Venninne som lyver...

[Drua]

Nok en gang har jeg tatt venninna mi i å lyve til meg. Det skjer stadig vekk, særlig når det gjelder avtaler. Hun er veldig glemsk, det vet jeg. Men hvis vi for eksempel har avtalt at hun skal komme til meg kl.14 og hun fortsatt ikke har kommet kl 15, og jeg ringer og lurer på hvor hun blir av, så har hun nesten alltid en løgnaktig forklaring. Det er småtteri. Hvis hun skulle kjøpe med noe til meg på butikken for eksempel, så sier hun at hun ikke har vært der, når sannheten var at hun glemte det.

I dag sa hun at hun hadde så dårlig tid at hun rakk ikke å komme, hun måtte hjem og dusje og ordne seg før hun skulle bort litt senere. Sannheten derimot, er at hun var på vei til å møte en annen (felles) venninne før hun skulle hjem og dusje og så bort, så såå dårlig tid hadde hun ikke. Dette fant jeg ut fordi jeg snakket tilfeldigvis med venninna vår som satt og venta på henne rett etterpå. Og jeg kjenner henne, så jeg vet jo hva som har skjedd. Hun har glemt at vi hadde en avtale, og i stedet for å innrømme det, så lyver hun. Det er nettopp det jeg ikke synes er akseptabelt, og jeg skjønner ikke at hun ikke kan si "sorry, jeg glemte avtalen vår" i stedet for å lyve på seg noe annet?? Er det noen andre som skjønner logikken her?

Jeg mener, det er jo bare småting egentlig, men jeg synes det er så unødvendig... det har skjedd endel ganger, og jeg har jo konfrontert henne før, og da sier hun beklager, var vel enkelste utveien siden hun visste at jeg ville bli irritert. Men hun skjønner liksom ikke at jeg jo blir myyye mer irritert av at hun lyver!?

Jeg vet med meg selv at jeg klarer ikke å la være å fortelle henne hva jeg synes denne gangen heller, men jeg skjønner ikke hva jeg skal si lenger egentlig.

[Pokahonta]

Min tøffe analyse på dette:

Det kan nesten høres ut som det er du som er en krevende venninne og at venninna di tar noen hvite løgner for å slippe "moral preknene" dine eller at du blir sur.

Jeg kan være vimsete jeg også, og heldigvis har jeg venner som ler av dette.

Jeg tror ikke hun lyver for å være stygg med deg jeg, men fordi du antageligvis er den punktlige typen som blir stresset når folk kommer for sent eller om de har glemt noe som de har lovet det..

Kan dere ikke møtes på halvveigs?? Ved at du gir henne litt slakk, og hun får frihet til å fortelle deg at hun skal møte en venninne på veien eller at hun har glemt deg??

[LilleCanCan]

Min tøffe analyse på dette:

Det kan nesten høres ut som det er du som er en krevende venninne og at venninna di tar noen hvite løgner for å slippe "moral preknene" dine eller at du blir sur.

Jeg kan være vimsete jeg også, og heldigvis har jeg venner som ler av dette.

Jeg tror ikke hun lyver for å være stygg med deg jeg, men fordi du antageligvis er den punktlige typen som blir stresset når folk kommer for sent eller om de har glemt noe som de har lovet det..

Kan dere ikke møtes på halvveigs?? Ved at du gir henne litt slakk, og hun får frihet til å fortelle deg at hun skal møte en venninne på veien eller at hun har glemt deg??

Hmmm!

Jeg syns ikke Drua er krevende. Hva mer kan man forlange enn sannheten? Ikke mer, og det er vel det hun forlanger!

ang. det jeg har uthevet. det er uansett stygt gjort å lyve.

at man må komme punktlig og at man må holde avtaler når man har en; avtale er vel ikke rart?

Endret 26. januar 2009 av LilleCanCan

[Gjest Kråkaa]

Mulig det blir mindre pes rundt det hele om hun tyr til små løgner..?

Du kan høre med felles venner om hun kommer med slike små løgner til dem også?

[Drua]

Det er lov å være vimsete, og lov å være glemsk. Og ja, mulig jeg er krevende som synes det er slitsomt og for eksempel sitte og vente på noen som ikke kommer fordi de har glemt å si i fra. Det er misbruk av min tid, rett og slett. Når jeg da spør hvorfor dette har skjedd, så får jeg servert en løgn i stedet... Jeg synes det er slemt og unødvendig å bli løyet til, og jeg skjønner ikke hvordan det kan rettferdiggjøres egentlig.

[Drua]

Kan dere ikke møtes på halvveigs?? Ved at du gir henne litt slakk, og hun får frihet til å fortelle deg at hun skal møte en venninne på veien eller at hun har glemt deg??

Tro meg.. er det noe den jenta har fått så er det slakk. Og hun har selvfølgelig frihet til å fortelle meg sannheten, det er jo bare det jeg ber om.

[Pokahonta]

Det er lov å være vimsete, og lov å være glemsk. Og ja, mulig jeg er krevende som synes det er slitsomt og for eksempel sitte og vente på noen som ikke kommer fordi de har glemt å si i fra. Det er misbruk av min tid, rett og slett. Når jeg da spør hvorfor dette har skjedd, så får jeg servert en løgn i stedet... Jeg synes det er slemt og unødvendig å bli løyet til, og jeg skjønner ikke hvordan det kan rettferdiggjøres egentlig.

Da får du heller kutte henne som venninne, om du ikke har høyere tanker om henne enn som så og om du føler deg så tråkket på. Ikke vits i å misbruke hverandres tid da..

Jeg hadde en venninne som var fryktelig opptatt av avtaler og tidspunkt og helst ville se meg så ofte som mulig. Jeg har en jobb som jeg ofte må jobbe overtid på. Jeg ble veldig stresset av alle disse avtalene, men jeg liksom hele tiden pushet til å lage en avtale (for det var ikke godt nok å ringe når jeg var på vei hjem).. Når jeg skjønte at dette ikke gikk, og forklarte det slik det var, ble hun sur og følte jeg ikke brydde meg nok. Vet ikke om det er deg, men for meg ble det til at jeg ikke gadd å lage noen avtaler lengere og kontakten forsvant..

[Shaz]

Har man en avtale, så må det kunne forventes at den blir holdt.

Blir man forhindret fra å komme, så sier man ifra.

Det har med respekt for andres tid å gjøre, så vanskelig å gi beskjed om noe uventet dukker opp er det ikke.

Og om hun er så glemsk at hun stadig glemmer avtaler, så bør det ikke være vanskelig å forstå at du blir irritert av stadige avtalebrudd. Da gjør det langt ifra saken bedre å få servert en løgn som forklaring.

[MissStiles]

Hmmm!

Jeg syns ikke Drua er krevende. Hva mer kan man forlange enn sannheten? Ikke mer, og det er vel det hun forlanger!

Jeg synes heller ikke Drua krever for mye. Jeg vet heller ikke hva jeg ville ha gjort men kanskje ta en prat med henne, om det fungerer da?! Og hun vil høre?

[Kosemose]

Jeg tror noen mennesker lyver lettere enn andre. Jeg har en bekjent som er litt sånn som venninna til Drua. Han tyr til løgner som er så utrolig lett å gjennomskue. Og som regel for å dekke over at han har glemt noe. Jeg har ofte lurt på om han ikke skjønner at det blir gjennomskuet, og som Drua tenker jeg at jeg blir mye mer irritert, sur og skuffet over disse idiotiske løgnene enn om han hadde sagt "beklager, jeg har rotet/glemt/dobbelt booket". Jeg har tenkt på om det er en uvane noen legger seg til eller om det er feighet. Jeg syns i allefall at det er et utrolig dårlig trekk.

[LilleCanCan]

Enig med kosemose. Har en "venninne" som lyver om...alt. Og gjerne ubetydelige ting. Slik at jeg virkelig ikke fatter poenget.

Når jeg tenker meg om er hun veldig slik kosemose beskriver det. Alt er kaos, dobbeltbooking, ting går liksom skeisen, bilen streika, bussen kom ikke, (stakkars henne oppå det igjen) og sånn går visa. Når det skal sies er det ikke jeg som tar kontakt for å treffes en gang. Det er jo det verste.

Endret 27. januar 2009 av LilleCanCan

[Gjest postsekk]

Tro meg.. er det noe den jenta har fått så er det slakk. Og hun har selvfølgelig frihet til å fortelle meg sannheten, det er jo bare det jeg ber om.

Skjønner deg godt jeg. Når man gjentatte ganger tar en person i å lyve så vil man jo føle at den personen ikke respekterer en, og til slutt vil det bli nok.

Med mindre du kan konfrontere henne og hun slutter, så vil det nok ende med at du til slutt ikke trives overhodet i hennes selskap. Slik er det hvertfall for meg.

[Gjest sær venn]

Jeg tror ikke hun lyver for å være stygg med deg jeg, men fordi du antageligvis er den punktlige typen som blir stresset når folk kommer for sent eller om de har glemt noe som de har lovet det..

Kan dere ikke møtes på halvveigs?? Ved at du gir henne litt slakk, og hun får frihet til å fortelle deg at hun skal møte en venninne på veien eller at hun har glemt deg??

Det er vel fordi hun ikke klarer å si at hun har glemt avtalen og skal treffe noen andre i stedet at TS blir sur. I stedet for å komme med sannheten så kommer venninnen med hvite løgner som hver gang blir avslørt. Jeg syns det er normalt å forvente at folk ikke lyver til meg jeg.

Og jeg kan ikke forstå hvorfor vennskap ikke skal kunne gå begge veier, at man møtes på halvveien. Hvorfor ikke møte opp i tide en gang i blant av hensyn til den man har avtale med, da vil heller ikke den andre ha problemer med å godta at venninnen med et kaotisk forhold til tid er sen eller glemmer en avtale i ny og ne. Vennskap handler vel om at begge parter skal ha det bra, og da må begge gjøre noe som strider mot sin natur av og til.

Så, hva med å gi hverandre litt slakk...?