Hjelp! Hvordan skal jeg redde dette?

[Gjest jenteivillråde]

Hei i natten alle sammen! Jeg trenger noen råd, støtte, kritikk, samme hva! Gi meg noe, vær så snill

Her er saken:

Jeg og gutten jeg har kjent (begge er 23 år) i 3 år har endelig blitt kjærester! ---trodde jeg i alle fall...

Vi snakket om dette for fem dager siden..han ville være kjæresten min..og jeg hans.. og jeg var kjempelykkelig for at vi endelig hadde bestemt oss. Vi har holdt på fram og tilbake i 3 år... lange perioder uten kontakt, så har vi treftes i nye perioder... siste periode begynte i august..så gikk det to måneder uten at han tok kontakt før jul...så var han der igjen...men klarte å ødelegge, så snakket vi sammen etter jul og jeg sa at det er nå eller aldri... vi snakket masse og han sa han skulle skjerpe seg - i forhold til å prioritere meg, bry seg osv... så har det vært en del tull, han kommer ikke når vi har avtaler osv... så bestemte vi nå, for fem dager siden, at vi skulle være kjærester... at vi ville det... han sa av seg selv at han hadde vært en drittsekk...

han har gitt meg mange oppturer, men det har ALLTID kommet en nedtur... så har det ordnet seg igjen... jeg vet ikke hvor mange flere ganger jeg takler! jeg har jo totalt sluttet å stole på han...

PROBLEMET nå: han sa han skulle komme til meg i kveld, jeg sa..jeg tror deg ikke! han bare..hvorfor? ..jeg bare..øh.. men han skulle komme.. så sier han senere at han ikke får det til allikevel! fordi han fikk besøk. veldig god grunn... så jeg ringer han og sier at DET er grunnen til at jeg ikke trodde på ham, fordi han veldig ofte avlyser når vi har avtaler..

han sa bare.."ja, men det er så vanskelig..ting skjer.. jeg vil ikke være sånn, men det er så vanskelig, jeg er ikke sikker på om jeg er klar for å være kjærester, jeg synes det var bedre når vi bare møttes når vi bare møttes når vi (HAN) hadde tid"

jeg bare...wæææh! jeg vil jo ikke miste deg, sa jeg...alt trenger ikke være perfekt. så sa han at vi skulle treffes i morgen og snakke om det! han skulle forklare, sa han..og så kunne jeg si noe, sa han. Haha...ja, gjett om jeg skal si noe..det er bare det at jeg allerede har sagt så mye til han og jeg vet ikke whats left to say!

jeg har sagt til han at han ikke må være redd for å være sammen med meg... jeg er ikke en sånn jente som kommer til å "tie him down"..jeg vil bare at jeg skal kunne stole på ham og at han skal vise at han bryr seg. Problemet er at han har det så utrolig travelt (i følge ham selv) at han tror ikke han har tid til en kjæreste... jeg krever jo ikke så mye! men selvfølgelig må vi være sammen jevnlig om vi skal være sammen! det er da ikke for mye å be om!

...men han HAR tid til å møte meg når det passer ham og synes vel det er veldig fint med en som er der når HAN vil..jeg skjønner jo at det er veldig enkelt for ham.. jeg må jo bare sette ned foten en gang...og trodde det var greit nå når vi liksom er kjærester..men neida..

Spørsmålet er: vil han noen gang bli KLAR for å være kjæresten min? Skal jeg bare gi slipp på ham og forsøke å glemme ham (NOK EN GANG)? Hva skal jeg si i morgen? Jeg vil faktisk ikke miste ham selv om han gjør meg veldig usikker osv...vil finne en løsning på dette..jeg vil få ham til å forstå at vi må prøve...og at det bare kommer til å funke med god kommunikasjon og forståelse og RESPEKT. Kjære vene..hva skal jeg si for å ikke miste ham nå?!?!? Dette er siste sjanse!!

...dette ble kanskje litt langt og rotete...men jeg er litt lei meg nå...vil ikke at dette skal være over bare på grunn av kjæreste"tittelen"..åh, så farlig, liksom... please kom med synspunkter..jeg får ikke sove... spør meg hvis noe er uklart! åhh...

[hysteria]

Hjelpe meg... jeg vet ikke helt... men du kan i alle fall ikke la han holde på slik...han synes jo tydeligvis det er best å ikke ha noen forpliktelser overfor deg...men kanskje han er villig til å bry seg mere hvis du sier at det ikke kommer på tale å fortsette slik dere har hatt det? ...enten skjerper han seg..eller så stikker han...da vet du i alle fall hvor mye han bryr seg... Men det er jo vondt ettersom du gjerne vil ha ham fortsatt! Prøv å få han til å forstå at han ikke har det så travelt som han tror? At det bare handler om prioriteringer og lyst? At han ikke MÅ gjøre alt han tror forventes av seg i forhold til alle..

Noen andre?

[Gjest jenteivillråde]

Takk for svar. Ja, jeg vet vel hvor jeg har han om jeg gir ham et ultimatum... men har jo sagt det tidligere i det siste...at det er nå eller aldri...at jeg kommer ikke til å være der for alltid..og da har han skjerpet seg litt.. men hva skal jeg si til ham for å få ham til å skjønne at det må være oss? ...det virker jo som han vil, sånn egentlig, det bare går ikke opp... åhh..han ser ting motsatt av meg..jeg ser lyst på alt og han klarer ikke å gjøre mer enn en ting i gangen

ANYONE?

[Gjest Gjest_Lille_*]

Jeg tenker at han kanskje ikke er så into you. 3 år er ikke akkurat 3 måneder. Han må jo ha dannet seg et bilde av om han ser for seg dere som kjærester. Hvis han har gjort det, så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig.

Eller så er han kanskje bare veldig usikker og forsiktig. Kanskje redd for å binde seg. Hvis det er det, så er ikke det en lett situasjon. Du kan jo ikke sitte på sidelinjen og vente for alltid heller. Det må han kunne skjønne. Det kommer et punkt hvor man må tørre å ta det et skritt videre.

Hva jobber han med, siden han har det så travelt? Er det et yrke som krever mye av ham? Man finner tid til det man har lyst til. Så enkelt er det. Ihvertfall for meg.

Jeg ønsker deg lykke til. Håper det får en god prat i morgen.

[hysteria]

Jeg vet ikke helt med det der "He's Just Not That Into You"-styret... Hvorfor hadde han da skullet kommet tilbake til henne hele tiden i 3 år? Hvis han ikke hadde villet noe hadde han vel kuttet kontakten for lengst...?

[Gjest Gjest_Lille_*]

Ja, jeg ser den, men TS forteller jo at han ikke har vært i bildet hele tiden, av og på og når det har passet ham. Derfor jeg tenkte den tanken. Jeg legger også til at jeg skrev kanskje. Jeg håper at han mener noe med det. Selvfølgelig gjør jeg det.

[Gjest jenteivillråde]

Ja, jeg trodde jo han var redd for å binde seg... men etter jul sa han at han ikke var redd for det..(jeg tror han er redd..).og at han ville prøve...og så sa han jo det med at vi skal være kjærester... og SÅ freaker han ut...virker det som...er vel kanskje fordi han ikke vil være sånn og jeg kritiserer han og han vet ikke hvordan han skal få det til... Men kanskje han tror at jeg kommer til å fortsette å være dumsnill...jeg skal si at det ikke er aktuelt...kanskje han tror det er aktuelt...får se...

Han jobber ikke nå, går på skole, driver med toppidrett og har mange venner og bryr seg veldig om familien...(fint det, men meg, da?)

Hva skal jeg si?? Som gjør at han forstår at jeg tolererer MYE så lenge jeg får respekt... og ærlighet... Så lenge vi har hverandre, er det ikke så nøye..

[Gjest jenteivillråde]

Ps..han sa i dag at han har ikke tid til noenting! Virker jo som han har et problem med å ha mye å gjøre, da... for han gjør jo masse...han føler vel kanskje at han ikke strekker til overalt, da?.. jeg trodde jo han var fornøyd med alt han gjorde...venner..idretten...og at han bare ikke hadde tid til kjæreste...men det virker jo som han sliter med å ha tid til noe som helst...han synes det er mye stress... vet ikke hvordan jeg skal hjelpe ham med det...

[hysteria]

Er det virkelig ingen andre som har noen gode råd?

..du må bare si det som det er. Hvis du er villig til å leve i usikkerheten om når dere skal treffes igjen, for ikke å miste ham, så må du tenke nøye over det..hva er det du vil, sånn egentlig? Vil du ha en som ikke vil ha deg NOK?

[Gjest Gjest_Lille_*]

Ja, jeg er enig med hysteria i det. Du må finne ut om du er villig til å leve slik ståa er per i dag, altså, hvis han ikke kan gi deg mer enn det.

[Cocporn]

Minner om meg selv og hva jeg gjorde mot ei jente for noen år siden (ved ettertanke). Dog over en lengre tidsperiode.

Om det er slik jeg tror så holder han deg bare på kroken for sin egen del, selvfølelse.

Med meg så var det noe som stoppet meg hver gang og som rettferdiggjorde dette, først var det aldersforskjellen(selv om det ikke er mye) etterhvert pirket jeg frem feil på ansiktet bare for å ha noe å sette fingeren på.

Så var det noe med jakten også da, det var "gøy" å få henne forelsket i meg, gjorde dette flere ganger. Men så snart hun var gira på meg så trakk jeg meg ut og vi mistet kontakten og syklusen startet på ny.

Men det er nu meg da, vær litt hard-to-get og sett reglene.

[Gjest dalieo]

Jeg tenker at han kanskje ikke er så into you. 3 år er ikke akkurat 3 måneder.

Desverre enig i denne.. 3 år er lenge å drive på sånn. Og hvis man virkelig vil være sammen med en person så finner man tid til han/henne, så enkelt er det vel egentlig.

Men for din skyld håper jeg det ikke stemmer Lykke til med praten.

[Gjest Gjest]

PROBLEMET nå: han sa han skulle komme til meg i kveld, jeg sa..jeg tror deg ikke! han bare..hvorfor? ..jeg bare..øh.. men han skulle komme.. så sier han senere at han ikke får det til allikevel! fordi han fikk besøk. veldig god grunn... så jeg ringer han og sier at DET er grunnen til at jeg ikke trodde på ham, fordi han veldig ofte avlyser når vi har avtaler..

han sa bare.."ja, men det er så vanskelig..ting skjer.. jeg vil ikke være sånn, men det er så vanskelig, jeg er ikke sikker på om jeg er klar for å være kjærester, jeg synes det var bedre når vi bare møttes når vi bare møttes når vi (HAN) hadde tid"

Bare forklar ham at det ikke er vanskeligere enn å holde avtaler man har inngått, og det vil si at hvis man får uforutsett besøk, så betyr det at man sier at det var hyggelig at vedkommende kom, men at han må gå klokken sånn og sånn fordi han allerede har en avtale.

Det går ikke an å holde på en kjæreste/fast date, hvis det er den som har sisteprioriteten. Hvis hun da ikke velger å være push over, men da kan hun heller ikke bli viktig i livet hans, fordi han skjønner ikke at det er nødvendig for å holde henne der. Hver gang du lar ham holde på slik, lærer han at dine behov kan overses uten konsekvenser.

[Gjest Gjest]

Jeg heller mot å være enig i at "He's Just Not That Into You". For er man virkelig forelsket så klarer man å finne litt tid til personen, og man blir klar for forhold! Det jeg egentlig vil tippe på her, er at alt liksom er der, men de siste ekstra mangler...

Men for din egen del, dette bør du prøve å få en stopp for, en slik vinglete mann kan skade mye på mange måter. Har selv vært borti en av slaget, og jobber fortsatt med å ta en mann på ordet når det gjelder møter...

En vingle som han her, slutter dessverre ikke å vingle over natten, ultimatum vil ikke gjøre noe forskjell etter min erfaring. Ikke er de enkle å bli kvitt heller om jeg har rett i min antagelse om hvor han står. Han vil da ha deg der, føle at han betyr noe for deg, fortsatt har makt over deg. Man kan bryte kontakten, men ikke blir overrasket om han kontakter deg igjen og vingler på nytt... Det eneste som nytter er å være hard, si nok er nok og ikke se seg tilbake (dvs for tidlig for meg å si om han nå slipper tak...).

Som sagt jeg har vært borti en slik en, han var en FB. Heldigvis hadde jeg ikke følelser for han, men denne vinglingen han holdt på med gjorde meg uansett veldig sliten. Jeg var møkka lei hele greien. Å snakke avskydde han som pesten. Han likte best å bare ha meg der når det passet han til kos. Vel han fikk dame etterhvert, noe som passet ypperlig for meg, for jeg slapp vinglig og usikkerhet. Trodde jeg... Vi var venner en stund. Men han kunne ikke glemme, og ville treffe meg igjen... Vi måtte tilslutt bryte kontakten. Vel han tok kontakt med gjevne mellomrom etter det, ville treffes ene kvelden, og trakk det tilbake dagen etter, for å ville igjen... OSV... slik holdt det på i to år! Jeg sa forresten hele tiden nei til å møtes siden han har dame. Til slutt skremte han meg med en samtale på tlf... Ba han nå litt før jul om ikke kontakte meg igjen... Håper jeg nå er ute av den dansen...

Håper inderlig for din del at det ikke er en av samme type du har møtt... Beste rådet jeg kan gi deg er å tenke deg godt om hva du orker og ikke orker. Om du vil risikere å kaste bort tid på en som kanskje aldri blir klar til et forhold med deg... Uansett ønsker jeg deg lykke til! Jeg vet hvor slitsomt slikt er, for det tok mye på meg, selv om jeg ikke var forelsket i han, og ikke ville ha han som kjæreste...

[Gjest jenteivillråde]

3 år, ja, men nå skal det sies at vi ikke har bodd samme sted i alle årene.. har bare bodd samme sted i fem måneder nå...

Ja, jeg spør meg selv også om han er verdt det... men det er ikke lett å gi slipp på ham. Jeg har jo hele tiden hatt forventninger til at vi skal bli sammen på ordentlig... han har jo sagt at han bare trenger litt tid... problemet i følge han er jo at han ikke har nok tid... og det er totatlt uforståelig for meg, ettersom jeg selv alltid har vært flinkt til å sjonglere..gjøre masse på en gang.. og hvis han har problemer med det, må han ta tak i situasjonen, da! Ikke bare sitte der og si at han ikke har tid til NOENTING lengre... da må han jo gjøre noe. Ikke si ja til alt.. kombinere ting...whatever.

Kjære vene...hva skal jeg si for ikke å miste ham? Jeg vil ikke miste ham...i alle fall ikke nå...jeg trenger mere tid til å venne meg til den tanken i alle fall! Synes vi skulle prøve og se hvordan det fungerer...men da må han selvfølgelig respektere meg!! Hvordan får jeg han til å forstå at jeg ikke er en push over (noe jeg tror jeg har vært..)? ..er vel bare å vise det med handling... men hvilke konsekvenser?

HVA SKAL JEG SI??? Noe genialt som får han ti å forstå alt...

[hysteria]

Spør ham hva han virkelig vil? Si at du kan være litt tålmodig...men at da må han få orden på livet sitt...se lettere på ting...

Dette er vanskelig!

[frkbling]

Om det er slik jeg tror så holder han deg bare på kroken for sin egen del, selvfølelse.

Med meg så var det noe som stoppet meg hver gang og som rettferdiggjorde dette, først var det aldersforskjellen(selv om det ikke er mye) etterhvert pirket jeg frem feil på ansiktet bare for å ha noe å sette fingeren på.

Så var det noe med jakten også da, det var "gøy" å få henne forelsket i meg, gjorde dette flere ganger. Men så snart hun var gira på meg så trakk jeg meg ut og vi mistet kontakten og syklusen startet på ny.

Men det er nu meg da, vær litt hard-to-get og sett reglene.

Hard to get ja, det der var jo egentlig bare å leke med jentas følelser. Skjønner virkelig ikke at det kunne vært gøy!

[Gjest jenteivillrede]

Nå har jeg endret navn, da..hehe. Forvirret!

Kan noen hjelpe meg?

[Gjest Gjest]

Han viser jo tydelig at han ikke har respekt for deg. Og fremdeles vil du ha han. Da får han ikke akkurat mer respekt for deg. Du bør tenke deg om og finne ut hva du egentlig ønsker av egenskaper hos en kjæreste. Han her er ikke noe å samle på. Ha stolthet, egenrespekt og selvstendighet, og trekk deg bort fra han. Du kan finne noe mye bedre.

[hysteria]

Ja, men det er jo ham jeg vil ha... hvordan skal jeg redde det?

Hjelper jo ikke at jeg teoretisk sett kan finne noe mye bedre.. dessuten ser det ut til at alle parforhold går til helvete på et eller annet tidspunk...samme hvor perfekt mannen/kvinnen er i begynnelsen...