Forelsket i venn - liker meg?

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Hei.

Jeg er en gutt (18), men antar det ikke er ulovlig for meg å poste her inne likevel:p Jeg har en venninne i klassen som jeg er forelsket i. Vi ble ganske fort venner, men for øyeblikket var det "det" liksom. I desember klinte vi plutselig på en fest, selv om jeg da valgte å ikke legge så mye "vekt" på det (vi var begge godt beruset tross alt) Likevel var det ikke å unngå at jeg følte at det kanskje lå noe i luften likevel. Vi snakker mye sammen på MSN hovedsakelig, men også selvsagt på skolen, og etter en god del oppmanning hadde jeg endelig fått mot til å be henne på en tur til byen. (hun var sent ute med julegaver og jeg er god på julegavehandling ) Det gikk fint, men ingenting spesielt skjedde. Etterhvert ble det vi bedre kjent og hun begynte også å fortelle mer om seg selv ol. og en del tulleting som hun ikke ikke så mange vet. Det gledet meg Men det var ikke til å unngå at tanken "Koselig det, men da liker hun meg eller så er jeg offisielt i vennefella, ikke sant?" streifet meg.

Jeg valgte da å be henne på kino i forrige uke i et forsøk på å finne ut om hun var interessert i noe mer. Jeg føler det som at vi ikke er så gode venner at jeg vil tro at hun vet er jeg nok liker henne mer enn som en venn når jeg ba henne ut på kino (alene). Hun sa ja Det var koselig og jeg fikk gitt et lite avskjedskyss på kinnet til henne på slutten. Likevel har jeg noen motvirkende faktorer som drar meg i tvil, som at det som regel er jeg som tar initiativ til alt og det virker som om jeg ikke "gjør noe" skjer ingenting. På skolen virker hun også en del fraværende i forhold til hvordan det er når vi er alene. Sjenert? Tenker på hva andre vil tenke om vi snakker sammen? Eller kanskje et tegn om at hun ikke er interessert.. Ja ikke vet jeg.. Jeg vil så absolutt ikke være slitsom (om hun ikke liker meg på samme måte), men vil heller ikke bare la det være uten å vite om det kunne blitt noe mer. Hva skal jeg gjøre? :\ Gode ideer ønskes. På en side virker hun liksom uinteressert, mens på den andre siden ganske motsatt. Jenter er vanskelige greier altså! *rødme* (eller så er jeg bare dum kanskje :\)

Forresten, unnskyld for den lange veggen av tekst

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg er en gutt (18), men antar det ikke er ulovlig for meg å poste her inne likevel:p Jeg har en venninne i klassen som jeg er forelsket i. Vi ble ganske fort venner, men for øyeblikket var det "det" liksom. I desember klinte vi plutselig på en fest, selv om jeg da valgte å ikke legge så mye "vekt" på det (vi var begge godt beruset tross alt) Likevel var det ikke å unngå at jeg følte at det kanskje lå noe i luften likevel. Vi snakker mye sammen på MSN hovedsakelig, men også selvsagt på skolen, og etter en god del oppmanning hadde jeg endelig fått mot til å be henne på en tur til byen. (hun var sent ute med julegaver og jeg er god på julegavehandling ) Det gikk fint, men ingenting spesielt skjedde. Etterhvert ble det vi bedre kjent og hun begynte også å fortelle mer om seg selv ol. og en del tulleting som hun ikke ikke så mange vet. Det gledet meg Men det var ikke til å unngå at tanken "Koselig det, men da liker hun meg eller så er jeg offisielt i vennefella, ikke sant?" streifet meg.

Jeg valgte da å be henne på kino i forrige uke i et forsøk på å finne ut om hun var interessert i noe mer. Jeg føler det som at vi ikke er så gode venner at jeg vil tro at hun vet er jeg nok liker henne mer enn som en venn når jeg ba henne ut på kino (alene). Hun sa ja Det var koselig og jeg fikk gitt et lite avskjedskyss på kinnet til henne på slutten. Likevel har jeg noen motvirkende faktorer som drar meg i tvil, som at det som regel er jeg som tar initiativ til alt og det virker som om jeg ikke "gjør noe" skjer ingenting. På skolen virker hun også en del fraværende i forhold til hvordan det er når vi er alene. Sjenert? Tenker på hva andre vil tenke om vi snakker sammen? Eller kanskje et tegn om at hun ikke er interessert.. Ja ikke vet jeg.. Jeg vil så absolutt ikke være slitsom (om hun ikke liker meg på samme måte), men vil heller ikke bare la det være uten å vite om det kunne blitt noe mer. Hva skal jeg gjøre? :\ Gode ideer ønskes. På en side virker hun liksom uinteressert, mens på den andre siden ganske motsatt. Jenter er vanskelige greier altså! *rødme* (eller så er jeg bare dum kanskje :\)

Forresten, unnskyld for den lange veggen av tekst

Syns det er vanskelig å svar på om hun er interessert el ikke. Men hun burde nok skjønne nå at du er det.. Jeg tror i allefall jeg ville tenkt den tanken etter å bli invitert på kino etc.

Du kan ha gått i denne "vennefella", men samtidig må jeg si at hun er noe egoistisk dersom hun ikke gir deg klare signaler på hvor hun står når du tydelig viser interesse. Samtidig skjønner jeg jo at det ikke bestandig er like lett å avvise noen heller.

Men dere prater jo mye på msn. Kan du ikke fortelle henne der at du liker henne, om du ikke tør å si det til henne når dere treffes. Gå litt forsiktig frem..

Du har uansett ikke noe å tape på det. Bedre å vite hvor hun står nå enn å finne ut at hun ikke er der du er etter at dere har møttes flere ganger. Skuffelsen blir ikke noe mindre med tiden.

Samtidig bør det nok initiativet gå begge veier dersom dere skal fortsette å møtes, så fremt ikke hun er svært sjenert.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Takker for svar!

Ja ikke sant, jeg ville også tro at hun skulle skjønne det. Hun sa jo ja til invitasjonene. Jeg både håper og tror at hun ville sagt nei om hun faktisk ikke ville.

Har tenkt tanken, men er redd det skal gjøre mer skade enn godt. Og om jeg skulle gjøre det har er jeg ikke sikker på hvordan.. Ordlegge seg på dette temaet er ikke lett gitt..

[Gjest Gjest]

Takker for svar!

Ja ikke sant, jeg ville også tro at hun skulle skjønne det. Hun sa jo ja til invitasjonene. Jeg både håper og tror at hun ville sagt nei om hun faktisk ikke ville.

Har tenkt tanken, men er redd det skal gjøre mer skade enn godt. Og om jeg skulle gjøre det har er jeg ikke sikker på hvordan.. Ordlegge seg på dette temaet er ikke lett gitt..

Det enkle er ofte det beste Si det rett ut at du liker henne..

Som: jeg liker deg veldig godt og lurer på om vi kan fortsette å møtes å se om det evt kunne bli til noe..

Personlig syns jeg i allefall det er best når man ikke går rundt grøten. For enten så liker jeg fyren el ikke. Og spør man direkte får man også et direkte svar er min erfaring. Da er det umulig å mistolke det som regel

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Ja, er vel sikkert sant det Tror jeg skal si det i en setting som passer i så fall (vi må være alene - kanskje invitert henne på mat\film), så får vel finne på noe da. =)

Takker for dine innlegg!