Hva betyr samboerskap for dere?

[Malteaser]

Hei

Jeg studerer samfunnkunnskap og leser akkurat nå om dagens familier, som har forandret seg mye siden 1980-årene. Nå er det jo samboerskap veldig vanlig.

I boka står det: " For noen er samboerskap en <<prøvefase>>, mens andre ser på det som et varig alternativ til ekteskap."

Jeg må jo selv si at jeg ser på samboerskap som en <<prøvefase>>, for så å gifte seg. Men er det kansje slik at jo eldre en blir, jo mer blir samboerskap vanlig på grunn av at folk gir opp litt etter mange brudd?

Hva mener du? Er du samboer og har tenkt til å gifte deg eller holder du deg til samboerskap? Er det på grunn av mange brudd at du ikke lenger vil gifte deg? Hvor gammel er du?

Hilsen nysgjerrig 17-åring

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg ser på samboerskap som ok, men ikke for evig. Å ikke ville gifte seg (særlig når man har eller planlegger barn) ser jeg på som litt uansvarlig! Eller redd for å bli voksen, påta seg ansvar. Forplikte seg. At folk får barn uten å blunke, men synes "det er et for stort steg" å gifte seg synes jeg sier noe om at de er lite gjennomtenkte...

Men, andre får gjøre som de vil. Jeg legger meg ikke opp i det. De fleste har sine grunner. Og mange av de grunnene er tåpelige når det kommer til stykket... (skikkelig fordomsfri jeg altså)

Jeg er gift og 37.

[Malteaser]

Jeg er absolutt enig i det du sier.

Mange velger nok samboerskap som en enklere løsning.

Det jeg syns er veldig trist å lese er at det er mer en 10.000 skilsmisser i året. Samboerskap er jo ikke like lett å holde oversikt over, men det må jo være minst like mye. Om ikke mer! Kansje folk tror at det ikke blir like mye press på å holde sammen, hvis de bare er samboere og ikke gifter seg? Men dette ser jo ikke ut til å være tilfellet da

[Dr.Feber]

Samboerskap er en peride før vi gifter oss. Godt å prøve å bo sammen før vi gifter oss, så vi ikke går på en smell fire måneder etter at vi har lovet evig troskap.

Både mine foreldre og svigerforeldre er fortsatt gift. Samboeren min og jeg har et ganske konservativt syn på det å gifte seg, det er for evig

Jeg vil gifte meg før vi får barn. Barn er et mye større steg enn å gifte seg. Ekteskap er faktisk reversibelt i motsetning til barn!

28år og samboer i 1,5år med supermann på 28 år.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg studerer samfunnkunnskap

Du studerer? Trodde 17-åringer gikk på VGS jeg, og da er man skoleelev ikke student.

Uansett. Jeg personlig ønsker å gifte meg en dag. Derfor blir vel et samboerskap også en prøveperiode for meg. Men jeg skjønner at noen ikke har behovet for å gifte seg.

[Malteaser]

Du studerer? Trodde 17-åringer gikk på VGS jeg, og da er man skoleelev ikke student.

Jeg går på privatgymnas

[Gjest Purple Haze]

Jeg er 41 og har vært gift to ganger og samboer en gang. For meg er det helt uaktuelt å gifte meg igjen, men ønsker å bo sammen med kjæresten min etter hvert.

Ser ikke på samboerskap som noen prøveperiode. For meg blir det litt som TS skriver, at jeg ikke ønsker gifte meg igjen pga flere brutte forhold bak meg.

[Gjest Illiya]

For meg er samboerskap en midlertidig greie.

Jeg ser ikke det å være samboer som like seriøst som å være gift.

[Cæmis]

For meg var samboerskap midlertidig inntil vi fikk råd til å gifte oss.

Vi har bodd sammen i hans hybel i 1,5 år, og bodde sammen i felles leilighet i 1 år før vi bestwemt oss for å gifte oss. Vi skulle gjerne giftet oss før vi flyttet sammen, men jeg gikk på skole og økonomien var rett og slett ikke god nok til å ha det bryllupet vi ønsket oss.

Vi gifter oss neste sommer.

[Gjest frøkenglad]

Jeg ser på samboerskap som et mer permanent stadie i forholdet. Vi har vert sammen i snart tre år, og har ingen planer om ekteskap og barn før om mange mange år. Er 19 og 20 år, og flyttet sammen både fordi jeg trengte et sted å bo og fordi vi ønsket å bo sammen.

Tenker at det ikke er stor forskjell på å være samboere og å være kjærester, det er mer bindende, men ikke så bindende som ekteskap.

[Noli]

Jeg er absolutt enig i det du sier.

Mange velger nok samboerskap som en enklere løsning.

Det jeg syns er veldig trist å lese er at det er mer en 10.000 skilsmisser i året. Samboerskap er jo ikke like lett å holde oversikt over, men det må jo være minst like mye. Om ikke mer!

Det finnes statistikk på hvor mange samboere med felles barn som går fra hverandre, og de tallene viser at det er langt mer sannsynlig at man går fra hverandre om man er samboere og får barn enn om man er gift. Langt flere samboerforhold tar slutt enn ekteskap.

[Malteaser]

Det finnes statistikk på hvor mange samboere med felles barn som går fra hverandre, og de tallene viser at det er langt mer sannsynlig at man går fra hverandre om man er samboere og får barn enn om man er gift. Langt flere samboerforhold tar slutt enn ekteskap.

Ja, men det er jo ikke så rart at flere samboere går fra hverandre enn gifte skiller seg. For når noen er gift så virker det mer seriøst, jeg sier ikke at det ikke finnes unntak da

[Gjest Flode]

Jeg ser på samboerskap som ok, men ikke for evig. Å ikke ville gifte seg (særlig når man har eller planlegger barn) ser jeg på som litt uansvarlig! Eller redd for å bli voksen, påta seg ansvar. Forplikte seg. At folk får barn uten å blunke, men synes "det er et for stort steg" å gifte seg synes jeg sier noe om at de er lite gjennomtenkte...

Jeg er selv samboer, men veit ikke om jeg ønsker å gifte meg. For meg er valget jeg tok med min kjære den dagen vi valgte å slutte med prevensjon, like stort som løftet om evig troskap når man gifter seg. Jeg har ikke behovet for å bruke mellom 20.000 og 150.000 kroner på å gi dette løftet foran venner og familie. Kanskje vi en dag bestemmer oss for å gifte oss, men vi ønsker heller å bruke disse pengene på et økonomisk grunnlag for oss og barna våre. Jeg er ikke verken redd for å binde meg, gi løftet om evig troskap, bli voksen, påta meg ansvar eller forplikte meg. Å ta avgjørelsen om å få barn har jeg ikke gjort uten å blunke!! Å gi løftet om evig troskap er en personlig ting og jeg velger å gjøre dette på min måte, og dette gjør meg uansvarlig???

[Gjest trondheimsmann]

Vi var samboere i flere år før vi giftet oss, og anså det aldri som en "prøvefase". Da vi flyttet sammen, var det fordi vi ville være sammen og virkelig satse på dette. Juridisk var vi omtrent like godt sikret som ektepar, gjennom kontrakt og testament. Bare ved dødsfall ville vi fått et problem med arveavgift, men det anså vi som mindre viktig i den store sammenheng. Til sammenligning ble det jo en meget "enkel" løsning å bare gifte seg.

At vårt samliv ikke var forpliktende fordi vi var samboere, har vært ganske sårende å høre. Forpliktelsene ligger ikke i formelle dokumenter men i hjerte og sinnelag. Samt at våre formelle dokumenter altså var mer forpliktende enn en ektepakt.

Til slutt hadde vi lyst til å markere offentlig gjennom en seremoni hvor glade vi er i hverandre. Da stod ekteskap for tur. Men at vi har en vigselsattest har ikke gjort oss mer trofaste eller mer forpliktet enn vi allerede var!

[Gjest Illiya]

Vi var samboere i flere år før vi giftet oss, og anså det aldri som en "prøvefase". Da vi flyttet sammen, var det fordi vi ville være sammen og virkelig satse på dette. Juridisk var vi omtrent like godt sikret som ektepar, gjennom kontrakt og testament. Bare ved dødsfall ville vi fått et problem med arveavgift, men det anså vi som mindre viktig i den store sammenheng. Til sammenligning ble det jo en meget "enkel" løsning å bare gifte seg.

At vårt samliv ikke var forpliktende fordi vi var samboere, har vært ganske sårende å høre. Forpliktelsene ligger ikke i formelle dokumenter men i hjerte og sinnelag. Samt at våre formelle dokumenter altså var mer forpliktende enn en ektepakt.

Til slutt hadde vi lyst til å markere offentlig gjennom en seremoni hvor glade vi er i hverandre. Da stod ekteskap for tur. Men at vi har en vigselsattest har ikke gjort oss mer trofaste eller mer forpliktet enn vi allerede var!

Det er jo ingen som sier at deres samboerforhold ikke var forpliktende. Jeg sier at for min del ville det vært en midlertidig greie, men det er fordi JEG føler det sånn for min egen del. Jeg vet godt for andre kan deres samboerforhold være like forpliktende som å være gift.

[Gjest StockDama]

Her ikke giftemål engang et samtaleemne. Ingen av oss har lyst å gifte oss, og siden vi ikke vil ha barn, trenger vi ikke de papirene. Diverse dokumenter kan man sette sammen uten giftemål.

Jeg anser giftemål som avleggs, men hvis noen finner det mer givende å gifte seg, så skal de værsegod bare gjøre det, plager ikke meg. Så lenge ingen maser på at _jeg_ må gjøre det.

[Gjest Glør]

Jeg ser på samboerskapet som en selvstendig samlivsform. Forpliktelsen vi har til hverandre blir ikke påvirket av ett offisielt giftemål, det er hva vi har lovet hverandre som er viktig. Eneste grunnen jeg ser til å gifte meg er dersom vi får barn, pga det juridiske, og vi har uansett ikke planer om barn.

[Rosalie]

For meg er samboerskap et varig alternativ til ekteskap, dersom jeg må velge et av alternativene dine. Dersom vi en dag gifter oss er det kun for å ha en unnskyldning til å samle alle vi er glade i til en heidundrandes fest.

For øvrig har jeg ikke troen på selve ekteskapet som institusjon, for meg er det eneste som skiller samboerskap og ekteskap at sistnevnte er en juridisk avtale.

Endret 25. januar 2009 av Wadjet

[Helene]

Da jeg var yngre så jeg på samboerskap som "prøve" før ekteskapet. Og mente at man burde gifte seg etterhvert.

Men i mine øyne er den største forpliktelsen man gjør her i verden faktisk å få barn, uansett om man er samboere eller gifter seg. Det tror jeg ikke det er mange som har tenkt grundig nok igjennom.

I dag er jeg skilt, og kan egentlig aldri tenke meg å gifte meg igjen. Men kanskje jeg kan vurdere samboerskap, da som en permanent greie.

[Shaz]

Den store forskjellen på samboerskap og ekteskap er det juridiske, det mest bindende her i verden er uansett å få barn sammen.

Jeg ser det ikke som et absolutt must å måtte gifte seg, det er et alternativ som naturlig kan fremtre etter å ha hatt et godt, stabilt forhold over lengre tid, men det er ikke alfa og omega.