inga:) Skrevet 24. januar 2009 #1 Skrevet 24. januar 2009 vi har slitt i forholdet en stund. jeg oppdaget her om dage et par tegninger han har tegnet som var overstadig perverse og brutale. blant annet et der vi har sex og han har tegnet en stor penis på meg som spruter meg selv i ansiktet mens han tar meg i 2ern med kjempestor *p* jeg fikk sjokk. syntes det var motbydelig og jeg holdt på å kaste opp.. lette litt og fant lignende tegninger + av kjønnsorganer "skjult" over hele huset.. Ble redd... Det hele virket sykt og skremmende... Vet han har personlighetsforstyrrelse og går til psykolog, men har aldri opplevd slike ting de åra vi har vert samboer.. noen som aner hvorfor han gjør dette? tør ikke snakke med ham da han er aggressiv og suicidal...
Gjest Illiya Skrevet 24. januar 2009 #2 Skrevet 24. januar 2009 Jeg hadde også blitt skremt hadde jeg plutselig funnet noe sånt! Hvor lenge har dere vært/bodd sammen? Har han gjort/sagt skremmende ting tidligere? Han er aggressiv og suicidal, sier du. Betyr det at du også kan komme til skade hvis han tipper over? Jeg tror jeg ville vært redd i din situasjon.
inga:) Skrevet 24. januar 2009 Forfatter #3 Skrevet 24. januar 2009 Vi har vert samboere i to år, og jeg har aldri opplevd noe lignende før.. Eneste konflikten vi har hatt er at jeg egentlig ikke hadde lyst til å flytte sammen med ham, så jeg føler at jeg ble presset til det.. Da jeg prøvde å ta det opp med ham at jeg følte han presset meg, tok han det som et tegn på at jeg prøvde å gjøre det slutt - og han ble veldig stresset og begynte å grine. Det endte med at jeg flyttet sammen med ham fordi jeg ikke "kom meg ut av situasjnen" Siden han er mye deprimert så føler jeg han spiser av energien min slik at jeg blir veldig sliten av han ofte og har i løpet av de to siste årene gått gjennom en selvutslettelse. Fordi han aldri vil være med på noe, eks gå på byn, el kino eller ferietur har jeg vært totalt isolert siden vi ble sammen og føler jeg blir kvalt. Dette har gjordt at jeg siste halvåret har hatt lyst til å gå ut av forholdet men ikke greid det da jeg er veldig konfliktsky og samtidig nervøs fr at han skal skade seg selv om jeg går fra han. i verste fall ta selvmord. Når jeg prøver å snakke med ham blir han veldig i forsvar og selvdestruktiv. Enten angriper ham meg verbalt eller så snur han ryggen om og nekter å hør på meg. Kan furte, gå rundt i stillhet i flere dager... Jeg har lenge lagt strategier for hvordan jeg skulle greie å gå ifra ham, men etter at jeg fant disse tegningene er jeg redd... føler han er ustabil og jeg vet ikke hva han kan finne på hvis han er så emsjonelt ustabil... Jeg er bare så fortvila akkurat nå... Tenk hvis jeg prøver å slå opp med ham og det ender med at han voldtar og dreper meg? eller tar livet av seg selv.. nei unnskyld, den var kanskje litt drøy.. men i så tilfelle, hvordan skulle jeg kunne leve med meg selv da... er så redd... føler ikke jeg har hatt noe liv siste halvåret..
inga:) Skrevet 24. januar 2009 Forfatter #4 Skrevet 24. januar 2009 ps! han har aldri lagt hånd på meg, men jeg er ikke trygg nok på ham til å stole på at det aldri kan skje...
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #5 Skrevet 24. januar 2009 Sånn her kan du ikke leve! Hva ville du sagt til en venninne som spurte deg om råd i en slik situasjon? Du er nødt til å få hjelp til å komme deg ut av dette forholdet. Det ødelegger deg. Kan du få hjelp av foreldrene dine? Noen venner? Søsken? Legg en plan på hvordan du skal klare å "kvinne" deg opp til dette. Fullfør.
Gjest iselina Skrevet 24. januar 2009 #6 Skrevet 24. januar 2009 vi har slitt i forholdet en stund. jeg oppdaget her om dage et par tegninger han har tegnet som var overstadig perverse og brutale. blant annet et der vi har sex og han har tegnet en stor penis på meg som spruter meg selv i ansiktet mens han tar meg i 2ern med kjempestor *p* jeg fikk sjokk. syntes det var motbydelig og jeg holdt på å kaste opp.. lette litt og fant lignende tegninger + av kjønnsorganer "skjult" over hele huset.. Ble redd... Det hele virket sykt og skremmende... Vet han har personlighetsforstyrrelse og går til psykolog, men har aldri opplevd slike ting de åra vi har vert samboer.. noen som aner hvorfor han gjør dette? tør ikke snakke med ham da han er aggressiv og suicidal... Jeg hadde gått fra han.... Herregud, han høres ekkel ut, stakkars barn om dere får sammen. Jeg har vært sammen med en som har personlighets forstyrrelse, det er ikke bra. Jeg ville ha gjort slutt for barnas skyld og meg, vil ha et trygt forhold og stabilt!
inga:) Skrevet 24. januar 2009 Forfatter #7 Skrevet 24. januar 2009 (endret) Sånn her kan du ikke leve! Hva ville du sagt til en venninne som spurte deg om råd i en slik situasjon? Du er nødt til å få hjelp til å komme deg ut av dette forholdet. Det ødelegger deg. Kan du få hjelp av foreldrene dine? Noen venner? Søsken? Legg en plan på hvordan du skal klare å "kvinne" deg opp til dette. Fullfør. Takk for svar. jeg har dessverre ikke foreldre/søsken i livet mitt, og etter at vi ble sammen så har jeg knapt vert utenfor dørene, så føles merkelig å si det men jeg har faktisk ingen venner lengre heller. føler meg svært alene... så lurer på om - finnes det andre steder jeg kan søke hjelp for å komme meg ut av et skadelig forhold? finnes det mennesker som jobber med å støtte en utav slikt? litt sånn ala krisesenter, men mer sånn psykologisk støtte? jeg greier ikke dette helt alene har jeg sett. har jo prøvd å komme meg ut av forholdet et halvt år allerede. lenge før jeg fant bildene. og nå ble alt mye mer skremmende. vi har ikke barn sammen heldigvis (fordi han ikke ville) Endret 24. januar 2009 av inga:)
Gjest Illiya Skrevet 24. januar 2009 #9 Skrevet 24. januar 2009 jeg aner ikke hva jeg skal gjøre Hvorfor ikke rett og slett ta kontakt med et krisesenter? De har nok flere fagpersoner inne i bildet, også for psykologisk støtte. Jeg synes det høres litt skummelt ut at han er suicidal og aggressiv, og at du faktisk tenker tanken at han kan gjøre deg noe! Vær så snill, ikke vent med dette!
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #10 Skrevet 24. januar 2009 Takk for svar. jeg har dessverre ikke foreldre/søsken i livet mitt, og etter at vi ble sammen så har jeg knapt vert utenfor dørene, så føles merkelig å si det men jeg har faktisk ingen venner lengre heller. føler meg svært alene... så lurer på om - finnes det andre steder jeg kan søke hjelp for å komme meg ut av et skadelig forhold? finnes det mennesker som jobber med å støtte en utav slikt? litt sånn ala krisesenter, men mer sånn psykologisk støtte? jeg greier ikke dette helt alene har jeg sett. har jo prøvd å komme meg ut av forholdet et halvt år allerede. lenge før jeg fant bildene. og nå ble alt mye mer skremmende. vi har ikke barn sammen heldigvis (fordi han ikke ville) Det er alltid lettere å "bli" i et dårlig forhold, dersom man har lite av andre mennesker rundt seg som feks familie å støtte seg til. Jeg har hatt liknende problemer, jeg har et dårlig familienettverk rundt meg men jeg har alltid klart å ha noen gode venninner med meg rundt om i livet, og det hjelper. Dine gamle venner er kanskje blitt rent skremt av typen din? Ikke la ham styre deg mer. Du kanskje må planlegge å "rømme" usett ut av livet hans? Du bodde jo selv inntil nylig, da vil du klare det igjen. Skaff deg ny bolig, langt unna ham, en annen kommune? og flytt uten at han vet om det. Men kanskje informer/snakk med et krisesenter (eller hva det heter) som du kan få krisehjelp av dersom det blir nødvendig. Hva han gjør med seg selv skal du ikke bry deg om. Det er ikke ditt ansvar. Han tar jo ikke ansvar for deg. Han er jo syk og burde legges inn!!! Vær sterk og røm ut av dette!
inga:) Skrevet 24. januar 2009 Forfatter #11 Skrevet 24. januar 2009 Hvorfor ikke rett og slett ta kontakt med et krisesenter? De har nok flere fagpersoner inne i bildet, også for psykologisk støtte. Jeg synes det høres litt skummelt ut at han er suicidal og aggressiv, og at du faktisk tenker tanken at han kan gjøre deg noe! Vær så snill, ikke vent med dette! tusen takk han er veldig rolig av natur, så det skjer neppe noe uten at jeg foretar meg noe. tror han er livredd for at jeg skal gå ifra ham, og det er reaksjonen når jeg evt tar dette skrittet som bekymrer meg. bekymrer meg ikke for at noe skal skje så lenge jeg ikke sier noe. han fremstår i utgangspunktet som veldig rolig og snill - helt til han blir presentert for scenarioet å bli forlatt - det er den situasjonen jeg er redd. Vet han ville gjordt alt for meg egentlig - men jeg kan ikke elske og leve med et menneske som har slike perverse forestillinger om meg og som jeg i tillegg ikke trives med. jeg orker ikke å ha sex med ham etter dette. ville følt det som et overgrep... han har heller aldri tvunget seg på meg... men nå er jeg redd det kan skje etter tegningene... jeg er åpen for ideen å snakke med krisesenter, men føler jeg må vente til mandag når han er på jobb. tør ikke ringe når han er hjemme.. men jeg må si jeg er mer redd for at han skal ta livet av seg, enn for at han skal skade meg. jeg kan ikke leve med den samvittigheten resten av livet.. og hvordan skal et krisesenter kunne beskytte ham... føler nesen det er han som må tas vare på, da kunne jeg turt å bryte ut... hvis jeg visste at han var trygg... ikke gjorde seg noe..
Gjest Illiya Skrevet 24. januar 2009 #12 Skrevet 24. januar 2009 tusen takk han er veldig rolig av natur, så det skjer neppe noe uten at jeg foretar meg noe. tror han er livredd for at jeg skal gå ifra ham, og det er reaksjonen når jeg evt tar dette skrittet som bekymrer meg. bekymrer meg ikke for at noe skal skje så lenge jeg ikke sier noe. han fremstår i utgangspunktet som veldig rolig og snill - helt til han blir presentert for scenarioet å bli forlatt - det er den situasjonen jeg er redd. Vet han ville gjordt alt for meg egentlig - men jeg kan ikke elske og leve med et menneske som har slike perverse forestillinger om meg og som jeg i tillegg ikke trives med. jeg orker ikke å ha sex med ham etter dette. ville følt det som et overgrep... han har heller aldri tvunget seg på meg... men nå er jeg redd det kan skje etter tegningene... jeg er åpen for ideen å snakke med krisesenter, men føler jeg må vente til mandag når han er på jobb. tør ikke ringe når han er hjemme.. men jeg må si jeg er mer redd for at han skal ta livet av seg, enn for at han skal skade meg. jeg kan ikke leve med den samvittigheten resten av livet.. og hvordan skal et krisesenter kunne beskytte ham... føler nesen det er han som må tas vare på, da kunne jeg turt å bryte ut... hvis jeg visste at han var trygg... ikke gjorde seg noe.. Skjønner at det ikke skjer noe så lenge du ikke sier noe som trigger det, og det kan jo snakk om brudd gjøre. Du kan sikkert fint vente til mandag, det tror jeg at jeg ville gjort selv, det er jo ikke akutt fare for noe som helst......så lenge du ikke sier noe. Du er mest redd for at han skal ta livet av seg, men husk at han KAN gjøre deg noe også! Det har skjedd før, og vil skje igjen i noen forhold. Tror krisesenteret kan råde deg i dette, i forhold til å trygge ham også
Avalon Skrevet 24. januar 2009 #13 Skrevet 24. januar 2009 Hei! Synes det høres lurt ut å ta kontakt med et krisesenter. De burde ha noen gode tips å komme med. Kanskje du også hadde fått hjelp til å gå i fra han, at noen kanskje kunne være med deg. Vet om flere som har vært i vansklige forhold der de har skaffet seg leilighet og flyttet ut mens han ikke var hjemme. I noen tilfeller må slikt til. Jeg håper du finner ut av det og ønsker deg masse lykke til
Gjest har vært i din situasjon Skrevet 24. januar 2009 #14 Skrevet 24. januar 2009 Jeg har for mange år siden vært i samme situasjon som deg. Det første en usunn partner gjør er å fjerne nettverket rundt kjæresten. Etter en stund bryter h*n ned selvtilliten din, og passer samtidig på å sørge for at du vet de dramatiske konsekvensene om du går fra h*n. Men du må forsøke å huske på at uansett hva samboeren din sier og gjør, så er det hans ansvar. Han er myndig, og du er ikke moren hans. Så selv om han er suicidal, eller du er redd han skal gjøre noe dumt, så er det hans ansvar. Ikke ditt. Han har med vilje gitt deg ansvaret for å holde ham i live. For da blir du. Men det er ikke ditt ansvar! Det er hans. Og klarer han det ikke selv, så ring fastlegen hans, informer om at du flytter ut, og at fastlegen har ansvaret for å skaffe mannen hjelp. Det gjorde jeg, og det var nydelig å minne meg selv på at han ikke var mitt ansvar lenger. PÅ et krisesenter sørger de for at han ikke tar kontakt med deg på noen måte, mens du er der. Der vil du også få hjelp til å sette ord på det som har vært, og se hva som var galt. Han vil nok sette himmel og jord i bevegelse for å få deg tilbake. Så trusler om, og halvhjertede selvmordsforsøk vil kanskje komme. Men han er ikke ditt ansvar! Han vil nok love bot og bedring. Nå skal der bli anderledes. Ikke la deg lokke tilbake under noen omstendighet! Flytt helst på hemlig adresse noen år. Hemlig tlf. nr er gratis når det er av sikkerhetsmessige årsaker. Flytt helst til en annen by, litt langt unna. Da rissikerer du ikke å møte ham på gaten, og du kan skaffe deg et nytt nettverk av venner. Skriv gjerne ned hvor ille det er nå, og ta frem lappen hvis du lurer på å snakke med ham bare litt, fordi.... Jeg var i din situasjon, kom ut av den, og nyyyter livet med en fantastisk forlovede. (Vi gifter oss til sommeren.) Jeg skriver alt dette for å hjelpe deg, og oppmuntre deg. sier ikke at det er lett, men det er verdt det!
Konservativ Mann Skrevet 24. januar 2009 #15 Skrevet 24. januar 2009 At mannen tegner bilder av at du blir pult hardt i rumpe og munn er da ikke noe reagere for! Det er jo slik damer i pornofilmer blir tatt og slik vi menn tenner på. Hvis dette er alt du har å klage over, så har du det jammen godt! Jeg tar imidlertid forbehold om at han selvfølgelig kan ha tegnet/gjort andre ting som gjør din harme mer berettiget.
Gjest Illiya Skrevet 24. januar 2009 #16 Skrevet 24. januar 2009 At mannen tegner bilder av at du blir pult hardt i rumpe og munn er da ikke noe reagere for! Det er jo slik damer i pornofilmer blir tatt og slik vi menn tenner på. Hvis dette er alt du har å klage over, så har du det jammen godt! Jeg tar imidlertid forbehold om at han selvfølgelig kan ha tegnet/gjort andre ting som gjør din harme mer berettiget. Hun HAR mer å "klage på"! Les før du skriver!
Lissi Skrevet 24. januar 2009 #18 Skrevet 24. januar 2009 Jeg syns utrolig synd på deg som er redd å forlate han fordi du er redd for hva han kan gjøre. Å legge dette på dine skuldre er ikke rettferdig. At han har problemer er IKKE din feil eller ditt ansvar! Syns det er synd å høre at du ikke har noen rundt deg som kan hjelpe deg Skjønner godt at du føler deg alene! MEN du må ta tak, du må komme deg bort fra han før han ødelegger livet ditt. Jeg håper du får den hjelpen du trenger av feks krisesenter til å komme deg unna! Eller kanskje flytte på hybel på hemmelig adresse en stund. Bytte tlf nr?
Jade Skrevet 24. januar 2009 #19 Skrevet 24. januar 2009 (endret) Tegningene høres ekle ut. Men ikke spesielt voldelige virker det som, heldigvis. Eller? Har han prøvd å gjøre noe av det (det som er mulig) i virkeligheten? Eller prøvd å presse deg til det? Kan det være at han har noen "stygge" fantasier som han "får ut" ved å tegne det, istedet for å prøve det på deg? Kan en psykolog ha fått han til å få ut fantasiene sine på tegninger? Jeg ville ikke konfrontert han med det. La det være hans private greie. Uansett. Du vil jo gå fra han. Ikke la han tro at det er tegningene som er grunnen. Da kan han tro at han kan overtale deg til å bli ved å slutte med tegningene. Og hvis han ikke får det ut med tegningene, hvordan skal han da få det ut? Direkte på deg? Har han noen gang vært aggressiv mot deg? Så vidt jeg kunne se i postene dine, så hadde han brukt grining o.l. for å få det som han vil? Uansett. Gå fra han. Vær bestemt. Ha med deg noen du er trygg på, om nødvendig. Grunn? Du elsker han ikke lengre. Ikke la han tro det er håp hvis han "forbedrer seg". Hans problemer skal ikke hvile på deg. Du kan ikke redde han fra å skade seg selv ved å være sammen med han. Da utsetter du bare problemet, og "skader" deg selv. Truer han med å ta livet av seg for å få deg tilbake, så ringer du 113. Truer han med å gjøre noe med deg, så ringer du politiet. Hans liv er ikke ditt ansvar. Og hvis han tar livet av seg, så er det fordi han er syk. Ikke fordi du gikk fra han. Endret 24. januar 2009 av Jade
Ciara Skrevet 24. januar 2009 #20 Skrevet 24. januar 2009 At mannen tegner bilder av at du blir pult hardt i rumpe og munn er da ikke noe reagere for! Det er jo slik damer i pornofilmer blir tatt og slik vi menn tenner på. Hvis dette er alt du har å klage over, så har du det jammen godt! Jeg tar imidlertid forbehold om at han selvfølgelig kan ha tegnet/gjort andre ting som gjør din harme mer berettiget. Her er det jo flere problemer i forholdet, men jeg synes nå uansett det må være lov å reagere på slike tegninger. Jeg er gift med en utmerket mann og vi har ikke problemer i forholdet, men jeg hadde fortsatt reagert på å finne tegninger som dette. Jeg synes det er en uting at du mener at du, ut fra din egen erfaring og forståelsesramme, kan fortelle andre mennesker hvordan de skal reagere og føle.
Anbefalte innlegg