Religiøse og sprik mellom tro og innsikt

[Gjest Kynisk Nihilist]

Jeg lurer på om det er noen religiøse som opplever kognitiv dissonans, som har lyst til å fortelle om det. Er det noen som sterkt føler tilstedeværelsen av Gud, gjerne også hører stemmer, men samtidig erkjenner at logiske argumenter taler for at Gud ikke eksisterer?

Er dette noe som kan ligge til grunn for agnostisisme, og forklare hvorfor agnostikere generelt har det verre enn ateister og religiøse?

[Gjest Heming]

gud stor jeg man ikke føler helt før man kommer hjem som jeg kaller det. jeg hører ikke stemmer men kan få beskjed av andre om at det visst er noe guddommelig. kirken hører jeg ofte er det som kan skittne til sinnet til et menneske. det låser tankene til et menneske. i kirken har de og ånder og sånn. den hellige ånd. kirken er kjent fra gamle dager å tilkalle ånder men da de gode! før ville de ikke at vi skulle vite om dette og jeg tror ENKELTE kirker fortsatt holder dette for seg i det skjulte. for en stygg "magi". gud deler og gud er i oss alle. jesus hadde det i seg og det var det han ønsket å formidle. kunne han kunne vi! han mediterte og brukte seg som en kanal mot det gudommelig /egoet/JEGET. Det er det menneskene skulle gjøre. ikke danne grupperinger som hater hverandre. vi ble gitt en fri vilje. ikke skyld på gud., for gud er i deg fra før av. lag gjerne templer. men alle er velkomne i templene. ingen skal eksluderes. jeg ser på all religion som eksluderer folk pga ens litt annen syn på livet for noe som i hvertfall ikke gud går god for! for å nå gud må vi ikke gjøre mer enn å vise kjærlighet og medmenneskelighet og ydmykhet!

[Gjest Gjest]

Jeg er ateist, men har diskutert kristendom med noen relativt oppegående religiøse (et oxymoron? hehe).

Etter at deres argumenter blir knust gang på gang av rasjonalitet og logikk, så ender de opp med å bare stå fast på at de har en tro. Bibelen reduseres til å være kun en metafor, påvirket av menneskene som har skrevet den og de står fast på at Jesus har levd (noe som vel er sant) men at historiene om han har lidd samme skjebne som historien om Gud.

Jeg tror at troen kan sitte så dypt i et menneske og virke så sant for dem, at selv om hjernen taler mot så klarer de ikke å gi slipp på den. Alle rasjonelle argumenter mot kristendom kan feies bort med argumentet om at man ikke skal ta alt i Bibelen, eller alt religiøse mennesker har sagt og gjort, bokstavelig. At religion har blitt misbrukt, fortolket og omformet endrer ikke deres tro på at det finnes en underliggende sannhet i alt: Gud finnes.

Det er derfor det å diskutere med en kristen er som å stange hodet i veggen.

På en annen side kan man "ta" dem om de begynner å bruke mosebøkene til å argumentere mot homofili f eks, for hvorfor skal nettopp det være sant imens de blankt avfeier mye annet som står der som oppspinn?

Jeg må innrømme at jeg nesten har mer respekt for de som tar Bibelen bokstavelig enn for de som reduserer alt til en eller annen personlig new age tro som knapt kan kalles kristendom. Noen som kaller seg kristne avfeier til og med historier som er grunnleggende for troen, f eks at Jesus sto opp fra de døde, Noahs ark eller beretningen om Adam og Eva.

[Gjest Kynisk Nihilist]

Jeg er ateist, men har diskutert kristendom med noen relativt oppegående religiøse (et oxymoron? hehe).

Etter at deres argumenter blir knust gang på gang av rasjonalitet og logikk, så ender de opp med å bare stå fast på at de har en tro. Bibelen reduseres til å være kun en metafor, påvirket av menneskene som har skrevet den og de står fast på at Jesus har levd (noe som vel er sant) men at historiene om han har lidd samme skjebne som historien om Gud.

Jeg tror at troen kan sitte så dypt i et menneske og virke så sant for dem, at selv om hjernen taler mot så klarer de ikke å gi slipp på den. Alle rasjonelle argumenter mot kristendom kan feies bort med argumentet om at man ikke skal ta alt i Bibelen, eller alt religiøse mennesker har sagt og gjort, bokstavelig. At religion har blitt misbrukt, fortolket og omformet endrer ikke deres tro på at det finnes en underliggende sannhet i alt: Gud finnes.

Det er derfor det å diskutere med en kristen er som å stange hodet i veggen.

På en annen side kan man "ta" dem om de begynner å bruke mosebøkene til å argumentere mot homofili f eks, for hvorfor skal nettopp det være sant imens de blankt avfeier mye annet som står der som oppspinn?

Jo, men det jeg ville fram til, er om det fins kristne, som selv innrømmer at religionen er selvmotsigende, lite sannsynlig, og som allikevel tror.

At du ser på deg selv som en vinner, og at religiøse ikke har kontra-argumenter, det er ikke noe nytt.

Et tilsvarende eksempel kan du finne i politikken. Jeg er vel som kristne i den forstand at jeg har ganske liberale preferanser. Men samtidig innser jeg at det ikke fins noen holdepunkter for å begå handlinger som ikke er gunstige for meg. Som liberalist er jeg provosert av NRK lisensen. Men som kyniker, vet jeg at jeg kan se svart, og få andre til å betale for meg, derfor burde jeg være glad for NRK-fascister. Det samme med millitæret, jeg kan dimme, mens de andre tvinges til å gi fra seg sin frihet. Det virker som om jeg finner på unnskyldinger for å beholde liberalismen. Selv om jeg i konkrete tilfeller, er mer tjent med fascisme.

Det er en stor forskjell på kristne og meg, for du kan diskutere dette med meg. Jeg er åpen og innsiktsfull nok. Fins det åpne og innsiktsfulle kristne? Jeg tror ikke det.

[Gjest Kynisk Nihilist]

Det skulle stå "ganske liberale preferanser - som neppe kan begrunnes ut ifra hva som er bra for min organisme/logisk"

[Gjest Gjest]

Religiøs tro er ikke innsikt, det er irrasjonelt.

Å tro at solen kommer til å "stå opp" igjen imorgen, imidlertid, er rasjonelt.

[Gjest Gjest]

Jo, men det jeg ville fram til, er om det fins kristne, som selv innrømmer at religionen er selvmotsigende, lite sannsynlig, og som allikevel tror.

Det var jo det jeg og ville frem til.

Mange kristne innrømmer selv at religionen har feil og mangler, men det eneste viktige for dem er at Gud finnes til tross for alt dette. De mener at Gud verken kan eller bør bevises, og at det er deres egne indre personlige tro som teller. Bibelen er en salig blanding av Guds og menneskers ord, men hovedpoenget er at det faktisk er en Gud som er grunnen til at Bibelen i det hele tatt ble skrevet.

Jeg "vinner" aldri diskusjoner om kristendommen, fordi tro er irrasjonelt og man kan ikke argumentere rasjonelt mot det. Jeg kan peke på alle de logiske manglene og åpenbare feilene i historien om Noahs ark f eks, men da vil en kristen gjerne svare med at det bare er en metafor eller en historie hvis eneste mål er å fortelle noe om Gud/menneskeheten/livet. Det at det aldri har skjedd endrer ikke det faktum for dem at Gud finnes.

[Gjest Kynisk Nihilist]

OK, da forstår jeg deg. Da har du gått mange runder med kristne, du må ha hatt noen diskusjons- og frustrasjonsvillige objekter å jobbe med, om du kan tilbakevise det ene argumentet (unnskyldningen) etter den andre.

En kan da filosofere rundt hva det er som får folk til å gi opp troen sin, for det fins de som gjør det også.

[Gjest Gjest]

Religion og fremskritt er uforenelige. Én må vike.