Hva gjør jeg nå?

[Blåbæret]

Jeg og samboeren min har hatt det ganske vanskelig den siste tiden.

Vi har kranglet veldig mye etter babyen vår ble født. Det har vert ekstreme krangler hvor han har sakt at han vil gjøre det sutt, men dum som jeg er har jeg tryglet for at han skal bli.

I kveld har vi hatt barne vakt og vi bestemte oss for å ha en kveld fra hverandre. Han stakk til en venninde og jeg til en kammerat.

Vi meldet litt i løpet av kvelden men det endte med krangling. Nå har jeg kommet hjem fra og får ikke tak i han.

Jeg har snakket med venninden og han er ikke der lenger.

Jeg synes det er så utrolig dumt om det blir slutt nå rett etter vi har fått en baby sammen. Vi har hatt det så fint tidligere men nå har det ikke funket.Jeg tviholder kanskje litt for mye å dette. Vi har det ikke godt.

Så hva gjør jeg nå? Jeg sitter uten håp å at dette vil funke lenger. Han er borte vekk

Det jeg ønsker mest er at dette skal funke.

Uff, dette be et veldig rotete innlegg. Må bare få ut litt frustrasjon

[Gjest TS]

Hva krangler dere om? Bagateller? Små ting? Store ting? Greit å vite litt mer om det før man kan gi et skikkelig svar.

Jeg ser at det kan være godt å ha litt tid fra hverandre, at dere skaffet barnevakt og fant på hver deres ting, men jeg ville kanskje ha sørget for å ha litt kvalitetstid sammen. Bare fokusere på dere to som kjærester. Ingen baby. Jeg vet ikke. Det er som sagt vanskelig å si noe konkret.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at ettersom dere har barn sammen bør dere kanskje søke hjelp for å få råd om forholdet deres, familievernkontor o.l. Det er gjerne en tildels veldig tøff overgang å få baby, og såvidt jeg skjønner er dere unge og kanskje mindre forberedt på hvordan det ville bli enn endel mer etablerte par er. Uansett hva som skjer synes jeg det er viktig at dere klarer å samarbeide om omsorgen for barnet, så dere bør begge ta ansvar for å ikke gjøre ting vanskeligere enn nødvendig (om det blir slutt eller ikke).

Har du noen andre å snakke med - venner, familie?

[Smule]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, foruten at jeg som følge av alt har begynt å betvile mine følelser for han. Vi har begynt med samtaler på familievernkontoret, tror det kan være positivt på lang sikt, men blir desverre for sjelden når situasjonen er kritisk. Det er absolutt et bra tilbud som bør være forsøkt allikevel.

Vår tulle er tre mnd og er vårt hovedfokus uansett. Er begge like engasjerte ift barnet?

[Gjest Gjest]

Hvordan går det? Har han kommet hjem? Dere bør absoludt kontakte familievernskontoret. Dersom dere hadde det fint sammen før dere fikk barn så kan dere jo få en god del hjelp der til å komme dere på rett kjøl igjen.

Jeg mener du gjør rett i å forsøke å få ting til å fungere. Dere har et barn sammen, og da er det viktig at dere forsøker så langt det lar seg gjøre å få ting til å fungere for barnets skyld. Men det er klart, det går en grense et sted, og inget barn har godt av foreldre som bare kranger og ikke har det godt sammen.

Som noen sa, hvorfor var det slik at dere tilbragte den ene frikvelden deres fra hverandre? Hadde dere ikke klart å ha en fin kveld sammen bare dere to? Jeg tenker at om du tenker en del over akkurat dette så får du kanskje litt bedre innblikk i hvordan forholdet deres faktisk er.

Statestikk viser at den perioden som flest par går frahverandre i er første året etter barn. Altså opplever dere nå vansker som veldig mange andre før dere også har opplevd. Det betyr også at det finnes mye hjelp å få fordi familievernskontorer har mye erfaring med denne typen problematikk.

[Gjest Purple Haze]

Hvordan er det mulig å bare forsvinne fra samboer og barn uten å gi livstegn fra seg?! Dere er samboere med et barn sammen, også vet du ikke om det er slutt mellom dere eller ikke...

Dette må dere ta tak i på en skikkelig måte. En stikker da ikke bare av uten å gi lyd fra seg, når en har familie.

[gullet76]

Håper virkelig han har kommet hjem. Tiden etter at man har fått et barn er hardt for ethvert forhold. Og her er det viktig å ikke gi opp etter min mening. Søk hjelp, kom dere til familierådgivning. Dette er nytt for dere begge, hverdagen snus opp-ned, man må prioritere annerledes.

[Blåbæret]

Beklager sent svar.

Til deg så lurte på hva vi krangler om, det har vert absolutt alt fra små bagateller til større ting.

Han dukket opp i løpet av natten og vi fikk snakket ganske masse om ting. Jeg har foreslått at vi kan snakke med noen om problemene vi har hatt for tiden, men han har ikke lyst til det. Jeg kommer til å fortsette å hinte litt om det, og har tengt å finne ut litt mere om hvem man prater med ol.

Grunnen til at vi bestemte oss for å ta denne kvelden fra hverandre var fordi vi tengte at det kunne være godt med litt tid fra hverandre også.

Babyen vår er ikke vanskelig på kveldstid og såver gjennom hele natten så vi får hele kveldene til bare oss to. Så vi har god tid til hverandre selv om vi har fått en liten baby. Desverre bruker han ikke kveldene på oss tid. Han er for det meste ute med kammerater.

Jeg har fått litt mere innblikk i hvordan han har det nå. Han har adhd, dette er jeg selvfølgeig klar over. Han har ikke gått på medisiner på en god stund for han har klart seg godt uten. Men nå har ting begynnt å bli vanskelig for han igjen. han skal nå til legen og få ny resept på medisin for å se om det kan gjøre ting litt lettere for han.

Om det skulle bli slutt har vi tidligere vert enige om at det blir 50%, men dette er jeg litt skeptisk til nå da han ikke har brukt så veldig mye tid på babyen vår.

Dette har begynnt å bedre seg litt nå etter at jeg spurte han litt ut om hvorfor han ikke har deltatt så masse, men jeg føler ikke at han hadde klart å ha henne 50% av tiden sånn som ting er i dag.

[gullet76]

Håper medisinene hjelper han, og at dere kommer på rett spor igjen. Det er så mange som ender opp med å gå fra hverandre i den vanskelige småbarnsperioden. Og du sier dere har tid for dere selv hver kveld - men han velger jo å prioritere kamerater. Selvsagt skal man ha et liv utenfor forholdet, men å prioritere kamerater fremfor samboeren blir helt feil. Kommunikasjon høres også ut som han ikke er spesielt interessert i. Dere må uansett til mekling (hvor de uansett spør om dere vil redde forholdet) hvis dere går fra hverandre, så hvorfor ikke ta en time til familierådgivning for å løse problemene.

Uansett hvordan dette måtte ende, så er 50-50 løsning ikke anbefalt før barnet har fylt 3 år.. Og når barnet er under 1 år anbefales et hjem (normalt mor), mens far har samvær noen timer flere dager i uka (på dagtid). Og deretter trappe opp til en overnatting og deretter flere etter barnet har fylt 1 år.