Et friår fra barnehagen?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Har et barn på 20 mndr. Barnet har plass i en av disse kjekke midlertidige "brakkebarnehagene" helt utenfor våre bolig- og framtidige skolekrets. Personalet og gruppen er flott, men i vinter (midt i barnehageåret) skal gruppen flytte ut av brakka og inn i en stor barnehage som nå blir utvidet. Selv om barnet da møter kjent personale osv, vil det blir nye omveltninger ift mange flere nye barn og voksne, større uteområde med maaange flere barn osv. Altså en slags ny "tilvenning". Og etter bare 8-9 mndr må barnet ha en ny tilvenning grunnet overgang til stor avdeling (3-6 år). Vi har da tenkt å prøve å få barnet over i en barnehage der h*n kan bli kjent med barn som tilhører vårt boligområde og som vil bli framtidige klassekamerater.

Det jeg ser at det blir veldig mange "tilvenninger" og nye situasjoner for barnet.

Jeg er nå dagsventende med barn nr. 2. Selv om det er deilig å ha avlastning (har 60% plass i barnehagen) og kjekkt for barnet å omgås de andre barna i barnehagen, vurderer jeg seriøst og la barnet få et friår for deretter å begynne sammen med sitt nye søsken i en barnehage i nærområdet. Det blir stritt med to tette, men det viktigste er situasjonen til barnet. Det er også 5 andre vordende mødre i nærheten, noen med små barn fra før, så da vil vi ha litt felleskap på lekeplassen osv slik at barnet møter andre barn.

Tar gjerne mot innspill fra førskolelærere, assistenter osv. Gjerne nyanserte sådanne - har dessverre møtte litt for mange barneageansatte som, til tross for at jeg fortelle dem at jeg er kjempefornøyd med jobben de gjør, blir litt snurt av at jeg lurer på å ha barnet hjemme et år.

[Gjest Gjest]

Følg din egen magefølelse, og ikke bry deg så mye om hva andre mener er mitt beste stalltips. Ellers er barn tilpasningsdyktge og takler en overgang bedre enn vi frykter. Kanskje det er godt for deg å ha tid til den kommende babyen og for eldstemann (selv om hxn kun er 20 mnd) og å se andre barn. Personlig mener jeg at mine barn vil jeg ha mest mulig hjemme til de er 3 år, for så fryktelig mye lærer de ikke der.....

[Gjest tante]

Jeg er nok enig med deg om at det kan bli mange nye situasjoner for barnet ditt, når h*n må bytte så mange ganger på kort tid. H*n kan jo takle dette supert, men h*n kan også bli utrygg av det. Jeg er nesten ferdig utdannet BUA (mangler noe praksis med eldre barn) og har jobbet i barnehage i overkant av 2 år, så jeg har ikke så veldig mye erfaring, men min erfaring er at barna ikke har godt av å bytte så mye, fordi de da må forholde seg til mange nye mennesker som de blir knyttet til, for så å måtte forholde seg til enda nye, når de "gamle" blir borte. Jeg synes barnehagepersonalet ditt ikke ser situasjonen som den er, når de blir snurt av dette (men de blir jo sikkert "litt snurt" på egne vegne også, da man blir utrolig glad i disse små, og tenker at man skal være sammen helt frem til skolestart;)) de må jo kunne se hva som er til det beste for ditt barn. Min personlige erfaring er at trygge barn ofte blir litt utrygge når de bytter barnehage når de er så små. Som regel går det jo bra, men jeg synes det høres ut som en god løsning at han skal slippe å bytte for mange ganger. Små barn bruker ofte litt tid på å finne sin plass i barnegruppen.

Så vil jeg tilføye at det å tilvenne en toåring - som har gått hjemme med mor - i barnehagen er mye verre enn å tilvenne en ettåring. Så er du advart. Men det går nok bra siden h*n har gått i barnehagen før, og i tillegg får sitt småsøsken der, på en annen avdeling.

Så får du kose deg i tiden fremover med din lille familie, og ta ansvaret selv for at ditt lille barn blir sosialisert med andre barn - det er ikke så lenge siden alle mødre hadde det ansvaret helt selv, og det ble da folk av oss også, så du får gjøre som du synes er best, det er nok det som er best for familien din også. Du vet - mødre har alltid rett (som regel)

[Gjest Barnehageansatt og mor]

Til TS

Om jeg var deg, så ville jeg latt barnet mitt få et friår. Så kan dere alle kose dere hjemme. Men prøv å søk opp andre barn likevel så barnet ditt får være sammen med noen som er større enn minsten.

[Myrthel]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg latt barnet mitt være hjemme sammen med deg og den lille. Nå forstår ikke jeg heller hvorfor noen har barna sine (fullt) i barnehage - når de selv er hjemme heller jeg da...

Jeg har vært (og er med vesla) hjemme med alle mine. De har aldri gått i barnehage. Ingen av mine har noen problemer i forhold til dette. Faktisk tvert imot. De to som går på skolen, ligger godt over gjennomsnittet faglig. Ingen har problemer med å finne seg venner og de er 3 veldig trygge jenter..

Vi har alltid brukt litt tid i svømmehallen, biblioteket, sangstunder for småttiser og sånt... Men samtidig har så små barn ikke vondt av å leke rolig alene. Det er faktisk tvert imot.. De trenger mye ro...

Så lykketil med valget ditt... Velger du "et friår fra barnehagen" kommer du ikke til å angre.. Du kommer til å bli kjent med barnet ditt på en helt annen måte, og ta del i alle de små tingene som skjer i livet deres...

[tingeling]

Jeg er ikke pedagog, men nybakt tobarnsmor. Min anbefaling, når jeg sitter her med en aktiv treåring, en ny liten baby, 39 i feber og brystbetennelse, er å vente med å ta ut eldstemann av barnehagen til du er ferdig med de første (slitsomme) ukene.

Dere kommer sikkert til å få det kjempe fint hjemme dere tre, men hvis du er utslitt av nattevåk, feks med kolikkbaby, så blir overskuddet som du har igjen til det eldste barnet begrenset. Hvis du skal ha en vinterbaby så er det jo også begrenset hvor mye du kan være ute og base i snøen når du har et spedbarn.

[Chiquita]

Som førskolelærer og mor er jeg litt todelt i denne saken.

Førskolelæreren i meg sier at det kan bli tøfft med mange barnehagebytter. For den del, når han får med seg de "gamle" ansatte inn i den nye barnehagen nå ved første bytte, så trenger du ikke å merke den i det heletatt. Det kan bare være spennende, og fremdeles trygt.

Morssiden i meg sier at du skal beholde barnehageplassen.

Har selv gått hjemme med nyfødt og et lite storesøsken, og det er tøfft!

Jeg angrer på at ikke storebror var i barnehagen når lillebror ble født.

Oppdaget fort at jeg ikke var noen supermamma - og selv om barna sov hele natta, slik at jeg ikke fikk avbrutt nattesøvn, osv., så ble energinivået langt nede.

Utfordringen var også å unnerholde en 1-2-åring samtidig som man har babyen.

De har jo to helt forskjellige behov for omsorg og stimulering.

Jeg følte at jeg måtte "forsake" en av de, mens jeg tok meg av den andre. Vanskelig å finne aktiviteter som passer til begge to samtidig.

Jeg ville ventet til babyen kom før jeg tok en avgjørelse.

Se hvordan babyen er, osv.

Og se hvordan storesøsken reagerer.

Ved sterk søskensjalusi, kolikk, el.l ville jeg absolutt beholdt barnehageplassen.

SÅ stor er ikke sjansen for at storesøsken blir utrygg av barnehagebytter

[Gjest Kinna]

Jeg hadde eldstemann hjemme da jeg fikk lillebror - og det var det herligste året vi hadde da barna var små. Eldstemann fikk ta livet med ro om morgenene - og vi koste oss sammen alle 3 ... Må legge til at jeg hadde naboer hjemme med barn i samme alder som eldstemann ..

Et friår satte aldri min eldste tilbake for noenting ... tvert imot så har han alltid vært en av klassens flinkeste og en hypersosial person.

Må slutte å tro at unger som går hjemme blir noen einstøinger som ikke klarer seg ute i samfunnet Jeg for min del visste ikke hva barnehage var da jeg var liten .. det var ingen som gikk i barnehage der jeg bodde.

[Gjest Purple Haze]

Jeg er førskolelærer med mange års fartstid, og mamma til to. Hvis jeg var deg, ville jeg latt barnet få et friår fra barnehagen. Småbarnstiden går så fort, tror ikke du kommer til å angre på det valget.

Selv om jeg er pedagog, mener jeg slett ikke at barnehage er det eneste rette for alle, og barn trenger foreldrene sine aller mest. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet, ikke en erstatning.

Kos deg hjemme et år med barna dine, hvis det føles rett for deg og eldstemann.

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Takk for tilbakemeldinger. Hører selvsagt fra alle som har en mening om saken. Grunnen til at jeg spesielt etterlyste svar fra pedagoger/førskolelærere osv er fordi det kan være greit å få innspill fra noen med faglig bakgrunn ift barns utvikling/barnehage osv. (Selv om vi foreldre selvfølgelig er "eksperter" på våre egne barn )

Nå har styrer på barnets avdeling hintet til at de forventer noe forsinkelse i byggetiden, og slik er det jo nesten alltid. Dvs at det godt kan være en stund ennå før avdelingen er klar til å flytte. I "beste fall" (for vår del) kan barnehageåret nesten bli fullført før flyttesjauen settes i gang. Nr. 2 vil da ha blitt noen mndr gammel. Forhåpentligvis vil den første slitsomme tiden da være over og vi vil ha lært det nye barnet litt mer å kjenne; temperament, sovevaner osv. Jeg tenker nemlig også at det ikke er gunstig å ta eldstebarnet ut nå med en gang. Det kan være greit å få unna den første slitsomme tiden med ny baby først, siden eldstemann har et godt tilbud inn til videre. Da får jeg heller tåle å betale for et par måneder barnet evt. ikke går i barnehagen.

Deretter tror jeg magefølelsen tilsier at det blir et friår hjemme. Syns det blir veldig mange forandringer på kort tid for eldstebarnet.

Blir nestemann veldig krevende kan jeg alltids revurdere.

Jeg er ikke så naiv at jeg tror det blir noe "ferieår", langt der fra, men jeg tror det kan være godt for oss alle. Spesielt siden jeg selv mener jeg går inn i dette veldig bevisst og gjennomtenkt. Spesielt ift dette at vi alle tre vil trenge litt sosialisering, at jeg bør alliere meg med noen gode voksne som barnet/barna kan være hos i blandt slik at vi gjør barna trygge på andre voksne og at mor og far er borte. Men mest tror jeg ro og samvær er viktig.

Har ingen formening om at jeg skal være hjemme med to små og rekke å ta grunnkurs i tysk, pusse opp loftet, ha et skinnende rent hus og besøke x antal slektninger og venner landet rundt, samt helst også trene 4 ganger i uken i løpet av permisjonstiden... Er nok litt for realistisk i så måte...

Når det gjelder ny barnehagetilvenning, vet jeg at det kan være vanskeligere med en 2åring enn 1åring. Jeg regner imidlertid ikke med å få barnehageplass før august 2010 (her er det så og si umulig å komme inn utenom ordinært opptak) og da vil eldste være over 3 og yngste ca. 1,5. De vil se hverandre ute og på fellesarealene. Eldstemann vil også være letter å prate med og forklare ting, så jeg er ikke så redd for at det blir det største problemet.

Ankepunktet mitt ligger i å "ta fra" barnet det sosiale h*n har nå. Jeg vil jo bestrebe meg på at h*n skal sosialisere seg ellers også, men i barnehagegruppen møter man de samme barna hele tiden, man utvikler vennskap og samhold. (Men nå vil jo uansett en del forsvinne til sommeren og nye barn komme til, så endringer blir det jo). Men på den annen side tror jeg dette er viktigere jo nærmere skolestart man kommer. De første årene vil "venner" komme og gå i barnehagen. De par siste årene før skolen begynner er nok viktigere slik sett.

"Belønningen" blir jo selvsagt mer tid med mor, far og søsken som selvfølgelig kan være positivt. Spesielt dersom man er innstilt på at det blir en jobb og at man finner på positive aktiviteter. Det skal ikke være en heseblesende permisjonstid, barn kan godt kjede seg og de første årene tror jeg samvær med familien er gull verdt. Men jeg tror det er viktig at man kommer seg ut i naturen, treffer andre barn, leser bøker, maler, leker med plastilina, bader og stimulerer språk, motorikk og sosiale evner. (Og ikke minst har det moro).

Nei, det er mye å vurdere - både for og i mot. Som sagt, takk for tilbakemeldinger - tror nok (nesten) jeg har bestemt meg nå.