Hvordan bli glad i livet

[Gjest Gjest_liz_*]

Hei.

Jeg er ei jente på 28 år. Har en flott mann, ei nydelig datter og stedatter. Vår nr 2 er på vei..

Men jeg mangler glede og livslyst.

Jeg føler meg ensom, er alltid sliten, er lei av tv og jeg sover alt for mye.

Krangler daglig med mannen min.. Er nok ikke lenge jeg har han hvis dette fortsetter.

Hvorfor jeg føler meg ensom vet jeg ikke.. Kanskje fordi jeg har vokst fra mine gamle venner.. De slutta iallefall å spørre meg om å bli med på ting for 6 år siden. De kommer aldri på besøk, og ringer sjeldent. Å det er jo akkurat disse jeg har lyst til å finne på ting med.

Jeg spurte ofte, men har slutta med det, for jeg fikk alltid nei.. Hadde aldri penger, men ut på byn det kunne de..

Og da de prioterte fylleturer ol i stede for å komme i bursdag til min datter feks, så mista jeg alt håp. ( de har barn på samme alder )

Har fått mange nye venner, men de har på en måte allerede innarbeidet seg sine vennegjenger. Så det blir sånn at vi er sammen for at barna våre skal leke. Aldri sånn at jeg kan ta en tur uten barn. Har ei venninne som verken har mann eller barn, men hun er mest opptatt av å fly på byn, og det er jeg litt ferdig med egentlig.

Hvorfor jeg er sliten hele tiden vet jeg heller ikke. Har gått til legen for det i 5-6 år nå, men siden sommeren har det bare blitt værre. Jeg kjenner at alle kreftene mine bare forsvinner. Hvis jeg er heldig så fungerer kroppen min 60-70% på det beste. Legen finner ikke noe.

Jeg sover bort livet mitt føler jeg.

Legger meg helst etter min datter som nærmer seg 3 år. Jeg sover 12 til 14 timer i døgnet. Noen ganger mer.

Jeg har ikke noe liv.

Jeg har ingenting som gleder meg, bortsett fra min datter. Men det holder ikke i lengda.. Føler meg død innvendig!

Jeg tenker en del på døden.. Tenker at det hadde vært deilig å bare forsvinne fra alt.. En lettvind løsning i grunn..

Prøver å finne meg en hobby, men er bare moro de 3 første dagene, så er jeg lei..

Er det noen som kan gi meg noen gode råd?

Tenk positivt sier mamman min:-) men føler at jeg er kommet så langt inn i en ond sirkel at det er umulig å komme seg ut igjen.

Syns synd på meg selv hele tiden også, å det hjelper meg ikke!

Håper det er noen her som har noen kloke ord, for jeg trenger dem virkelig..

[Gjest skorpio]

Jeg foreslår at hvis du ikke allerede gjør det, så bør du gå til psykolog.

[Gjest Gjest]

Har allerede gått til psykolog. Men det hjalp meg ikke!

[Gjest skorpio]

Hmm.. Hvor lenge gikk du til psykolog da?

Jeg tror ikke jeg kan fortelle deg hvordan du skal bli lykkelig. Men jeg kan fortelle deg hvordan jeg er det:

Jeg ser nemlig på lykke - som uttrykket sier - en reise, ikke et sted. Jeg kan ikke alltid være lykkelig, men å legge merke til lykken når den er der er viktig! Og så lever jeg i nuet hele tiden. Jeg tenker ikke på hva som KAN skje, og hva som KAN gå galt, men hva jeg kan gjøre for å ha det bra akkurat nå. Og jeg tenker på det positive rundt meg- jeg kan ha det kjipt, men da prøver jeg å løse problemet, og gå videre.

Noen stunder hvor jeg kan kjenne på lykke:

* når jeg hører hunden min snorksove

* når jeg hører fin musikk

* når jeg ser en vakker himmel av stjerner, solopp/nedgang, eller bare en vakker utsikt

* når jeg sitter på flyet og vet at om noen timer er jeg på Kreta, mitt yndlingssted på jord

* når noen som er viktige for meg sier at de er glad i meg

* når jeg går ut og kjøper noe jeg har ønsket meg lenge

* når jeg ligger under ullpleddet på sofaen og hører peisen knitre, og føler meg totalt avslappet

Finnes alltid noe som kan gjøre deg lykkelig -- du må bare registrere at øyeblikket er der!

Håper du får det bra

[Gjest Livsgnisten]

Hei.

Jeg anbefaler deg et kurs med Morten Eriksen! Se inn på sidene hans på http://morten-eriksen.com/

Lykke til:-)

Klem

[AnAnAss]

Lykke har en sammenheng med endorfinene i hjernen. Disse endorfinene utløses når man gjør noe man trives med, eller som kroppen trives med.

for eksempel ved fysisk aktivitet. Med å spise god mat er eksempel.

Men dette er jo da bare i korte glimt. Hadde nøkkelen til lykke ligget i å spise og løpe for eksempel,så kunne jo alle vert lykkelige.

Men mange opplever faktisk en kort lykkerus etter en hard joggetur for eksempel, eller ved å nyte en sjokolade.

Noen ganger kan man ikke styre følelsene våre.

Man kan ikke tvinge oss til å føle lykke.

Mange mener jo at lykke kun kommer i små glimt, som oppleves i en total tilstedværelse i nuet.

Slike bersuende glimt kommer når de kommer, og kan svært sjeldent styres.

Man kan derimot påvirke langtidsprespektivet på lykke, og endre tankegangen.

Du kan jo begynne med å forandre på ting som gjør deg ulykkelig. Viss det ikke går å forandre på det, så får du bare akseptere at det er en del av livet ditt.

Men som sagt så er det faktisk noen fysisk i hjernen som stimulerer lykkefølelsen. Så viss du virkelig er ulykkelig, eller deprimert, så er det jo mulig å få medisin.

Det kan faktisk hjelpe

Lykke til

[Gjest Gjest]

Ettersom det virker som du "egentlig" skulle hatt det bra, tenker jeg at du kanskje er deprimert? I hvert fall hvis du vet at stoffskifte, b-vitamin, jernnivå o.l er i orden og du likevel er så sliten som du beskriver. Jeg vil også anbefale deg å ta nye blodprøver om det er lenge siden sist, du kan jo faktisk feile noe annet nå enn i fjor, som gjør deg så sliten (men det har muligens sammenheng med graviditeten?).

Det er ellers ikke alltid det hjelper å gå til psykolog om man er deprimert; for det første vil det ta tid før terapi gjør at en føler seg bedre. For det andre er det ikke alle som har noen gjennom terapi løsbar årsak til depresjonen - den kan være klinisk og f eks skyldes en ubehandlet fødselsdepresjon. Har du og legen din diskutert mulig depresjon grundig nok? Det kan hende medisiner kan hjelpe deg.

Når det gjelder ensomhet tror jeg egentlig at om du fikk igjen overskuddet først, ville du ha mindre behov for å tenke over om du er ensom. Det er lettere å sette pris på hverdagslige gleder om du ikke var konstant sliten, og det ville vært lettere å invitere venner eller finne på noe sammen med dem.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er sagt mye fint her i tråden og jeg skal ikke gjenta det.

Jeg ville bare anbefale deg å søke nye arenaer der du kan finne nye venner. Da jeg ble skilt var jeg også langt nede og sikker på at jeg kom til å være viggo venneløs resten av livet. Men jeg bestemte meg for at jeg ble nødt til å gjøre noe med det selv.

En av de tingene jeg gjorde var å engasjere meg i noe jeg alltid har interessert meg for og som medførte at jeg traff nye folk og etter hvert gode venner.

Nå er ikke alltid dette like lett å få til med to småtroll som skal ha barnevakt når mor går ut av huset. Men jeg er sikker på at det lar seg gjøre å finne en slik hobby eller interesse som lar seg kombinere med småbarnsmorrollen.

Ellers har jeg hørt andre småbarnsforeldre si at trening - om det så bare er en eneste time i uken - på treningssenter uten mann og uten barn, det er den medisinen de trenger fordi de da får lov å være kvinne og ha egen tid uten andre krav en de som de stiller til seg selv. Kunne det vært noe å tenke på? Trening har jo også den kjente effekt at det utløser endorfiner som demper depresjon.

Ellers - som jeg har sagt mange ganger før på dette forumet - det store vendepunktet for meg i mitt liv kom av å lese Anthony Robbins bok "Ubegrenset Kraft". Det er en innføring i å endre sitt tankesett. Den anbefales på det varmeste.

Ellers er jeg enig i at det er lurt å få tatt blodprøve - kanskje du er sliten pga jernmangel, det er jo slett ikke uvanlig i forbindelse med en graviditet.

[jente80]

Hei.

Jeg er ei jente på 28 år. Har en flott mann, ei nydelig datter og stedatter. Vår nr 2 er på vei..

Men jeg mangler glede og livslyst.

Jeg føler meg ensom, er alltid sliten, er lei av tv og jeg sover alt for mye.

Krangler daglig med mannen min.. Er nok ikke lenge jeg har han hvis dette fortsetter.

Hvorfor jeg føler meg ensom vet jeg ikke.. Kanskje fordi jeg har vokst fra mine gamle venner.. De slutta iallefall å spørre meg om å bli med på ting for 6 år siden. De kommer aldri på besøk, og ringer sjeldent. Å det er jo akkurat disse jeg har lyst til å finne på ting med.

Jeg spurte ofte, men har slutta med det,

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Leit å høre om hvordan du har det. Jeg hadde det slik selv for noen år tilbake. Kunne vel kalle det en fødselsdepresjon. Var veldig langt nede. Hadde det ikke enkelt da jeg hang meg opp i det minste ting. har også utviklet sterke tvangstanker. Sliter endel enda men er bedre. Men jeg kjente meg igjen på flere punkter, og nå sliter jeg med å bare være glad... Håper du har det bedre nå, for d er ikke moro å ha det slik....

[Ego]

Jeg ser du har forsøkt psykolog, men testet du også antidepressiva?

Ellers finnes det flere ulike terapiformer, for eksempel kunstterapi (og man behøver absolutt ikke være flink til tegning/maling for å forsøke dette) og gruppeterapi. Og mange andre jeg ikke kommer på akkurat nå...

Enkelte oppnår også gode resultater med akupunktur - tenker forsøke dette selv snart.