Kjæresten trekker seg vekk

[Gjest Gjest]

Jeg er helt i fra meg. Gråter og gråter, og føler meg som verdens mest elendige person.

I det siste (siste måneden) har kjæresten min trukket seg veldig tilbake. Han har tatt minimalt med kontakt, og aldri tatt intiativet til å treffes. Vi er forresten ikke samboere. Det har vært vanskelig for meg å være den som ringer, ettersom jeg ikke vil være det eneste leddet som "holder forholdet oppe". Jeg spør om vi skal finne på noe/tilbringe kvelden sammen, og da får jeg til stadighet avslag. Det tærer på forholdet, og ikke minst selvtillitten min. Han er alltid trøtt, eller vil være alene. Kamerater tilbringer han derimot tid sammen med et par ganger i uka. Jeg er heldig hvis jeg får treffe ham èn gang i løpet av en uke.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så lei meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt i fra meg. Gråter og gråter, og føler meg som verdens mest elendige person.

I det siste (siste måneden) har kjæresten min trukket seg veldig tilbake. Han har tatt minimalt med kontakt, og aldri tatt intiativet til å treffes. Vi er forresten ikke samboere. Det har vært vanskelig for meg å være den som ringer, ettersom jeg ikke vil være det eneste leddet som "holder forholdet oppe". Jeg spør om vi skal finne på noe/tilbringe kvelden sammen, og da får jeg til stadighet avslag. Det tærer på forholdet, og ikke minst selvtillitten min. Han er alltid trøtt, eller vil være alene. Kamerater tilbringer han derimot tid sammen med et par ganger i uka. Jeg er heldig hvis jeg får treffe ham èn gang i løpet av en uke.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så lei meg.

Hvis du føler deg sterk nok, snakk med ham om det, så vet du.

Eller hvis ikke (der har du meg) så finn på alt mulig annet aktivt og gøy, og prøv å tenk minst mulig på ham, og ikke ring mer.

[Gjest Gjest]

Jeg tok kontakt med ham nå. Holdt ikke ut "smerten" lenger.

Han forsto egentlig ikke helt problemet, for hans intensjon var aldri å trekke seg vekk eller å distansere seg fra meg. Han sier bare "jeg er dårlig på å ta kontakt, og har alltid vært det", og ser på det som en last å være sammen om kveldene når vi skal tidlig opp på jobb dagen etterpå. Da må begge hjem til sitt først, for å så igjen gå på jobb. For min del må man ofre litt når man bor hver for seg, og det er jo intet problem å ta med skift for å dusje hos hverandre. Dårlig grunn, spør du meg.

Jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å ha det slik, altså kun treffes èn gang i uka, og ikke ha noe kontakt utover det. Han sender heller ikke meldinger de dagene vi ikke treffes. I såfall èn sjelden gang.

Overreagerer jeg? Er jeg urimelig? Trenger litt innspill her.

[Trine_]

Hvor lenge har dere vært sammen ?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hvordan du har det. Du sier du allerede har pratet med han og at han ikke skjønte problemet, så for å være ærlig vet jeg ikke hva mer du kan gjøre. Skjønte han hvor alvorlig du ser på det? Sa du ordentlig i fra? Har selv vært borti sånne gutter son rett og slett ikke tenker over at de også må ta kontakt. Men det har alltid ordnet seg etter en samtale.

[Gjest Gjest]

Min bedre halvdel har også trukket seg litt tilbake, men kanskje av en helt annen grunn enn deg og ditt. Jeg startet en tråd om min situasjon - "Skal, skal ikke?".

Selv om han alltid har vært dårlig til å ta kontakt, så er det rom til forbedring. Ofte skal det ikke så mye til. Bare en liten melding, f.eks. Jeg ville snakket med ham en gang til.

[LilleCanCan]

Jeg syns og grunnen er dårlig.

Lurer og litt på alderen. Det kan jo ha litt å si. Og ja. Hvor lenge har dere vært sammen da?

Virker som dårlige unnskyldninger egentlig, men jeg vet ikke.

Snakk med han igjen. Bedre å få løst opp i det enn å gå å gnage på det.

Hvis man virkerlig liker noen plager ikke det en at man må være sammen de dagene man jobber. Hvis ikke han har den sinnsykt beinharde jobben så klart.

Endret 23. januar 2009 av LilleCanCan

[Gjest farge]

He`s not that into you. Tror jeg. (Og jeg kan jo egentlig ikke engelsk kom jeg på...)