Hvordan vet du at han er den rette?

[Strawberrygirl]

Jeg er så usikker på forholdet med samboeren min. I det ene øyeblikket vil jeg bli, og i framtiden gifte meg, men i det neste øyeblikket er jeg kjempe usikker og tenker hele tiden at jeg burde gjøre det slutt.

Det er flere faktorer for og i mot.. Men en ting jeg har lagt merke til er at jeg aldri savner kjæresten min når vi er borte fra hverandre.. Selv ikke når vi var nyforelska og jeg var borte fra han i fem uker savnet jeg han noe særlig..Savner du din kjære når dere er borte fra hverandre?

Noen kvelder elsker jeg å legge meg før han, slik at jeg får hele senga for meg selv, mens andre kvelder ønsker jeg at vi legger oss samtidig slik at han bare kan holde rundt meg. En annen ting er at jeg ikke tenner så mye på han lenger, og dette plager meg.. Jeg syns ikke han har noen spesiellt deilig kropp..Er dette fordi jeg er vant med å se den samme kroppen dag ut og dag inn? Han har jo lagt på seg litt, men er i gang med treningen igjen, så kan jo hende tenninngen kommer tilbake..

Vi er heller ikke så samkjørte med seksuelle fantasier, og det er så mye jeg kunne tenkt med å prøvd ut, men som han ikke vil..

En vesentlig faktor er også spørsmålet om hvor vi skal bosette oss. Nå bor vi i felles studentby, men opprinnelig er vi fra hver vår kant av Norge. Han vil flytte til sitt hjemsted, og jeg vil flytte til mit! Vi har hatt endesløse diskusjoner om dette, men ender alltid med at vi aldri kommer til en løsning. Hvordan har du/dere løst eventuelt et slikt problem?

det er så mye som jeg lurer på, men dette blir alt for langt..kan heller spørre etterhvert. Håper noen har lyst til å dele sine tanker med ei som er usikker og forvirra...

[Gjest Gjest]

Å vite at han er den rette er et vanskelig spørsmål, men den dagen du vet du har funnet den rette, så bare vet du det...

I dette tilfellet tviler jeg på at han er den rette for deg..

[vilja]

Jeg vil si at man skal ikke lete etter den rette, man skal være den rette.

Det finnes mange som kan være den rette også. Det er ikke bare kun en man passer med. Det finnes flere. Man vet aldri.

Men har man vennskap og flørting seg imellom, er man langt på veg.

[MonicaR]

Jeg kan ikke si annet enn at jeg tviler på at dette er den rette for deg, jeg også.....

Det er liksom så mye her som ikke stemmer med "den rette" - og når du allerede har tvil som nå, så er det ikke så veldig sansynlig at det blir bedre....

Jeg hadde litt den samme følelsen ovenfor min eksmann som du beskriver her... Og jeg må bare si at min erfaring er at tvilen blir sterkere og sterkere og man vil mer og mer ut....

Han jeg er sammen med nå er det helt annerledes med....

Jeg savner ham hver eneste dag - selv om det bare er snakk om å være borte fra hverandre mens vi er på jobb... Jeg savner ham de dager han ikke kommer ut til meg.. Jeg savner ham de netter han ikke sover her...

Elsker å se på ham... Får "støt" hver gang han tar i meg...

Og det har bare tiltatt ettersom tiden går...

Jeg må si at jeg blir mer og mer sikker ettersom tiden går på at han er nettopp "den rette" for meg....

Jeg tror nok at dette bare er noe man merker når det ER der... Og man lurer når det IKKE er der.....

Håper du finner ut av det!

[Strawberrygirl]

Ja, jeg har hørt så mange si at når de har funnet "den rette" har de ikke vært i tvil ett sekund. Men går det virkelig an å ikke tvile i det hele tatt?

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, men har bestemt meg for å prøve litt til.. Vi har jo allerede bestilt feiretur til sommeren også... (men den kan jeg sikkert ta med meg ei venninne på hvis det skulle vise seg at forholdet ble slutt...)

Det er noe med at man hører hele tiden at man gir opp forholdet for lett.. men samtidig syns jeg det er urettferdig overfor min samboer og kjæreste å bare være i et forhold for lenge også... Hvor lenge burde man prøve, før man tar en avgjørelse?

[Gjest TS]

Jeg synes først og fremst at hvis ikke han vet om at du er i tvil, så bør han få vite det, slik at han får mulighet til å jobbe med det, hvis det er det du ønsker. Nå vet jeg ikke om han er klar over det allerede. Jeg synes det gjelder i alle situasjoner. Motparten kan ikke gjøre noe med det hvis man ikke vet.

[Gjest Gjest_Jente_*]

Okei, dere kan ikke bare komme inn her å si "han er ikke den rette for deg."

Det kan dere ikke vite. For det vet heller ikke TS.

Noen ganger vet man ikke hva man har, før man har mistet det....

Kanskje dette er tilfellet?

Det er ikke slik at alle som er forelsket savner kjæresten hele tiden. Mange kan faktisk gå flere uker uten å savne kjæresten noe spesielt.

Tror dette går opp og ned i forhold. Av og til savner man kjæresten, andre ganger ikke.....

Hvor lenge har dere vært sammen da?

Syns ikke du må ta en forhastet besluttning. Skriv ned en liste om hva du syns "den perfekte" mannen har. Så krysser du av hvor mange av de tingene kjæresten din har.

p.s En kjæreste kan være perfekt for deg, selv om han ikke har absolutt alle "kravene" på lista de.

Og det der med tenning:

Tenk på hva du tenner på! Kunne du tenke deg kjæresten din med litt mer muskler eller mye mer muskler? Hvis ja, så ta han med på trening og si på en fin måte at du liker sterke menn. Så regner jeg med han setter i gang med trening

[Gjest Kråkaa]

Jeg tror ikke (iallefall ikke for min del) at man kan vite at han er den rette. Jeg vet ikke om han jeg er sammen med nå er den rette og det er egentlig ikke noe jeg går rundt å lurer på heller. Vi har det fint nå og vi lever i nuet. Om jeg har et ønske om han er der om f.eks 20 år så er svaret ja. Men MYE kan skje på de 20 åra..

Mange ganger så virker hele opplegget litt sånn at om vi jenter ikke kan si at vi elsker den vi er sammen med eller si etter 6 mnd at dette er den rette så er det ikke noe å satse på..Alt til sin tid! Det er bare livet,vi kommer ikke levende ut av det uansett.

Tjaaaa..vet ikke om jeg direkte svarte på ditt spm,Ts menmen.

[Gjest Gjest]

Kråkaa: Jeg er TS av "Skal, skal ikke?". Smilet sitter langt unna, men jeg måtte trekke på smilebåndet av "Det er bare livet, vi kommer ikke levende ut av det uansett". Jeg vet ikke. Det var noe med det. Kanskje bare en enkel sannhet. Takk for at du fikk meg til å smile.

[Gjest en gjest]

Høres ut som forholdet mellom meg og min eks... Mye av det du skriver her er som å lese om mitt egent forhold... At han er eks sier vel sitt om hvordan det gikk.

Jeg savnet han overhode ikke når vi var fra hverandre... Husker jeg reagerte på hvor deilig det var at han ikke var hjemme... Og en gang, en kveld han skulle være ute, jeg skulle endelig gjøre som jeg ville en kveld. Han ødla den gleden ved å komme hjem tidlig, og bli sur når jeg ville gjøre mine ting, og ikke inkludere han...

Tenningen manglet og. Ikke var vi helt samstemte i sengen heller. Reagerte ikke på det den gang, men har merket det mer i ettertid, at der var noe som manglet. Han har fått bedre kropp nå, men tenner meg fortsatt ikke. Så all verdens trening kunne ikke gjøre noe fra eller til der.

Har i ettertid møtt en mann som vekket følelser i meg på en måte ingen andre har klart... Han savner jeg etter kort tid...

Hjelper vel ikke deg så mye dette. Men det er nå en gang min erfaring i en lignende problemstilling...

[Gjest Kaya83]

Endret 3. mars 2009 av Kaya83

[Gjest Gjest]

Det er så latterlig naivt å høre på dere småjenter som sier at det finnes en rette for hele livet og slikt. Hvem kan vite noe sånt?

Vi er mennesker som utvikler oss hele tiden, og en som kanskje føles "rett" for oss nå vil ikke nødvendigvis være den "rette" om 10 år, 20 år, eller 30 år. Mange par som anså seg som perfekte for hverandre da de var yngre, vokste opp, og vokste fra hverandre. Andre har vokst opp, og vokst i samme retning. Det handler ikke om hvor mye man savner hverandre, men om hvordan man kommuniserer i hverdagen, hvor mye man ønsker den andre godt, og hvor mye man verdsetter den andre personen tross mangler og eventuelle feil.

[Gjest meg igjen]

Det er så latterlig naivt å høre på dere småjenter som sier at det finnes en rette for hele livet og slikt. Hvem kan vite noe sånt?

Vi er mennesker som utvikler oss hele tiden, og en som kanskje føles "rett" for oss nå vil ikke nødvendigvis være den "rette" om 10 år, 20 år, eller 30 år. Mange par som anså seg som perfekte for hverandre da de var yngre, vokste opp, og vokste fra hverandre. Andre har vokst opp, og vokst i samme retning. Det handler ikke om hvor mye man savner hverandre, men om hvordan man kommuniserer i hverdagen, hvor mye man ønsker den andre godt, og hvor mye man verdsetter den andre personen tross mangler og eventuelle feil.

..og såklart hvor villige man er til å både gi og ta, er man i et forhold må man begge ofre litt. Jeg tror vi har blitt for påvirket av disse 2timers snuttene med kjærlighetshistorier i hollywoodstil. Hvor har det blitt av hverdagskjærlighet?

[ninuska_]

Noen ganger vil man være med kjæresten sin, andre ganger vil man være litt alene: i det store og hele, hvis du kan tenke livet ditt uten han nå, så er han kanskje ikke "den rette" i den betydningen for deg. Det er kun du som vet. 

Endret 14. mars 2018 av ninuska_

[Gjest Illiya]

Jeg er så usikker på forholdet med samboeren min. I det ene øyeblikket vil jeg bli, og i framtiden gifte meg, men i det neste øyeblikket er jeg kjempe usikker og tenker hele tiden at jeg burde gjøre det slutt.

Det er flere faktorer for og i mot.. Men en ting jeg har lagt merke til er at jeg aldri savner kjæresten min når vi er borte fra hverandre.. Selv ikke når vi var nyforelska og jeg var borte fra han i fem uker savnet jeg han noe særlig..Savner du din kjære når dere er borte fra hverandre?

Noen kvelder elsker jeg å legge meg før han, slik at jeg får hele senga for meg selv, mens andre kvelder ønsker jeg at vi legger oss samtidig slik at han bare kan holde rundt meg. En annen ting er at jeg ikke tenner så mye på han lenger, og dette plager meg.. Jeg syns ikke han har noen spesiellt deilig kropp..Er dette fordi jeg er vant med å se den samme kroppen dag ut og dag inn? Han har jo lagt på seg litt, men er i gang med treningen igjen, så kan jo hende tenninngen kommer tilbake..

Vi er heller ikke så samkjørte med seksuelle fantasier, og det er så mye jeg kunne tenkt med å prøvd ut, men som han ikke vil..

En vesentlig faktor er også spørsmålet om hvor vi skal bosette oss. Nå bor vi i felles studentby, men opprinnelig er vi fra hver vår kant av Norge. Han vil flytte til sitt hjemsted, og jeg vil flytte til mit! Vi har hatt endesløse diskusjoner om dette, men ender alltid med at vi aldri kommer til en løsning. Hvordan har du/dere løst eventuelt et slikt problem?

det er så mye som jeg lurer på, men dette blir alt for langt..kan heller spørre etterhvert. Håper noen har lyst til å dele sine tanker med ei som er usikker og forvirra...

Hvem vet om han er den rette for deg? Tiden vil vise det.

Jeg savner heller ikke mannen min når han er borte, jeg liker å ha alenetid, nyter det, men det er godt når han kommer hjem igjen etter noen dager.

Kroppen hans er som en magnet på meg, så der er du og jeg ulike i våre forhold. Jeg tenner ikke seksuelt på ham hver eneste dag, men jeg vil kose med kroppen hans både sent og tidlig, uavhengig av om han har lagt på seg eller ikke. Kanskje fordi jeg er en nytelsesperson, som nyter hans myke steder, harde steder, har mine favorittplasser som jeg elsker å berøre på kroppen hans. Men sånn er jeg, eller sånn er vi. Han er den første jeg har vært sånn med, og han er sånn tilbake også.

Du skal ihvertfall ikke basere ditt valg på om du savner ham eller ikke, for sånn sett er vi så forskjellige.

Når dere har uenigheter om f.eks hvor dere skal bo, så skiller dette dere også følelsesmessig. Du vil ikke være like nær ham og føle alt like riktig som om dere hadde vært skjønt enige om dette. Så dere har en pågående konflikt ang bosted, og den er ikke løst enda. Se tiden an, hvis du da ikke vil bestemme deg nå. Det kommer an på hvor mye forholdet og han er verdt for deg.....men det er vel akkurat det du lurer på.

Men husk, det finnes ingen oppskrift på hvem som er den rette, nettopp fordi vi er forskjellige alle sammen

[AnonymBruker]

Hei. Hvordan går det TS? Jeg er litt i samme situasjon som deg og lurer på om du gikk eller ikke?

-Kaja

Anonymous poster hash: db775...5ad

[Gjest meandI]

.

Endret 27. august 2013 av meandI

[AnonymBruker]

Jeg pleier ikke å tenke på om kjæresten min er den rette. Jeg ser mer på om vi funker sammen her og nå. Har vi det bra? Trives vi sammen? Behandler han meg godt? Er jeg villig til å ofre litt for hans skyld? Jeg orker ikke å tenke på fremtiden, bare om ting klaffer i den livssituasjonen vi er i.

Jeg kan ikke gi deg svaret på om du burde holde ut med partneren din. I løpet av de første månedene med kjæresten min var jeg også i tvil. Jeg var usikker på alt. Men jeg valgte å holde ut en periode, og til slutt ble ting bedre. Vi er uansett veldig åpne med hverandre når det er et eller annet som brister. Nå er jeg glad for at jeg holdte ut, for måten han har fremstått under de vanskelige periodene er fenomenal. Selv om alt ikke er perfekt, så vil jeg ikke ofre han for mine tvil (som regel bagateller).

Mange sier at man "bare vet det" når det man har funnet den rette. Kanskje det er mulig, men alle har hatt sine ups and downs og sine tvil. For eksempel foreldrene mine. De har vært sammen gudene vet hvor lenge, kanskje 30 år, og de er like nyforelskede den dag i dag. De klemmer, kysser, smiler til hverandre, tafser i skjul, danser og ler. Men jeg har hørt dem krangle, og jeg har overhørt samtaler der de prater om ting som må forbedres i forholdet for at det skal funke mellom dem. Det har et par ganger vært på bristepunktet til skilsmisse. Når de begge til slutt har utført det de avtalte, er de fortsatt lykkelig gift. Og jeg har også overhørt samtaler om at de er glade for at de holdt ut de tøffe periodene. De sier til hverandre at "du er den rette", men de ser ikke på det som om alt skal være perfekt. De innser at man må gi og ta.

Jeg har alltid sett for meg at ekte kjærlighet er noe man innser i etterkant, etter mange år. Det er når man innser at man fortsatt er sammen, når man innser at man fortsatt har varme følelser og smiler til hverandre, etter mange år, og kanskje et par barn og utfordringer, senere. Egentlig er "den rette" en klisjé i mine øyne. Joda, man elsker noen. Og man innser at det er "oss" eller "vi" - men alle har sine perioder hvor alt ikke er like rosenrødt.

Anonymous poster hash: 2d3f1...d69