Rioja Skrevet 27. januar 2009 #1 Skrevet 27. januar 2009 Jenta vår på 4 1/2 er vanvittig vanskelig for tida (siste to månedene). Hun tester grenser hele tiden, og er frekk! Hun nekter og be om unnskyldning, nekter å si ”vær så snill” , hører ikke etter og raser. Jeg føler at jeg er sint konstant, og får fryktelig dårlig samvittighet for det. Hun nekter også å snakke til enkelte i familien/vennekretsen, vil ikke si hei engang, og bl.a. oldefar på 85 synes dette er svært sårt. Jeg har ikke funnet ut hvorfor det er slik. Får vi besøk kan hun sette seg under kjøkkenbordet, og nekte å komme fram før besøket har dratt. Vi har hatt noen kamper… Vi har forsøkt med tilsnakk og advarsler, ”time out” og også belønning for god oppførsel, men det virker ikke som det har noen virkning. Hun er eller ei frisk og glad jente, veldig snill i barnehagen og når hun er hos andre uten at mamma og pappa er der… Hvordan løser dere slike konflikter?
MonicaR Skrevet 27. januar 2009 #2 Skrevet 27. januar 2009 Åh, herlighet, jeg kjenner meg igjen her med min yngste sønn... Han er nå 5 1/2 og det siste året har jeg slitt med mye de samme problemene som du beskriver over her... Nå bor ikke jeg og far sammen, og jeg merker at far takler dette på en annen måte enn jeg - og jeg ser også at mine metoder har oppnådd resultater med vår sønn, mens far ennå sliter med de samme tingene... Nå skal ikke jeg påstå at det jeg har gjort her hjemme er det riktige, eller at det passer for alle, men det har fungert her ovenfor min sønn, så jeg deler det, jeg. Jeg prøver å gi minst mulig oppmerksomhet på de negative tingene... Og "overhører" ting jeg ikke vil høre.... Selvsagt er dette de "små" tingene som ikke "betyr" noe... Som for eksempel: "Få saft"... Her får han ingen reaksjon - og ingen saft. Jeg "hører" det rett og slett ikke.... Da kan han prestere å bli skikkelig sint - kjefte og smelle for at jeg ikke har hentet saften til ham - og han blir frekk... Når han er ferdig med sin ramse sier jeg rolig til ham: Det heter ikke "få saft"... Det heter "KAN jeg få saft" (og legger også vekt på TONEFALLET som er akseptert her...) Så sier jeg også til ham at jeg faktisk ikke hører etter når han er frekk eller spør i et frekt tonefall. (Jeg overser den frekke ramsen som kom etterpå og later som det utbruddet ikke kom - for selve "konflikten" her er dette med saften) Etter endel runder på denne måten skjønner han at han faktisk ikke får noen respons - eller saft - på den måten, og han har gradvis kommet til et naturlig: "kan jeg få saft, mamma?" i et greit tonefall som verken er kommanderende eller annet... Da har jeg også passet på at han får denne saften MED DET SAMME - og ikke 5 minutter etterpå - for å forsterke denne måten å spørre på og denne måten å oppføre seg på... Denne metoden bruker jeg på samtlige småting hjemme - og det samme med mas om ting i butikker eller annet som det kan brukes på... Fungerer HELT supert når disse første rundene er over - og når han nå skjønner at jeg bare ikke "hører" dersom han er frekk eller forlangende... Jeg passer også på å kjefte minst mulig hjemme... Grunnen er den at det da blir VELDIG effektivt om jeg først blir sint. Han skjønner da TYDELIG at han har gjort noe skikkelig gale, og tar seg fort inn. Om jeg hadde kjeftet mye ville han blitt "døv" på det - og det hadde ikke hatt noen effekt... Når det gjelder dette med uakseptabel oppførsel under besøker har jeg gjort mye det samme - men med en litt annen vri... Jeg overser hans oppførsel.. Han får ikke noe oppmerksomhet på å trasse... Jeg har forklart besøkende at han er i en vanskelig periode og at jeg holder på meg et "langsiktig opplegg" for å endre det... Det innebærer at jeg ikke lager noe nummer av at han nekter å være med i besøket - MEN....! Om han ikke vil være med, så må han være på rommet. Han får ikke lov til å sitte i stuen og demonstrere. Da kan jeg prestere å bære ham inn på rommet i full protest, forklare ham saken der inne og at han kan komme ut igjen DERSOM han vil være med i besøket og sitte med oss og snakke med oss. Det er 2 ting jeg vanligvis BLIR sint for... Og det er når han ikke får sin vilje og begynner med ramser som "Jeg skal drepe deg og brenne ned huset ditt" "Jeg skal skjære opp magen din med kniv" osv.osv... Da får han en KRASS beskjed på at DET vil jeg ikke høre - også sier jeg ikke mer. I begynnelsen fortsatte han og ble ENDA mer sint og frekk da jeg begynte med dette... Da fikk han svaret: "Jeg vil ikke snakke med deg når du er så frekk" og jeg snudde ryggen demonstrativt til og overså ham helt til han snakket normalt.. Det kunne gå sin tid - masse eder og galle... Nå er det derimot helt slutt på det og det holder lenge med at "DET vil jeg ikke høre". Det andre er dersom han er stygg med dyrene her - enten sparker eller slår. Da får han samme krasse beskjeden. Men utenom det biter jeg i meg det meste jeg har lyst til å kjefte om og tar det med "stillhet" i steden... VANSKELIG, ja.. Men det har vist seg VELDIG effektivt i lengen for oss - og min sønn har endret seg stort etter at jeg ble veldig bevisst på hvordan JEG oppførte meg.... Nå sier ikke jeg at dette er det "perfekte opplegget" eller at "jeg er så flink" - men det passet for oss - og om det kan hjelpe andre, så er jo ingenting bedre. Lykke til, iallefal, i den vanskelige perioden! 1
Gjest Gjest Skrevet 27. januar 2009 #3 Skrevet 27. januar 2009 Jenta vår på 4 1/2 er vanvittig vanskelig for tida (siste to månedene). Hun tester grenser hele tiden, og er frekk! Hun nekter og be om unnskyldning, nekter å si ”vær så snill” , hører ikke etter og raser. Jeg føler at jeg er sint konstant, og får fryktelig dårlig samvittighet for det. Hun nekter også å snakke til enkelte i familien/vennekretsen, vil ikke si hei engang, og bl.a. oldefar på 85 synes dette er svært sårt. Jeg har ikke funnet ut hvorfor det er slik. Får vi besøk kan hun sette seg under kjøkkenbordet, og nekte å komme fram før besøket har dratt. Vi har hatt noen kamper… Vi har forsøkt med tilsnakk og advarsler, ”time out” og også belønning for god oppførsel, men det virker ikke som det har noen virkning. Hun er eller ei frisk og glad jente, veldig snill i barnehagen og når hun er hos andre uten at mamma og pappa er der… Hvordan løser dere slike konflikter? Å, dette er så vanskelig, for en fireogethalvtåring er jo både så stor og så liten, ikke sant? Jeg lurer alltid på om jeg "bommer" - og altså behandler min for mye som baby eller for mye som stor. Men hvis jeg skal komme med noen råd, vil jeg si at det viktigste vi kan gjøre, er å prøve å forstå hvorfor hun reagerer som hun gjør. Hun er jo liten og har ikke så mye makt over sin egen hverdag. Når hun f.eks. blir tatt med til oldefar (som kanskje for eksempel hører dårlig og derfor snakker skremmende høyt), har hun ikke valgt det selv, og hun vet ikke hvordan hun kan komme unna en situasjon som hun synes er ekkel/ubehagelig. Men da er det jo godt at hun også er stor, for det går an å forklare henne hvorfor oldefar snakker så høyt eller lukter rart (røyk, old spice, rakfist), at vi skal besøke ham nå, men du trenger ikke å sitte på fanget hans hvis du ikke vil, og etterpå skal vi handle og dra hjem igjen. Eller noe sånt ...
Gjest Mamsa Skrevet 28. januar 2009 #4 Skrevet 28. januar 2009 Bruker også omtrent samme "metode" som MonicaR; overhører det negative/ frekke, og sier at hvis han vil meg noe må han spørre fint... Det hjelper sjelden å bli sint og sur og kjefte; han blir som regel bare mer trassig da. Det hjelper å forklare rolig og tydelig, for det er utrolig hva barn forstår. Han er 4 og et halvt, og er mye mer medgjørlig når jeg forklarer grunnen til ting. Da aksepterer han det veldig ofte. Er han veldig sur og trassig, og ikke roer seg slik at jeg får snakket med han på en rolig måte, sier jeg gjerne at jeg teller til tre, og hvis han ikke rydder/ slutter å kaste ting/ slutter å hyle etc, må han sitte i trappen i 4 min. Det hjelper veldig ofte; det er sjelden han må sitte der. Mitt beste råd; vær rolig, velg dine kamper, overhør småting, ros mye/ gi mye oppmerksomhet på positive ting,- og ikke minst; FORKLAR! =) Han liker veldig godt når jeg forteller om at da jeg var lita; f eks at da var det også vanskelig for meg å ta på glidelåsen, så da måtte jeg øve meg mange ganger,-ikke hyle og skrike og kaste jakken, og så fikk jeg det til til slutt. Sånn var det med pappa også, han måtte øve og øve, og så gikk det bra. Barn kan ikke alt når de er 4 år! Tror det hjelper på sjøltilliten hans at jeg sier dette.
Blythe Skrevet 29. januar 2009 #5 Skrevet 29. januar 2009 Anbefaler deg en bok "de utrolige årene". Den forklarer på en enkel, men grundig måte hvordan du skal gå frem trinn for trinn. Har meget gode beviselige resultater, og er bestselger i USA.
Gjest Patti Labella Skrevet 29. januar 2009 #6 Skrevet 29. januar 2009 Anbefaler å søke råd hos en PMTO rådgiver.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå