Gjest Gjest_kristine_* Skrevet 25. januar 2009 #1 Skrevet 25. januar 2009 Etter flere måneder med usikkerhet i forholdet bestemte jeg meg for at jeg trenger litt tid for meg selv for å finne ut hva jeg egentlig vil. Jeg fortalte dette til sambo tidlig i dag og tok med meg en del ting hjem til foreldrene mine. Vi har snakket om dette tidligere og vi er vel begge enige om at det ikke var bra slik det var mellom oss. vi har vel vokst ifra hverandre og forholdet har glidd over til vennskap! Jeg var helt sikker på at dette var det riktige, men nå er jeg helt knust. jeg har grått i hele dag og ser ikke et eneste lyspunkt i livet. Han har vært en del av meg i over 5 år og jeg føler at jeg ikke er noen ting uten han! Jeg elsker han så inderlig høyt, men det er kanskje ikke nok. Jeg er livredd for å finne ut at de er han jeg vil ha for så å få høre at han vil gå videre uten meg! Hva skal jeg gjøre? vil jeg komme til å ha så vondt resten av livet?
lovenemo Skrevet 25. januar 2009 #2 Skrevet 25. januar 2009 Hvis forholdet har gått over til vennskap er det kanskje det eneste rette at det ble slutt? Skjønner godt at det ser mørkt ut nå, dere har jo tross alt vært sammen en god stund. Men livet går videre. Det er en grunn til at det ble slutt tenker jeg.
Gjest *Ulla* Skrevet 25. januar 2009 #3 Skrevet 25. januar 2009 Det du føler nå kan være en slags avhengighet. Man har vært rundt en person i så lang tid, at selv om kjærlighetsfølelsene ikke er der lenger, er man fortsatt glad i personen, og har på en måte blitt litt avhengig. Uansett hva du velger å gjøre: du kommer ikke til å ha vondt resten av livet. Alt som trengs er tid.
DDuck Skrevet 25. januar 2009 #4 Skrevet 25. januar 2009 Når man bryter med det som har vært stabilt og trygt så lenge, blir det gjerne slik Det er ikke nødvendigvis kjærlighetssorg, men sorg over forandringen i tilværelsen... Lykke til iallefall
Gjest Gjest Skrevet 25. januar 2009 #5 Skrevet 25. januar 2009 Etter flere måneder med usikkerhet i forholdet bestemte jeg meg for at jeg trenger litt tid for meg selv for å finne ut hva jeg egentlig vil. Jeg fortalte dette til sambo tidlig i dag og tok med meg en del ting hjem til foreldrene mine. Vi har snakket om dette tidligere og vi er vel begge enige om at det ikke var bra slik det var mellom oss. vi har vel vokst ifra hverandre og forholdet har glidd over til vennskap! Gratulerer med en moden og veloverveid avgjørelse! Men hvorfor i alle dager måtte du ta dine saker og flytte ut? Kunne du ikke sparket mannen ut i stedet? Hvorfor er det alltid kvinnene som må belastes med å finne nytt bosted??
Jade Skrevet 26. januar 2009 #6 Skrevet 26. januar 2009 Skulle hun sparke ut mannen for at hun skulle ha litt tid for seg selv? Dette er de uansett helt sikkert enige om. Hvem som må finne nytt bosted er uansett noe man må bli enige om uavhengig om de er mann eller kvinne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå