Barn eller ekteskap - hva er mest seriøst..

[Gjest]

Jeg hadde en diskusjon med noen venner av meg her om dgen hvor vi kom innpå temaet ekteskap og barn. Når vi pratet litt kom vi innpå hva vi ville o.s.v en gang i framtiden og det endte da opp med at jeg syntes det er mye mer seriøst å få barn enn å gifte seg, mens de mente at de helt fint kunne få barn, men å gifte seg var en mye større forpliktelse.

Jeg i mine øyne kan ikke se det for meg. Gifter man seg så kan man skille seg, og ferdig med det, men får man barn så må man jo forholde seg til den andre forelderen resten av livet på godt og vondt. En av komentarer var jo såklart at, men om jeg får barn med h*n jeg er med nå så passer vi så fint sammen så det hadde gått helt greit.

Er det jeg som tenker rart eller de? Er det virkelig en større forpliktelse å gifte seg enn det det er å få barn? Evt argumenter for hver side?

Endret 25. januar 2009 av Gjest

[Stillest vann]

Enig med deg. Du kan alltids skille deg hvis det skulle vise seg at det var et feil valg...

Endret 25. januar 2009 av Stillest vann

[Gjest Kråkaa]

Barn er mer seriøst (og ikke minst forpliktende) enn et giftemål.

[Gjest Lille Bie]

Det er uten tvil å få barn som er den største forplikteksen.

[Tinúviel]

Å få barn er da absolutt det som er mest forpliktende, det er mye enklere å aldri ha noe mer med hverandre å gjøre ved samlivsbrudd uten barn enn om en går fra hverandre og har barn...

For ikke å snakke om økonomiske forpliktelser og (felles) ansvar for et nytt menneskes oppvekst, oppdragelse, lykke...

[*melis*]

Enig med resten!

Synes enkelte tar skremmende lett på det å få barn....mens de vegrer seg for å gifte seg. Merkelig resonnement.

[Bellatrix]

Enig med resten!

Synes enkelte tar skremmende lett på det å få barn....mens de vegrer seg for å gifte seg. Merkelig resonnement.

Enig. At det å få barn skal være mindre forpliktende enn å gifte seg høres bare helt ulogisk ut.

[Leanne]

det er jo ganske seriøst begge deler da....

får man barn og flytter fra hverandre må man jo alltid ha noe med hverandre å gjøre... Men jeg synes faktisk det er mer seriøst å gifte seg, da jeg ikke ser på det som noen lettvint løsning "å bare skille seg..." Er man gift så er man gift- og det skal mye til for at jeg ville gått ut av ekteskapet.

Men å flytte fra en samboer man har barn med er vel ikke så lett det heller...

Men jeg er både mor og gift så jeg er vel super seriøs jeg da :gjeiper:

[Bellatrix]

det er jo ganske seriøst begge deler da....

får man barn og flytter fra hverandre må man jo alltid ha noe med hverandre å gjøre... Men jeg synes faktisk det er mer seriøst å gifte seg, da jeg ikke ser på det som noen lettvint løsning "å bare skille seg..." Er man gift så er man gift- og det skal mye til for at jeg ville gått ut av ekteskapet.

Men å flytte fra en samboer man har barn med er vel ikke så lett det heller...

Men jeg er både mor og gift så jeg er vel super seriøs jeg da :gjeiper:

Jeg er enig med deg at et ekteskap skal være ordentlig og seriøst. Men som du selv sier, om man får barn med noen må man forholde seg til det må man alltid ha med hverandre å gjøre, i det minste alltid ha med barnet å gjøre. Om man skiller seg trenger man ikke det. Da har man ikke ansvar for et barn, men kun for seg selv.

[Gjest Charming]

Enig i de over. Barn er mer seriøst, da har du ansvar for et annet menneskes liv. En mann kan passe seg selv skulle det skjære seg!

[Jade]

Seriøst? Ville heller brukt ordet bindende.

For meg er barn mer bindende enn et ekteskap.

Brudd med barn med i bildet (uavhengig om man er gift eller ikke) påvirker minst 3 stk, bl.a. minst 1 barn., og man må ha kontakt i mange år pga barnet.

Brudd i ekteskap (uten barn) påvirker kun 2 voksne personer. Og de kan bryte kontakten helt, og aldri ha noe mer med hverandre å gjøre, når alt er fordelt og oppgjort.

Altså; får du barn, binder dere dere for mange år fremover. Gifter dere dere, binder dere dere kun til dere skiller dere. Med mindre man har en religion el.l. hvor det ikke er lov å skille seg.

Seriøst? Det er ikke seriøst å gifte seg, for så å skille seg 3 mnd etterpå, fordi det ikke var helt slik man hadde tenkt seg... Man bør tenke seg nøye om før man gifter seg. En annen sak, selvsagt, hvis man blir mishandlet el.l.

Det er heller ikke seriøst å få baby og plassere den hos barnevakter så mye som mulig fordi man MÅ feste minst 3-4 ganger i uka. Eller stikke fra mor og barn med halen mellom bena.

Endret 26. januar 2009 av Jade

[Pinkie]

Barn er helt klart mest binnende, men både barn og ekteskap er seriøst.

[Gjest Stjernedryss]

Barn er helt klart mest binnende, men både barn og ekteskap er seriøst.

Jeg vil også legge til at man kanskje ønsker seg barn selv om man ikke er 100% sikker på at man har møtt den rette. Det må vel være lov til å få barn da også?

[FoxyFish]

Veldig forenklet så er jo ekteskap kun på papiret.

Barn derimot er et nytt liv man plutseig har det fulle og hele ansvaret for. Så jeg vil si at barn både er mer seriøst og bindende enn ekteskap.

[Gjest Lille-Trille]

Jeg vil også legge til at man kanskje ønsker seg barn selv om man ikke er 100% sikker på at man har møtt den rette. Det må vel være lov til å få barn da også?

Det er så klart lov, ingen kan nekte deg det, men etter min mening er det en veldig egoistisk tankegang.

Når man allerede ved unnfangelsen er usikker på om man ønsker å være sammen med barnets far i årene som kommer, men likevel velger å bli gravid, setter man egne ønsker foran barnets beste!

[Ciara]

Enig med resten!

Synes enkelte tar skremmende lett på det å få barn....mens de vegrer seg for å gifte seg. Merkelig resonnement.

Enig, jeg har også stusset over at mange som har barn vegrer seg for å gifte seg.

[Gjest Stjernedryss]

Det er så klart lov, ingen kan nekte deg det, men etter min mening er det en veldig egoistisk tankegang.

Når man allerede ved unnfangelsen er usikker på om man ønsker å være sammen med barnets far i årene som kommer, men likevel velger å bli gravid, setter man egne ønsker foran barnets beste!

Okei, så folk i stabile forhold har større rett til å få barn enn andre mener du? Du mener at folk som ikke møter den rette skal gå alene gjennom livet enslige og uten barn?

[Gjest Lille-Trille]

Okei, så folk i stabile forhold har større rett til å få barn enn andre mener du? Du mener at folk som ikke møter den rette skal gå alene gjennom livet enslige og uten barn?

Det jeg sier, er at hvis man tviler på forholdet, er det ikke rette tiden til å planlegge å få barn!

Jeg har ikke sagt noe om rettigheter, eller at enslige ikke skal få barn.

Men ja, jeg mener at et forhold bør være stabilt før man planlegger å få barn sammen.

[Gjest Stjernedryss]

Det jeg sier, er at hvis man tviler på forholdet, er det ikke rette tiden til å planlegge å få barn!

Jeg har ikke sagt noe om rettigheter, eller at enslige ikke skal få barn.

Men ja, jeg mener at et forhold bør være stabilt før man planlegger å få barn sammen.

Men i alle dager da. Man har jo en biologisk klokke. Det er ikke bare å vente på "den rette tiden". Skal man få barn må man få det mens man har sjansen. Du har ikke sagt at du mener at enslige ikke skal få barn, men du har sagt at de er egoistiske.

[Norbertine]

Alle som får barn er jo i bunn og grunn egoistiske. Jeg tviler på at det finnes mange mennesker som egentlig ikke har spesielt lyst på barn, men som ofrer seg og får de likevel for deres skyld.

Men når man får barn er det i hvert fall for meg en selvfølge å sørge for at de har best mulig utgangspunkt, jeg synes faktisk at folk som vet at barna etter all sannsynlighet vil måtte gjennomgå en skilsmisse eller kun få ha kontakt med den ene forelderen er utrolig egoistiske.

For meg spiller det vel egentlig ikke så stor rolle hva som er den største forpliktelsen, jeg ville uansett ikke giftet meg med en person jeg ikke ville fått barn med, og jeg ville ikke fått barn med en person jeg ikke ville gifte meg med. Begge deler er da seriøse, men et barn er for meg veldig mye mer bindende ja.

Samtidig, når jeg nå er gravid føler jeg heller ikke at det er nå jeg binder meg til mannen min, den avgjørelsen tok jeg jo for lengst. Da vi giftet oss var det jo med planer om å være sammen for resten av livet og stifte en familie sammen.