på flyttefot

[Gjest Gjest]

Min samboer og jeg er på flyttefot...Vi har fått en ny leilighet, og det er mye som skal ordnes. Har prøvd å gitt han et spark bak, med forberedelser, men til ingen nytte. Her er det jeg som må skaffe penger til depositum og leie, jeg som må pakke og jeg som må vaske..Jeg føler dette er veldig urettferdig. Jeg mener også at han skal betale halvparten av det vi skal ut med, men han har ikke vist tegn til å prøve å ordne opp,skaffe penger.Jeg har skaffet min del for lenge siden.. og jeg hadde klart å betale alt sammen, men da hadde det ikke vært en krone igjen til mat eller lignende.Vi er avhengig av min inntekt, for han venter på dagpenger.Måtte selv stå med lua i hånda og låne, så jeg mener det ikke er mer rett enn rimelig at han skal prøve på det samme.

Dette er drømmeplassen min vi flytter til, og han vet hvor mye jeg ønsker dette.Jeg har alltid gjort det jeg kan for å hjelpe han,stilt opp for han både økonomisk og ved å støtte han i harde tider.Alltid gjort alt for han..Så det sårer meg litt at han ikke gjør en større innsats for at jeg, for en gang skyld,kan få noe jeg ønsker.Og når jeg ber han ta tak, så får jeg en helvetes kjeft og han straffer meg med å utsette alt....

Virker som han bare venter på at jeg skal ordne opp, for det er alltid slik det blir.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. om jeg skal bruke ALT jeg har av penger, og ikke sitte med en krone til brød og melk engang, eller om jeg skal gi faen i alt og heller bare pakke mine egne saker og klare meg selv.?

skal sies at han ikke tar tak i sine egne problemer engang og overlater til meg å ordne opp, og det er jeg lei av. han er snart 30 år!!!!!

Hva synes dere?

[Gjest Gjest_damen_*]

Hvorfor vil du fortsette å bo sammen med han?

[lovenemo]

Prøv å se situasjonen fra hans side. Han sliter økonomisk, og det er ikke bare enkelt. Har selv en samboer som har slitt med det i mange år, men nå endelig kommet seg "på beina" igjen. Og når du da ber om å få han til å skaffe penger, så gjør det kanskje saken kun verre for han. Men skjønner samtidig hvor frustrerende det må være for deg. Det må være tungt å føle at alt ansvar faller på deg, men prat med han. Fortell han hvordan det hele føles for deg. Hvis han fortsatt er like uinteressert og svarer med kjeft som du har nevnt i innlegget ditt, så ville ihvertfall jeg flytta ut uten han om det hadde det vært min situasjon.

[Jade]

Si at hvis han ikke ordner opp innen xx, så tar du tingene dine og flytter til leiligheten alene (så får du heller leve på brød og vann en stund).

[Ole27]

Si at hvis han ikke ordner opp innen xx, så tar du tingene dine og flytter til leiligheten alene (så får du heller leve på brød og vann en stund).

Ta en reel utblåsning og stram ham opp litt. Tafatte mannfolk trenger det innimellom.

[Gjest Gjeste Blondie65]

At han ikke bidrar så mye økonomisk når han ikke har inntekt. Men det kunne han jo kompensere mye for ved å gjøre en stor innsats med pakking og rydding.

Så er jo da spørsmålet: er han helt 100 % enig i denne flyttingen, eller er det trådstarter som har tredd det ned over hodet på dem begge? Trådstarter sier selv at det er hun som vil dette, er det noe hun har trumfet igjennom og som samboer ikke er enig i men ikke helt greier å uttrykke og derfor velger "gå sakte aksjon" istedet?

Nå synes ikke jeg gå sakte aksjoner er måten å si fra på, ei heller å overlate alt ansvar til sin samboer. Jeg hadde nok kommet til å stille et ganske så kraftig ultimatum. Samtidig ville jeg nok vært forsiktig med å gjennomføre en flytting som ikke begge hadde råd til å bidra like mye til.

[Gjest Gjest]

At han ikke bidrar så mye økonomisk når han ikke har inntekt. Men det kunne han jo kompensere mye for ved å gjøre en stor innsats med pakking og rydding.

Så er jo da spørsmålet: er han helt 100 % enig i denne flyttingen, eller er det trådstarter som har tredd det ned over hodet på dem begge? Trådstarter sier selv at det er hun som vil dette, er det noe hun har trumfet igjennom og som samboer ikke er enig i men ikke helt greier å uttrykke og derfor velger "gå sakte aksjon" istedet?

Nå synes ikke jeg gå sakte aksjoner er måten å si fra på, ei heller å overlate alt ansvar til sin samboer. Jeg hadde nok kommet til å stille et ganske så kraftig ultimatum. Samtidig ville jeg nok vært forsiktig med å gjennomføre en flytting som ikke begge hadde råd til å bidra like mye til.

Begge to vil dette,og det var han som sa at han skulle sørge for det økonomiske, men jeg ville heller at vi skulle prøve å dele på det...Så det ikke ble så mye for han og ut med. men det ikke noe hjelp å få av han på noe som helst plan. han har slitt i det siste, men jeg føler at det forventes at jeg skal ordne opp i alt..

Han har snakket mye om flyttingen, og planlagt det ene og det andre.Han har bedt venner om flyttehjelp.men han gjør ikke forsøk på å skaffe penger.han har aldri spurt om slike ting før, så jeg skjønner jo at det er kjedelig. men jeg også har måttet tatt lua i hånda, og be om hjelp fra mine nærmeste... Han prater som om alt er i orden, og det irriterer meg litt, da det ikke er det.Virker som om han venter bare på et ess i mitt erme, hvis du skjønner.

[Hanselot]

Begge to vil dette,og det var han som sa at han skulle sørge for det økonomiske, men jeg ville heller at vi skulle prøve å dele på det...Så det ikke ble så mye for han og ut med. men det ikke noe hjelp å få av han på noe som helst plan. han har slitt i det siste, men jeg føler at det forventes at jeg skal ordne opp i alt..

Han har snakket mye om flyttingen, og planlagt det ene og det andre.Han har bedt venner om flyttehjelp.men han gjør ikke forsøk på å skaffe penger.han har aldri spurt om slike ting før, så jeg skjønner jo at det er kjedelig. men jeg også har måttet tatt lua i hånda, og be om hjelp fra mine nærmeste... Han prater som om alt er i orden, og det irriterer meg litt, da det ikke er det.Virker som om han venter bare på et ess i mitt erme, hvis du skjønner.

Hvis han går på dagpenger, hvordan skal han kunne skaffe så mye penger? Legger du ikke unødvendig press på han da?

Samtidig så vil jeg si, hadde han hatt lyst så hadde han ikke holdt igjen...

[gompen]

Jeg har alltid gjort det jeg kan for å hjelpe han,stilt opp for han både økonomisk og ved å støtte han i harde tider.Alltid gjort alt for han..

Virker som han bare venter på at jeg skal ordne opp, for det er alltid slik det blir.

skal sies at han ikke tar tak i sine egne problemer engang og overlater til meg å ordne opp, og det er jeg lei av. han er snart 30 år!!!!!

Kjære deg, det er klart han ikke gidder ta tak i ting. Han er jo vant til at du ordner alt for ham allikevel, og dermed er han ikke nødt til å gjøre noe selv!

Du har sydd puter under både armer og ben på ham over lang tid, og det får du selvfølgelig midt i fleisen nå. Slik kommer det til å fortsette hvis du ikke slutter å gjøre ham bjørnetjenester til enhver tid.

Slutt å ordne alt for ham, set foten ned. Han er et voksent menneske med ansvar for seg selv, men så lenge du oppfører deg som moren hans, trenger han ikke ta ansvar. Så sørg for at han blir pukka nødt til å ta tak selv, ellers kommer du ingen vei.

[Gjest Gjest]

Kjære deg, det er klart han ikke gidder ta tak i ting. Han er jo vant til at du ordner alt for ham allikevel, og dermed er han ikke nødt til å gjøre noe selv!

Du har sydd puter under både armer og ben på ham over lang tid, og det får du selvfølgelig midt i fleisen nå. Slik kommer det til å fortsette hvis du ikke slutter å gjøre ham bjørnetjenester til enhver tid.

Slutt å ordne alt for ham, set foten ned. Han er et voksent menneske med ansvar for seg selv, men så lenge du oppfører deg som moren hans, trenger han ikke ta ansvar. Så sørg for at han blir pukka nødt til å ta tak selv, ellers kommer du ingen vei.

Takk takk...

Vet jeg har vært dum ja, men det er vanskelig å se en man er glad i være lei seg og ikke får noenting til.(selv om det skyldes tiltakløshet)Har prøvd så mange ganger å la han ordne ting selv, men han har bare utsatt og utsatt...Tilslutt er det så langt over deadline at jeg føler jeg må ta tak selv.

Til syvende og sist går det utover meg også, siden vi er samboere...Og jeg vil jo ikke virke gjerrig heller... For jeg er virkelig ikke det.Men jeg føler meg det når jeg irriterer meg over at jeg må betale det ene og det andre. Han har rotet frem og tilbake med etatene, ikke levert sykemelding og ikke meldt om arbeidsledighet før nå.

Så nå sitter jeg her, med halve huset på huet, det forventes at jeg skal pakke ned og ordne..Han har vært borte siden formiddagen idag og jeg har ikke hørt et pip..Og jeg giddert ikke mase heller, for han reiste etter en liten krangel.Så nå skal han vel straffe meg da, ved å være borte...

Får vel bare pakke videre her da... muligens bare mine egne ting...

[Gjest Gjest]

hadde jeg vært deg hadde jeg bare pakket ned mine egne ting. Så fikk han selv avgjøre om han skal pakke ned sine ting og bli med på flyttingen eller om han vil være igjen. Da viser du også at han må ta ansvar for sine egne ting.

[Gjest Gjest]

vet du hva, dette hadde jeg ikke giddet å finne meg i. Han er en guttnge, og du er ikke moren hans. Pakk sakene dine og kom deg vekk fra ham.

[Crow Jane]

Da min nåværende samboer og jeg skulle flytte sammen pakket jeg først alle tingene mine og flyttet dem til det nye huset. Deretter vasket jeg leiligheten min. Etter at jeg var ferdig med alt mitt, skulle vi pakke hans leilighet og vi vaske hans leilighet.

Da jeg fylte 30 var det jeg som ordnet alt, inviterte og lagde mat. Nå fyller han snart 40 og jeg ser at ingenting skjer. Prøvde å ta tak i situasjonen, men ble møtt med så mange pigger at jeg trakk meg. Så gjenstår det og se - om han ordner noe i det hele tatt eller om vi til syvende og sist må ordne hans bursdag også...

Poenget mitt, TS, er at du i hvert fall bør vite at du ikke er alene og at det kanskje er en trøst i det. Jeg forstår at det frustrerer deg, at det sårer deg og at du lurer på hvor veien går. Jeg forstår også at du synes det sin samboer gjør / ikke gjør reflekterer på deg og at det kan være flaut. For det kan jeg relatere meg til.

Det eneste rådet jeg kan gi deg er å tenke på hans gode sider - det gjør i hvert fall jeg. Alternativet er jo en annen mann med andre feil og mangler - for de har vi alle. Så blir det store spørsmålet om denne egenskapen (tiltaksløshet) er avgjørende for deg eller om du kan leve med det.

Gompen har nok veeeeldig rett i det han sier, men kvinner som meg vil aldri slutte å "pleie" vår familie uansett - selv om det er aldri så dumt. Forskjell på teori og praksis.............

[gompen]

Takk takk...

Vet jeg har vært dum ja, men det er vanskelig å se en man er glad i være lei seg og ikke får noenting til.(selv om det skyldes tiltakløshet)Har prøvd så mange ganger å la han ordne ting selv, men han har bare utsatt og utsatt...Tilslutt er det så langt over deadline at jeg føler jeg må ta tak selv.

Til syvende og sist går det utover meg også, siden vi er samboere...Og jeg vil jo ikke virke gjerrig heller... For jeg er virkelig ikke det.Men jeg føler meg det når jeg irriterer meg over at jeg må betale det ene og det andre. Han har rotet frem og tilbake med etatene, ikke levert sykemelding og ikke meldt om arbeidsledighet før nå.

Så nå sitter jeg her, med halve huset på huet, det forventes at jeg skal pakke ned og ordne..Han har vært borte siden formiddagen idag og jeg har ikke hørt et pip..Og jeg giddert ikke mase heller, for han reiste etter en liten krangel.Så nå skal han vel straffe meg da, ved å være borte...

Får vel bare pakke videre her da... muligens bare mine egne ting...

Så han overlater alt til deg og i tillegg stikker av uten å gi beskjed for å straffe deg? Vet du, da vil jeg faktisk påstå at denne guttevalpen ikke er noe å spare på. Det skal ikke være slik i et forhold at den ene parten må bidra med alt, mens den andre sitter og klør seg bak. Hvorfro gidder du å bli i dette forholdet egentlig? Hva gir dette forholdet DEG bortsett fra masse frutstrasjon og ekstraarbeid?

[gompen]

Poenget mitt, TS, er at du i hvert fall bør vite at du ikke er alene og at det kanskje er en trøst i det. Jeg forstår at det frustrerer deg, at det sårer deg og at du lurer på hvor veien går. Jeg forstår også at du synes det sin samboer gjør / ikke gjør reflekterer på deg og at det kan være flaut. For det kan jeg relatere meg til.

Det eneste rådet jeg kan gi deg er å tenke på hans gode sider - det gjør i hvert fall jeg. Alternativet er jo en annen mann med andre feil og mangler - for de har vi alle. Så blir det store spørsmålet om denne egenskapen (tiltaksløshet) er avgjørende for deg eller om du kan leve med det.

Gompen har nok veeeeldig rett i det han sier, men kvinner som meg vil aldri slutte å "pleie" vår familie uansett - selv om det er aldri så dumt. Forskjell på teori og praksis.............

Ja, teorien fungerer aldri, så lenge den ikke blir fulgt opp med praksis. Det er som med barn og hunder, man må være konsekvent. Fortell ham at om han ikke er interessert i å ordne bursdagsfeiring, så blir det ingen. Og så, hvis han ikke gidder å ta ansvar for å stelle istand denne bursdagen, dropper du hele greia. Det er vel strengt tatt hans tap.

[Crow Jane]

Sant det.

Husker en kompis sa til meg en gang: "Du må ikke alltid la deg sparke i baken, for så å snu deg å si unnskyld". Hehe - blir nok litt sånn av og til, ja.

[Gjest Gjest]

Da jeg fylte 30 var det jeg som ordnet alt, inviterte og lagde mat. Nå fyller han snart 40 og jeg ser at ingenting skjer. Prøvde å ta tak i situasjonen, men ble møtt med så mange pigger at jeg trakk meg. Så gjenstår det og se - om han ordner noe i det hele tatt eller om vi til syvende og sist må ordne hans bursdag også...

Som den bursdagshater jeg er (og vi er mange!) kan jeg ikke la være å spørre: VET du at han faktisk VIL at du skal gjøre noe ut av bursdagen hans, eller om han i det hele tatt vil ha noen som helst form av markering? Det er mange som ikke liker å bli minnet på at de blir eldre, og da særlig ved runde tall.

[Crow Jane]

Vel......vet man egentlig hva tiltaksløse mennesker vil? Er vel litt av det som er problemet - at de kan være temmelig unnvikende. Så - ja, han har sagt at han gjerne vil ha familieselskap, men ikke noe utover det. Tiden tikker bare videre, liksom - og det tenkte jeg tiden skulle få lov til...

[Pokahonta]

Da min nåværende samboer og jeg skulle flytte sammen pakket jeg først alle tingene mine og flyttet dem til det nye huset. Deretter vasket jeg leiligheten min. Etter at jeg var ferdig med alt mitt, skulle vi pakke hans leilighet og vi vaske hans leilighet.

Hva man finner seg i???