Blitt utrolig usikker på forholdet

[Gjest Gjest]

Jeg har snart vært sammen med kjæresten min i to år, og har aldri hatt noen store problemer. Har som alle andre hatt noen krangler og diskusjoner, men ingen som har satt spor. Noen ganger har jeg det utrolig bra med ham, men jeg kjenner mer og mer på meg at det ikke vil komme til å fungere kjempelangt framover. Jeg har ingen spesifike grunner til å være usikker, bortsett fra at jeg føler vi blir bare mer og mer forskjellig. Det er noe jeg har merket spesielt de siste to-tre månedene, at vi har veldig forskjellige meninger, han skal alltid være bedre (sjeldent, men dog), og at vi vil ha livet vårt forskjellig senere. Jeg er ganske ung, snart 18 år, og før kunne jeg faktisk se for meg en framtid med ham. Det kan jeg ikke i det hele tatt nå. Jeg får dårlig magefølelse når vi snakker om å evt flytte sammen etter hvert, og når jeg tenker på å leve sammen med ham for resten av livet, får jeg også dårlig magefølelse av og til.

Jeg er så usikker, i og med at noen ganger har vi det ganske bra. Men magefølelsa og usikkerheten gjør meg forvirra, jeg vet ikke helt hva jeg vil. Noen med lignende følelser eller erfaringer? Råd?

[Fun Light]

Følg magefølelsen og ikke gjør noe som helst fordi andre vil at du skal gjøre det..

Ta signalene på alvor!

Lykke til!

[Gjest Kråkaa]

Vil bare si at du er veldig ung og det er nå du kommer til å prøve å finne deg selv. Skal ikke si hva du skal gjøre men det er ikke ofte at den man er sammen med i så ung alder er den man havner opp med.

[Gjest Chosa]

Jeg har aldri hatt det slik selv, men flere av mine venninner har hatt samme følelsen med sine tidligere kjærester... Så jeg synes du skal følge magefølelsen din. Selv om man kan ha det bra sammen så er jo det så mye mer som skal stemme, og det at du får en dårlig følelse når du tenker på å flytte inn sammen er jo ikke bra i det hele tatt... Er jo lite vits å være i et forhold som man ikke tror kommer til å funke over tid;)

[Silmarill]

Jeg har snart vært sammen med kjæresten min i to år, og har aldri hatt noen store problemer. Har som alle andre hatt noen krangler og diskusjoner, men ingen som har satt spor. Noen ganger har jeg det utrolig bra med ham, men jeg kjenner mer og mer på meg at det ikke vil komme til å fungere kjempelangt framover. Jeg har ingen spesifike grunner til å være usikker, bortsett fra at jeg føler vi blir bare mer og mer forskjellig. Det er noe jeg har merket spesielt de siste to-tre månedene, at vi har veldig forskjellige meninger, han skal alltid være bedre (sjeldent, men dog), og at vi vil ha livet vårt forskjellig senere. Jeg er ganske ung, snart 18 år, og før kunne jeg faktisk se for meg en framtid med ham. Det kan jeg ikke i det hele tatt nå. Jeg får dårlig magefølelse når vi snakker om å evt flytte sammen etter hvert, og når jeg tenker på å leve sammen med ham for resten av livet, får jeg også dårlig magefølelse av og til.

Jeg er så usikker, i og med at noen ganger har vi det ganske bra. Men magefølelsa og usikkerheten gjør meg forvirra, jeg vet ikke helt hva jeg vil. Noen med lignende følelser eller erfaringer? Råd?

Hei,

syns ikke det er i det minste rart at du føler deg sånn jeg!

Som du selv sier så er du veldig ung, men du var vel knapt 16 år da du ble sammen med din nåværende kjæreste?

Det er ikke alltid slik at ungdomskjæresten du engang var kjempeforelsket i er den du alltid vokser med i både interesse og følelser vet du!

Det du engang syns var sjarmerende er nå kanskje bare irriterende?

Det du før kanskje syntes var morsomt med han, er nå bare kjedelig og idiotisk, hans meninger som dengangen var de absolutt rette er nå ikke det lenger, osv....

Det jeg nevnte nå er noe du alltid kanskje vil møte på i et forhold, men det er vanskeligere å tolerere det nå enn når du blir eldre.

Ikke sant? er det slik at det du før følte av ALT han sa av meninger var du enig med han i (litt forblindet av kjærligheten) mens nå blir veldig mye av det han sier og mener bare dumt, rett og slett fordi du begynner å "spire" selv med dine egne meninger!

.....med andre ord: Dere vokser i fra hverandre rett og slett - så følg "hjelperne dines råd" mao. magefølelsen!

[Gjest Gjest]

Hei,

syns ikke det er i det minste rart at du føler deg sånn jeg!

Som du selv sier så er du veldig ung, men du var vel knapt 16 år da du ble sammen med din nåværende kjæreste?

Det er ikke alltid slik at ungdomskjæresten du engang var kjempeforelsket i er den du alltid vokser med i både interesse og følelser vet du!

Det du engang syns var sjarmerende er nå kanskje bare irriterende?

Det du før kanskje syntes var morsomt med han, er nå bare kjedelig og idiotisk, hans meninger som dengangen var de absolutt rette er nå ikke det lenger, osv....

Det jeg nevnte nå er noe du alltid kanskje vil møte på i et forhold, men det er vanskeligere å tolerere det nå enn når du blir eldre.

Ikke sant? er det slik at det du før følte av ALT han sa av meninger var du enig med han i (litt forblindet av kjærligheten) mens nå blir veldig mye av det han sier og mener bare dumt, rett og slett fordi du begynner å "spire" selv med dine egne meninger!

.....med andre ord: Dere vokser i fra hverandre rett og slett - så følg "hjelperne dines råd" mao. magefølelsen!

Jeg kunne nesten ha skrevet de beskrivelsene der oppe selv. For før var vi hele tiden enige, kanskje "forblindet av kjærlighet", mens nå kjenner jeg at jeg har mine egne meninger, og egne mål i livet og ikke til felles med ham. Rett og slett at vi har blitt veldig forskjellige. Det er slitsomt å gå med magefølelsen hele tiden om at "dette blir ikke rett, jeg kan ikke fortsette i et forhold når jeg føler det sånn", men samtidig så er jeg utrolig glad i ham fordi han er kjæresten min.

Men tusen, tusen takk for svar alle sammen. Tusen takk.