjøre alt godt igjen. Men ellers så var det spill på spill, manipulering og styr.

Først to år etter at jeg hadde gjort det slutt (Han hadde presset meg med en annen dame over lengre tid og jeg var så utslitt av alle spillene hans at jeg ikke fungerte i hverdagen) oppsøkte han meg og viste for første gang evne til å sette seg inn i min situasjon og ha medfølelse med meg. Det gjorde så godt at jeg endelig kunne glemme han 100% og legge det bak meg. Endelig følte jeg også at han viste meg noe som var ekte. Jeg følte ikke for å trøste han når han brøt sammen, jeg gledet meg på hans vegne, for det var det nærmeste en åpen og ærlig reaksjon han hadde vært på mange år - kanskje noen gang.

Da hadde jeg sagt så mye forskjellig og prøvd så mange forskjellige innfallsvinkler at jeg vet rett og slett ikke hva det var som virket.

For det første: hva er det med slike? (Plis, ikke begynn med psykopat-praten) Er det noen her inne som har funnet ut en effektiv måte å takle slike mennesker på? Noe man kan si som tar brodden av situasjonen, snakke rett inn i sjela på han på en ærlig måte og avvæpne han, noe han ikke kan kaste tilbake?

En venninne hadde en kollega en gang som gjorde mye rart. Hun sa da: "Vet du hva, jeg liker deg, og jeg kommer til å like deg uansett hva du sier og gjør." Han ble helt satt ut, hadde tårer i øynene. Ville det ha funket på en skikkelig drittsekk også?

jeg opplever det slik som du også bare at jeg er mann og at hun ikke er voldelig , med ett spill for å hevde seg selv . vi har barn i lag så jeg må ha kontakt uansett . det jeg begynte var å prate ut fra meg selv hva jeg følte og hvor trasig dett er osv, barna blir brukt som våpen mot meg .. men barna får ikke vite det , når hun er på offansiven så er det full gass til hun daler ned og skal ha hjelp til alt . det eneste jeg trur jeg kan komme med er å holde ei linje som er rett , det vil si at uansett hva han prøver å rokke med så hver i det samme gode humøret over for han, hver like hyggelig .. etter en stund vill han trekke seg forsiktig tilbake og stabelisere seg over for deg. fordi du har hvist styrke ved å ikke la deg rokke . det det handler om er .. hannes egen usikkerhet ingen ting annet og få lov til å hevde seg slik at han føler seg bedre enn deg .. når du tenker på det .og rett å slett gir han empati uten å vise det til han , men til deg selv da vokser du på det og ikke han ... det er ikke kjerlighet . det er konkurase ikke noe annet . dere er på forskellige nivåer..

[Gjest Gjest_Minni_*]

Du spør hva det er med 'slike', og sånn jeg har forstått det dreier det seg om mangel på empati. Man kan forsøke å få et menneske med empatimangel til å bry seg, men vil aldri klare det.

Man kan likevel føle at man får det til, om man elsker noen vil man jo så gjerne tro på at det går begge veier. Eksempelet du nevnte kan være en god illustrasjon på nettopp dette, et menneske med empatimangel vil for eksempel kunne gråte - dersom saken berører han/henne personlig. Eksen min gråt noen få ganger, og de gangene følte jeg at jeg virkelig nådde fram på et vis. I ettertid ser jeg at situasjonene omhandlet han og hans, at noe truet hans fasade eller satt han i et dårlig lys. Det samme gjaldt de gangene han viste 'ekte' glede over noe, det skjedde kun om han hadde noe å vinne på situasjonen.

Enig med gjesten over, det eneste som fungerer er å bryte med slike mennesker. I tillegg kan man være takknemlig for alt man har lært av dem, og bruke dette for å beskytte seg selv i fremtiden. Hvorfor bruke masse tid og krefter på å prøve å forstå en som aldri har rørt en hjernecelle i et forsøk på å forstå deg?

[Hilde Christina]

Hvorfor bruke masse tid og krefter på å prøve å forstå en som aldri har rørt en hjernecelle i et forsøk på å forstå deg?

Utrolig godt sagt, er 100% enig. Man kan ikke forandre mennesker med mindre de ønsker det selv, så det å kutte slike mennesker er det eneste jeg kan tenke meg fungerer. Vært borti to slike selv og all form for kontakt gikk skeis uansett hvordan jeg oppførte meg.

[Gjest ballegurk]

Du spør hva det er med 'slike', og sånn jeg har forstått det dreier det seg om mangel på empati. Man kan forsøke å få et menneske med empatimangel til å bry seg, men vil aldri klare det.

Man kan likevel føle at man får det til, om man elsker noen vil man jo så gjerne tro på at det går begge veier. Eksempelet du nevnte kan være en god illustrasjon på nettopp dette, et menneske med empatimangel vil for eksempel kunne gråte - dersom saken berører han/henne personlig. Eksen min gråt noen få ganger, og de gangene følte jeg at jeg virkelig nådde fram på et vis. I ettertid ser jeg at situasjonene omhandlet han og hans, at noe truet hans fasade eller satt han i et dårlig lys. Det samme gjaldt de gangene han viste 'ekte' glede over noe, det skjedde kun om han hadde noe å vinne på situasjonen.

Enig med gjesten over, det eneste som fungerer er å bryte med slike mennesker. I tillegg kan man være takknemlig for alt man har lært av dem, og bruke dette for å beskytte seg selv i fremtiden. Hvorfor bruke masse tid og krefter på å prøve å forstå en som aldri har rørt en hjernecelle i et forsøk på å forstå deg?

[Gjest ballegurk]

Du spør hva det er med 'slike', og sånn jeg har forstått det dreier det seg om mangel på empati. Man kan forsøke å få et menneske med empatimangel til å bry seg, men vil aldri klare det.

Man kan likevel føle at man får det til, om man elsker noen vil man jo så gjerne tro på at det går begge veier. Eksempelet du nevnte kan være en god illustrasjon på nettopp dette, et menneske med empatimangel vil for eksempel kunne gråte - dersom saken berører han/henne personlig. Eksen min gråt noen få ganger, og de gangene følte jeg at jeg virkelig nådde fram på et vis. I ettertid ser jeg at situasjonene omhandlet han og hans, at noe truet hans fasade eller satt han i et dårlig lys. Det samme gjaldt de gangene han viste 'ekte' glede over noe, det skjedde kun om han hadde noe å vinne på situasjonen.

Enig med gjesten over, det eneste som fungerer er å bryte med slike mennesker. I tillegg kan man være takknemlig for alt man har lært av dem, og bruke dette for å beskytte seg selv i fremtiden. Hvorfor bruke masse tid og krefter på å prøve å forstå en som aldri har rørt en hjernecelle i et forsøk på å forstå deg?

Beklager sendte denne før jeg skulle.

Spørsmålet mitt er: Hvordan skiller man mellom selvmedlidenhet og empati? Jeg klarer knapt å gjøre det med meg selv en gang. Hvor mange følelser er egentlig helt uselviske?

En annen ting er: Hvorfor er det så viktig å skille mellom de to tingene? Dersom en person har det ille i et par, påvirker det begge i negativ retning. Hvis jeg feks. gråter for min egen del, gråter jeg også for min partner som er sammen med meg.

[Gjest Gjest]

Hvordan skiller man mellom selvmedlidenhet og empati? Jeg klarer knapt å gjøre det med meg selv en gang. Hvor mange følelser er egentlig helt uselviske?

En annen ting er: Hvorfor er det så viktig å skille mellom de to tingene? Dersom en person har det ille i et par, påvirker det begge i negativ retning. Hvis jeg feks. gråter for min egen del, gråter jeg også for min partner som er sammen med meg.

Øh, fordi empati er evnen til å sette seg inn i andres følelser uavhengig av å fokusere på seg selv seg selv seg selv?

Har man ikke det (og kan regulere sin egen atferd etter det), blir det så man sitter der i selvmedlidenhet istedet og gråter for seg selv og den en er sammen med. Istedet for å fokusere på hvordan det faktisk oppleves for den andre.

[Gjest ballegurk]

Øh, fordi empati er evnen til å sette seg inn i andres følelser uavhengig av å fokusere på seg selv seg selv seg selv?

Har man ikke det (og kan regulere sin egen atferd etter det), blir det så man sitter der i selvmedlidenhet istedet og gråter for seg selv og den en er sammen med. Istedet for å fokusere på hvordan det faktisk oppleves for den andre.

Vi er enige om definisjonen av empati. Spørsmålet mitt er heller hvordan vet man at man at det er ekte empati man føler?

Ta et eksempel: Jeg blir lei meg når kjæresten min er lei seg. Er det derfor jeg vil trøste kjæresten min? Eller er det fordi jeg er oppriktig interessert i at han skal ha det bra? Hvordan tester man dette? Og er det egentlig noe poeng i å stille seg det spørsmålet når resultatet uansett er at jeg trøster kjæresten min?

Pjuh... aner ikke om noen forstår hva jeg mener, men...

[Gjest Gjest_Minni_*]

Vi er enige om definisjonen av empati. Spørsmålet mitt er heller hvordan vet man at man at det er ekte empati man føler?

Ta et eksempel: Jeg blir lei meg når kjæresten min er lei seg. Er det derfor jeg vil trøste kjæresten min? Eller er det fordi jeg er oppriktig interessert i at han skal ha det bra? Hvordan tester man dette? Og er det egentlig noe poeng i å stille seg det spørsmålet når resultatet uansett er at jeg trøster kjæresten min?

Pjuh... aner ikke om noen forstår hva jeg mener, men...

Tror kanskje jeg forstår, og i såfall ligger svaret i det du skriver: Du blir lei deg når kjæresten din er lei seg, et menneske uten empati vil ikke bli det (men kan alltids late som han/hun er det likevel)

[Ethereal]

Jeg tror det eneste som hjelper er å bryte kontakten med slike folk hvis det går ut over en selv. Det er en forskjell på å ikke være klar over at man er vanskelig og kverulerende, og å det å til en hver pris alltid skulle vinne. Hvis man er det sistnevnte tror jeg det skal mye til for å forandre seg.

[Gjest ballegurk]

Tror kanskje jeg forstår, og i såfall ligger svaret i det du skriver: Du blir lei deg når kjæresten din er lei seg, et menneske uten empati vil ikke bli det (men kan alltids late som han/hun er det likevel)

Men hva hvis jeg bare er drittlei av å ha en sutrete kjæreste, og derfor trøster kjæresten for sin egen del? Resultatet er jo det samme?

[Gjest ballegurk]

Men hva hvis jeg bare er drittlei av å ha en sutrete kjæreste, og derfor trøster kjæresten for sin egen del? Resultatet er jo det samme?

*for min egendel, skulle det stå.