Når samboer flytter ut

[Haris Pilton]

I morgen flytter samboer ut fra leiligheten. Vi flyttet for fort sammen (etter å ha kjent hverandre noen måneder), vi var rett og slett ikke klare og det har gått hardt utover forholdet.

Har noen av dere eller vet dere om noen som har fortsatt forholdet etter å avslutte samboerskapet? Har det gått helt fint?

[Gjest Illiya]

Det kan gå bra hvis begge vil. Antar forholdet er litt skadet av at dere først flyttet sammen for tidlig, og at nå sikkert har vært noen gnisninger forut for utflytningen. Greier dere å reparere dette og gå videre, samt forstå hverandre i denne situasjonen, kan det fint gå bra.

[angeleyes]

Jeg har en venninne som gjorde det. Hun og kjæresten har det kjempebra sammen nå. De har bodd fra hverandre snart et år.

[Dr.Feber]

Dette skal nok gå bra så lenge begge fortsatt vil satse på hverandre! Lykke til!

[Haris Pilton]

Ah, ja. Fint å høre at det ikke er helt umulig og urealistisk

Har liksom aldri hørt om noen som har gjort det før, det er jo merkelig å ta et så stort skritt tilbake, de fleste forhold beveger seg jo framover.

Men dette er jo kanskje nettopp det det er, et lite skritt tilbake for å komme oss framover. Hmm!

[Waina]

Jeg og min kjæreste flyttet også for fort sammen. Alt ble bare rot, og jeg flyttet fra ham etter 11 måneder under samme tak. Nå har vi bodd fra hverandre i 7 måneder, og har det greit sammen. Ikke kjempeflott, men det har sine årsaker. Målet er iallefall å flytte sammen igjen, fordi vi elsker hverandre, tross alt. Vi jobber med oss selv på hver vår kant, og er sammen i helger og noen ukedager. Kanskje vi flytter sammen igjen om 3-4 måneder, vi får se.

Så det går an å fortsette å være kjæresten selv om man ikke er samboere lenger. Hvem er det som sier at man MÅ bo sammen når man er kjærester? Jeg og min kjære er voksne mennesker med egne liv, ønsker og behov. Og det er ikke alltid like lett å flette to liv sammen.

[Haris Pilton]

Jeg og min kjæreste flyttet også for fort sammen. Alt ble bare rot, og jeg flyttet fra ham etter 11 måneder under samme tak. Nå har vi bodd fra hverandre i 7 måneder, og har det greit sammen. Ikke kjempeflott, men det har sine årsaker. Målet er iallefall å flytte sammen igjen, fordi vi elsker hverandre, tross alt. Vi jobber med oss selv på hver vår kant, og er sammen i helger og noen ukedager. Kanskje vi flytter sammen igjen om 3-4 måneder, vi får se.

Så det går an å fortsette å være kjæresten selv om man ikke er samboere lenger. Hvem er det som sier at man MÅ bo sammen når man er kjærester? Jeg og min kjære er voksne mennesker med egne liv, ønsker og behov. Og det er ikke alltid like lett å flette to liv sammen.

Bor dere alene nå eller med venninner/kompiser?

Jeg skal fortsette å bo alene her i leiligheten mens han flytter inn til en kompis. Jeg må innrømme at jeg har en vond følelse av at det kommer til å bli uvant i begynnelsen at kompisen "tar over min rolle" på en måte. Jeg må jo bare la ham gå og gi ham så mye space som han trenger nå, så klart.

Han har uttrykt behovet for å bo i en bachelor pad, så det blir jo skikkelig ungkarsliv de kommer til å leve, og for meg å innstille meg fra at vi hadde tatt steget til å være samboere og "voksne" til at han skal bo med sin single kompis og livet hans nå kommer til å dreie seg om PS3, gaming, grandis og øl er litt.... uvant, rett og slett.

[Waina]

Skjønner at det er litt vanskelig for deg...

Vi bor begge alene nå. Han tilbringer en del tid med kompiser, fester o.l. Jeg liker det ikke alltid, men stort sett går det greit fordi jeg vet at jeg kan stole på ham. Og dessuten tror jeg at det er jeg som setter størst pris på "space'n" av oss to...hehe.

[Pokahonta]

Bor dere alene nå eller med venninner/kompiser?

Jeg skal fortsette å bo alene her i leiligheten mens han flytter inn til en kompis. Jeg må innrømme at jeg har en vond følelse av at det kommer til å bli uvant i begynnelsen at kompisen "tar over min rolle" på en måte. Jeg må jo bare la ham gå og gi ham så mye space som han trenger nå, så klart.

Han har uttrykt behovet for å bo i en bachelor pad, så det blir jo skikkelig ungkarsliv de kommer til å leve, og for meg å innstille meg fra at vi hadde tatt steget til å være samboere og "voksne" til at han skal bo med sin single kompis og livet hans nå kommer til å dreie seg om PS3, gaming, grandis og øl er litt.... uvant, rett og slett.

Skal han flytte inn til han kompisen som "synes dere er alt for forskjellige"??

Tror det er viktig for dere at du beholder optimisme, tro på dere og at du ikke blir miserabel i din nye tilværelse. Finn alle måter du kan komme på å trives der du er. Kjøp noe nytt til leiligheten. Blomster, et nytt teppe på gulvet eller andre småting som øker trivsel. Vask og hold leiligheten skikkelig fin, slik at det er kjekt å komme på besøk til deg (i motsetning til all skitten oppvask, kald grandiosa rester og støv som finnes i ungkarsleiligheten han har flyttet inn i). Vet ikke hvem sin ide det var å skulle flytte, men sørg for å sove noen netter alene også, slik at du får "bodd deg inn", og viser han at du takler dette bra!!!

Vær positiv, så har dere mye kjekt når dere er sammen!

Lykke til Haris Pilton!

[Gjest Lupi]

jeg må innrømme at jeg ikke har helt trua. Etter at jeg har møtt den store kjærligheten, så har jeg begynt å gi andre råd til mine venninner når de spør.... Når man har møtt den rette, så bare vet man. Og da får man ikke problemer som det du har nå.

(Ja jeg vet jeg sleit jeg også etter at vi fikk baby, men det var mange faktorer som spilte inn der + kommunikasjonsproblemer + min stolthet (den har gitt meg problemer før))

Anyways, du kan såklart prøve, men jeg tror at dette har skadet forholdet deres og ville ikke satt penger på at dere er sammen om 5 år

[Haris Pilton]

Skal han flytte inn til han kompisen som "synes dere er alt for forskjellige"??

Tror det er viktig for dere at du beholder optimisme, tro på dere og at du ikke blir miserabel i din nye tilværelse. Finn alle måter du kan komme på å trives der du er. Kjøp noe nytt til leiligheten. Blomster, et nytt teppe på gulvet eller andre småting som øker trivsel. Vask og hold leiligheten skikkelig fin, slik at det er kjekt å komme på besøk til deg (i motsetning til all skitten oppvask, kald grandiosa rester og støv som finnes i ungkarsleiligheten han har flyttet inn i). Vet ikke hvem sin ide det var å skulle flytte, men sørg for å sove noen netter alene også, slik at du får "bodd deg inn", og viser han at du takler dette bra!!!

Vær positiv, så har dere mye kjekt når dere er sammen!

Lykke til Haris Pilton!

Hehe jepp, det er den samme kameraten. Hurra.

Tror det skal gå bra da. Kanskje. Sannsynligvis Han hadde faktisk sagt til kjæresten min at om han ombestemte seg og ville flytte tilbake til meg kunne han gjøre det når som helst.

Jeg er egentlig en person som elsker alenetid. Så dette blir nok bare en vanesak. Og ja, jeg får prøve å gjøre det koselig her Gjøre om leiligheten litt. La tannkosten hans stå, og litt av hans klær i et skap (til overnatting) men ellers gjøre leiligheten jentete og helt min Gleder meg faktisk litt nå.

Bare synd jeg ikke har ei krone til å gjøre noe som helst med leiligheten før slutten av februar. Jeg får vaske og gjøre det koselig så godt som jeg kan heller. Kanskje ommøblere? Hmm!

[Pokahonta]

Hehe jepp, det er den samme kameraten. Hurra.

Tror det skal gå bra da. Kanskje. Sannsynligvis Han hadde faktisk sagt til kjæresten min at om han ombestemte seg og ville flytte tilbake til meg kunne han gjøre det når som helst.

Jeg er egentlig en person som elsker alenetid. Så dette blir nok bare en vanesak. Og ja, jeg får prøve å gjøre det koselig her Gjøre om leiligheten litt. La tannkosten hans stå, og litt av hans klær i et skap (til overnatting) men ellers gjøre leiligheten jentete og helt min Gleder meg faktisk litt nå.

Bare synd jeg ikke har ei krone til å gjøre noe som helst med leiligheten før slutten av februar. Jeg får vaske og gjøre det koselig så godt som jeg kan heller. Kanskje ommøblere? Hmm!

Ommøblere og vaske er en god start. Det viktigste er å demonstrere at dette er DITT nå.. Du kan gjøre en del uten å bruke så masse penger heller:

Lag fine esker ut av skoesker, ved å lime pent papir på utsiden og sortere tingene dine i dem..

Gå på nille og bruke max 70 kroner på en fin duk og noen fine lys

Kjøp en fargerik blomst til 39 kroner

kjøpe en pose te lys som du brenner om kveldene, gjør det koselig

Printe ut (på fargeprinter) noen koselige bilder, av både venner og kjæreste, som du henger opp på veggen..

Må visst jobbe her, ellers skulle jeg funnet på mere....

Tror ikke det blir lenge til før han er misunnelig på leiligheten din

Endret 28. januar 2009 av Pokahonta

[Gir]

jeg må innrømme at jeg ikke har helt trua. Etter at jeg har møtt den store kjærligheten, så har jeg begynt å gi andre råd til mine venninner når de spør.... Når man har møtt den rette, så bare vet man. Og da får man ikke problemer som det du har nå.

(Ja jeg vet jeg sleit jeg også etter at vi fikk baby, men det var mange faktorer som spilte inn der + kommunikasjonsproblemer + min stolthet (den har gitt meg problemer før))

Anyways, du kan såklart prøve, men jeg tror at dette har skadet forholdet deres og ville ikke satt penger på at dere er sammen om 5 år

Jeg er dessverre helt enig. Hvis det er meningen at man skal være sammen så blir forholdet bare bedre av å være samboere. Og når det er vanskelig, da jobber man seg gjennom det sammen, ikke hver for seg. Men jeg håper jeg tar skammelig feil!

Og så kommer det jo an på grunnen til at man flytter fra hverandre også da! Selvfølgelig

[Haris Pilton]

Hovedgrunnen til at vi flytter fra hverandre er nok at jeg er kronisk syk, noe som har blitt et stort stressmoment for begge.

Sannsynligvis kommer det til å gå fremover med helsa fra nå av, prognosen er veldig bra. Så planen er å gi ham litt mer "fri" fra sykdommen min så kan vi heller tenke på å bo sammen en dag jeg er frisk nok til at helsa ikke tar over forholdet.

Jeg vet at hvis vi skal tilbringe livet sammet kommer det til å bli mer sykdommer og vonde dager som vi må lære oss å takle. Men vi ble kjent i februar, sammen etter 3 uker og flyttet sammen etter 4-5 måneder så det ble litt sånn BANG - utfordringer.

Vi flyttet sammen av praktiske og økonomiske grunner, ikke fordi vi følte at det var det naturlige neste steget å ta.

Det er en feil jeg ikke skal gjøre igjen

[Pokahonta]

Hovedgrunnen til at vi flytter fra hverandre er nok at jeg er kronisk syk, noe som har blitt et stort stressmoment for begge.

Sannsynligvis kommer det til å gå fremover med helsa fra nå av, prognosen er veldig bra. Så planen er å gi ham litt mer "fri" fra sykdommen min så kan vi heller tenke på å bo sammen en dag jeg er frisk nok til at helsa ikke tar over forholdet.

Jeg vet at hvis vi skal tilbringe livet sammet kommer det til å bli mer sykdommer og vonde dager som vi må lære oss å takle. Men vi ble kjent i februar, sammen etter 3 uker og flyttet sammen etter 4-5 måneder så det ble litt sånn BANG - utfordringer.

Vi flyttet sammen av praktiske og økonomiske grunner, ikke fordi vi følte at det var det naturlige neste steget å ta.

Det er en feil jeg ikke skal gjøre igjen

God bedring til deg og lykke lykke til med kjærligheten!

[Gjest Gjest]

Ikke for å være kiip.... Men Ex-kjæresten min flyttet også ut, men ville vi skulle fortsette å være kjærester sa han. Men sannheten var at han prøvde å gjøre bruddet litt "mildere" eller hva jeg skal si. I det han flyttet ut så var det begynnelsen på slutten og ikke lenge etter var det helt slutt... Og det var nok det han ville hele tiden, han turte bare ikke å si det, og lot meg heller leve en stund i håpet....

[Haris Pilton]

Ikke for å være kiip.... Men Ex-kjæresten min flyttet også ut, men ville vi skulle fortsette å være kjærester sa han. Men sannheten var at han prøvde å gjøre bruddet litt "mildere" eller hva jeg skal si. I det han flyttet ut så var det begynnelsen på slutten og ikke lenge etter var det helt slutt... Og det var nok det han ville hele tiden, han turte bare ikke å si det, og lot meg heller leve en stund i håpet....

Vi gjorde det egentlig også slutt forrige onsdag, men det var så vondt og vi fant ut at vi er jo så glade i hverandre at det ble helt tullete å være uten hverandre når vi strengt tatt ikke behøver det.

Jeg tenker også at det kan bli slutt etter hvert nå hvis ikke det å bo fra hverandre gjør forholdet lettere, det tror jeg han også gjør. Så jeg er forberedt på det. Men da vet vi i hvert fall at det ikke var bosituasjonen som ødela forholdet, men at vi rett og slett ikke passer sammen overhodet generelt.

[Glitnir]

Rent intuitivt tenker jeg at det er et veldig dårlig tegn. Dersom man ikke fungerer til å bo sammen nå, så vil man aldri gjøre det, og i tillegg er det, i mitt hode, et tegn på at minst én av partene ikke ønsker dette forholdet.

Men det er jo ingen fasit på dette, og funker det for dere så er jo ingenting bedre enn det. Lykke til!

[Ce'Nedra]

Venninnen min og hennes samboer flyttet fra hverandre, og bodde fra hverandre et halvt års tid. Deretter flyttet de sammen igjen, og nå har det gått bra. Jeg tror alle har godt av å ha masse kvalitetstid og dating i starten, så kan hverdagens problemer kommer etter hvert når man har knyttet sterkere bånd og blitt mer tålmodige ovenfor hverandre.

[Gjest Dutta]

Vi gjorde det slutt og flyttet fra hverandre pga at vi kranglet hele tiden. Etter en måned fant vi ut at det var en dårlig ide, vi ville jo være sammen, og flyttet etterhvert sammen igjen. Vi fikk snakket ut om problemene, inngikk kompromisser og har i dag vært sammen i 7 år, har 2 barn - og jeg har ikke vært så lykkelig noen sinne som de siste årene. Det ER mulig, men begge må ønske det oppriktig, og man må være innstilt på å møte den andre på halvveien og lytte.