Mannen min har vært utro

[Gjest Gjest_LyS_*]

Mannen min er midt i en krise, hvor forholdet/ekteskapet vårt også er en del av "krisen". Jeg har ingen krise, jeg vet hva jeg vil og vil satse videre. Midt oppe i alt dette har han vært utro med en kollega som har vært betatt av ham lenge. Han sier selv hun ikke er hans type og ville aldri sett to ganger på henne om det ikke var for alle de andre problemene, og dumpet henne etter hvert. Jeg er likevel usikker på alt rundt dette, de jobber sammen og ser hverandre hver dag, og det virker som at hun tenker at "de kan være venner", noe jeg selvfølgelig er helt i mot. Jeg forsøker virkelig å tilgi, men etter en del småting (mulig jeg er helt paranoid) konfronterte jeg han med om han fortsatt traff henne, og han sier nei. Jeg spør og graver om de utroligste detaljer, og bare MÅ vite, samtidig som jeg er dødssliten etter en måned med berg- og dalbane i forholdet, dårlig søvn og frustrasjoner. Innimmellom alt dette har vi hatt det bra - han sier han ikke vet hva han vil ennå i forhold til oss, men han prøver virkelig å gjøre det beste ut av det, vi gjør "parting" sammen, han får profesjonell hjelp osv. I går pushet jeg nok litt for hardt i forhold til at jeg MÅTTE vite noe om henne, og "ødela" alt, og det gjør meg veldig frustrert og lei. Er jeg for pushy, graver jeg for mye, er jeg helt paranoid? Andre med tilsvarende erfaringer - skal jeg ta ham på alvor nå? Han har brutt min tillit alvorlig ikke bare ved å være utro, men ved å lyve om at han traff henne i flere uker. Likevel sier han nå at det ikke er noe mer, men at han ikke kan unngå henne på jobben, og det skjønner jeg jo til en viss grad. Veldig frustert og fryktelig sliten og lei av å stå midt oppe i dette. Vet ikke helt hva jeg vil selv heller... er redd for at jeg legger meg for flat..?

[Fun Light]

Uff, dette hørtes ikke noe særlig ut.. Skjønner godt at du er sliten!!

Jeg mener at han burde tåle en viss periode med utspørring og anklaging og alt det som følger med siden han har gått bak ryggen din og vært utro!

Og hva er dette med at han ikke vet hva han vil i forhold til deg? Han må ta for søren bestemme seg for hva han vil!! Kan ikke ha deg på gress og ødelegge deg/slite deg helt ut mens han går rundt i sin egen boble..

Få han til å finne seg et annet sted å bo til han har bestemt seg. Vær hard og sett grenser, du må ta vare på deg selv!

Sender deg en god klem

[Gjest ¤bella¤]

Har ikke erfaring med dette selv.

Nå vet jeg ikke hvor lenge siden dette er, men om du har bestemt deg for å tilgi, så må du oppføre deg deretter. Forstår at det er veldig vanskelig, men man må velge enten eller.

Selvfølgelig burde an få lov til å ha en peridoe hvor man er litt paranosid og spørrende, men man kan ikke holde på slik for alltid.

For meg hadde det vært utrolig vanskelig om han at-på-til jobbet sammen med dama og så henne daglig.

Det er samtidig veldig viktig at mannen din spiller med åpne kort for deg.

Men du må liksom velge. Enten komme deg over det, eller gå.

[Gjest Gjest]

hva tror du er årsaken til utroskapen?? Tror du han trengte bekreftelse, at han føler han ikke får nok av det hjemme? (Så opera her om dagen, da de tok opp dette;P).

Der mente de at mange utroskap handlet om menn som ikke følte seg verdsatt på hjemmefronten, og disse valgte ofte å være utro mot kvinner som ikke var penere enn kona. Og t de egentlig ønsket et forhold med kona, men ikke fikk det de trengte...

[Gjest Gjest_LyS_*]

Få han til å finne seg et annet sted å bo til han har bestemt seg.

Det takler jeg ikke tror jeg, da ville jeg bare vært enda mer paranoid på hva han drev med etc.... Så teit og barnslig jeg er! Og greier ikke å gjøre noe med det....

[gullet76]

Her har dere selvsagt veldig store tillitsproblemer med tanke på hva han har gjort. Og "masingen" din, det MÅ han bare leve med hvis forholdet skal reddes. Det er hans jobb å vinne tilbake din tillit, og han bør stå på pinne hvis du er usikker og har spørsmål. At du har gitt forholdet en ny sjanse syns jeg er beundringsverdig.

[Gjest Gjest_pernille_*]

Min samboer gjennom 8 år var utro med ei på jobben, jeg fikk SJOKK og det er det verste jeg har vært med på. Jeg ville for alt i verden fortsette forholdet (selv om jeg alltid har tenkt at hvis noen er utro mot meg er det over og ut.) Det merklige er at han fikk meg til å føle at det var min skyld og at han ikke var skyld i det, jeg måtte trygle om at vi skulle prøve på nytt!!

Etter en jævlig periode med berg og dalbane var vi enige om å fortsette forholdet, under forutsetning av at han ikke hadde kontakt med henne (de jobbet ikke tett sammen på jobb). Avtalen var at hvis hun tok kontakt eller han traff henne i forbindelse med jobben skulle han være ærlig og si i fra til meg. Det var utrolig vanskelig å stole på han igjen, men jeg ble jo nødt til å prøve og en stund gikk det faktisk veldig bra, men noe var ødelagt mellom oss og etterhvert som vi kom inn i hverdagen igjen ble det klart at det ikke gikk så bra likevel. Vi hadde det jo greit, men noe var ødelagt.

Etter ca ett år begynte jeg å føle at dette ikke gikk og tanken på at forholdet gikk mot slutten meldte seg. Etter ett og et halvt år ble vi enige om at vi måtte gjøre det slutt. Da fant jeg ut at han, eller hun i følge han hadde tatt opp kontakten igjen for noen mnd siden, uten at han hadde sakt i fra til meg. Nå var jeg heldigvis kommet dit at jeg skjønnte at forholdet var slutt, men det var likevel veldig vondt å gjenopleve det som skjedde sist, spesielt siden det dreide seg om den personen.

I ettertid er det litt irriterende at jeg brukte ett og et halvt år til på han, men samtidig var jeg ikke klar for å avslutte forholdet da jeg fikk vite om utroskapen. Nå vet jeg i allefall at jeg gjorde alt i min makt for å få det til å fungere, det føler jeg ikke han kan si i samme grad. Det verste med alt er at den viktigste personen i livet mitt som jeg var så gla i løy meg opp i ansiktet flere ganger. Jeg er redd jeg kan få problemer med å stole på en ny kjæreste, men forhåpentligvis kan jeg legge det bak meg.

Jeg vet at det er helt grusomt å stå midt oppi det, og jeg håper det beste for dere, men jeg synes ikke det er riktig at du skal legge deg flat. Det var det jeg gjorde og min erfaring er at det gjør at du samler opp en del følelser og aggresjon som på et tidspunkt må ut, og det er ikke sunnt. Fort gjort å sprekke og sette i gang en krangel. Kan det være en ide at du snakker med en psykolog? Det har jeg gjort og det har hjulpet meg å bli mer bevisst på hva som faktisk skjer og gitt perspektiv på saken.

Jeg har brent meg på å stole på at han på tro og ære lovte å fortelle sannheten og ikke å bak ryggen min igjen, men det betyr jo ikke at det samme vil skje deg. Vil du ha han blir du jo nødt til å stole på han, men vær så snill å vær bevisst på hva du godtar og ikke gå på akkord med deg selv. Følg magefølelsen din, føler du at noe er galt eller ikke stemmer så er det gjerne slik. Men man må selvfølgelig ikke bli paranoid.. vanskelig balansegang

Jeg tror det er viktig at du får svar på de spørsmålene du har, men dette bør skje i den første fasen og så bør du forsøke å legge det bak deg. Det tjener ikke til noe godt å stadig rippe opp i det og komme med nye spørsmål.

Ønsker deg alt godt og vær sterk, du kommer gjennom det på en eller annen måte selv om det er vanskelig å tro når du står midt oppi det

[Gjest Gjest]

Mannen min er midt i en krise, hvor forholdet/ekteskapet vårt også er en del av "krisen". Jeg har ingen krise, jeg vet hva jeg vil og vil satse videre. Midt oppe i alt dette har han vært utro med en kollega som har vært betatt av ham lenge. Han sier selv hun ikke er hans type og ville aldri sett to ganger på henne om det ikke var for alle de andre problemene, og dumpet henne etter hvert. Jeg er likevel usikker på alt rundt dette, de jobber sammen og ser hverandre hver dag, og det virker som at hun tenker at "de kan være venner", noe jeg selvfølgelig er helt i mot. Jeg forsøker virkelig å tilgi, men etter en del småting (mulig jeg er helt paranoid) konfronterte jeg han med om han fortsatt traff henne, og han sier nei. Jeg spør og graver om de utroligste detaljer, og bare MÅ vite, samtidig som jeg er dødssliten etter en måned med berg- og dalbane i forholdet, dårlig søvn og frustrasjoner. Innimmellom alt dette har vi hatt det bra - han sier han ikke vet hva han vil ennå i forhold til oss, men han prøver virkelig å gjøre det beste ut av det, vi gjør "parting" sammen, han får profesjonell hjelp osv. I går pushet jeg nok litt for hardt i forhold til at jeg MÅTTE vite noe om henne, og "ødela" alt, og det gjør meg veldig frustrert og lei. Er jeg for pushy, graver jeg for mye, er jeg helt paranoid? Andre med tilsvarende erfaringer - skal jeg ta ham på alvor nå? Han har brutt min tillit alvorlig ikke bare ved å være utro, men ved å lyve om at han traff henne i flere uker. Likevel sier han nå at det ikke er noe mer, men at han ikke kan unngå henne på jobben, og det skjønner jeg jo til en viss grad. Veldig frustert og fryktelig sliten og lei av å stå midt oppe i dette. Vet ikke helt hva jeg vil selv heller... er redd for at jeg legger meg for flat..?

Kan godt hende at han sier til deg at det er hun som vil være "venn" med ham (mens det i virkeligheten er begge to som liker hverandre) og at han sier til henne at ekteskapet deres går dårlig og at han gjerne vil skille seg, men han "venter bare på den rette anledningen" (les: når det siste "barnet" har flyttet ut), arbeidskontrakten går ut og han må tilbake til Oslo: for da må han "leve med konen hver dag og det orker han ikke, så da må han bare foreta seg noe". Men inntil da vil han "fortsatt være gift".

Det finnes noen menn som er slik: sier én ting til konen og noe helt annet til elskerinnen. Forstår godt at du vil vite mer om henne: hva hun heter, hva slags bakgrunn hun har, hvordan hun ser ut, hvordan hun er osv. Mange koner tar en telefon til mannens elskerinne, for å høre om det er sant: koner tror nemlig ikke at det er sant.

Endret 24. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvis vi er realistiske må vi vel se at muligheten for å bli sjarmert av andre over et langt ekteskap/liv er stor..

Du sier han sliter selv.. og sliter i forhold til sine følelser for deg...

Kanskje her fokus bør være? Og ikke på en "flukt" han hadde for en kollega?

Høres jo ut som problemet startet utenfor denne kollegaen?

Det er forsåvidt forståelig at du spør og graver etter denne kvinnen.. Kan du ikke ta en prat med henne da? At de skal være venner.. er vel ingen ide. Men, klart litt vanskelig å unnvære folk man jobber med?!

Du er jo konen, så jeg syns du har full rett til å konfrontere henne..

Du burde ta det han sier på alvor, og se problemstillingene litt utenfor hans sidesprang. Mange vil sikkert si, en gang utro alltid utro osv. osv.. Men, jeg tror ikke det.. Jeg tror derimot at hvis han ikke finner ut av sin krise.. finner ut av følelsene ovenfor deg.. (uten å bli presset!).. og finner sin plass ved siden av deg, men derimot blir fordi du presser på.. Da er vel sjansene større for at dette bare varer en kort eller lenger stund før det igjen dukker opp noen "som blir betatt av ham".. (les; noen av blir sjarmert av!)

Nei, dette er vanskelig og vondt..

Har dere barn? Det teller jo litt i slike situasjoner..

Er du fortsatt oppriktig glad i han etter dette sidespranget da?

Klarer du å legge det bak deg, hvis han finner ut av "sinnet sitt"?

Masse lykke til...!

[Gjest Gjest]

Hvor ble du av, trådstarter?

Endret 24. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Hadde min mann vært utro med ei på jobben men ønsket å fortsette med meg ville et av kravene være at han skiftet jobb. Jeg hadde ikke taklet tanken på at det traff hverandre videre. Han har jo allerede da vist at han kan lyve til meg, og om han virkelig ville bevise at han var itl å stole på ja da fikk han slutte enkelt og greit. Om han ikke var villig til å skifte jobb for meg ville jeg tatt dette som at han egentlig ikke var villig til å jobbe med forholdet og jeg hadde da avsluttet det hele.

[Gjest oppslukt av frykt]

Det er aldri noen fasit for hva som er riktig å gjøre... for noen klarer å samle seg, finne sammen... mens mellom andre er det noe som er ødelagt for alltid...jeg skulle ønske for alle at man hele tiden ville vurdere hvorfor man var i et forhold...være seg selv bevisst på sine ønsker...og kunne formidle ting til partneren sin når det er noe som ikke stemmer...det krever at man tør å være seg selv...og være ærlig med seg selv og andre..og kreve av seg selv å være ryddig..utroskap skjer... men når det utvikler seg til å være forhold på si over lengre tid må man ta seg sammen...

[Gjest Gjest]

Virker som det er en del damer inne på dette forumet som for enhver pris vil fortsette forholdet etter at mannens utroskap er avslørt. Ligger langt over min fatteevne.

[Rawien]

En mann som er utro hver gang det går litt trått i forholdet, kan da ikke være noe å samle på...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg tror at de aller flese av oss kommer i en slags ekstensiell krise etter å ha vært gift en stund. Det har gått "hverdag" og vane i forholdet og underbevisstheten nager en med spørsmålet "er dette virkelig alt".

Mange - både kvinner og menn - velger å løse dette nagende spørsmålet ved å være utro. Og så oppdager de enten at de ikke kan fortsette i ekteskapet fordi de tror at utroskapen ga dem svaret de søkte.

Andre ser etter utroskapen at dette skapte enda større spørsmål. skyldfølelse og skam.

For den som har blitt bedratt er det også viktig å være klar over spørsmålet "er dette virkelig alt". For dem, for partneren, for forholdet. Etter min mening er det ALDRI partnerens feil når den andre velger utroskap - fordi utroskap er feil måte å finne svar på.

Når din partner nå trådstarter er i tenkeboksen så er det viktig å vite hva som førte til dette og hvordan det er å gå videre i livet etter dette. Det er lett og forståelig å la dette bli til en sak om den andre kvinnens nærvær i deres liv, fremfor å skape en arena på hjemmebane der utroskap er like utenkelig som det var når dere var nyforelsket.

De spørsmålene som tordner rundt i hodet ditt er fullt forståelige, men kanskje du kan rette dem til: hvordan kan VI som PAR forhindre at dette skjer igjen. Ikke fordi du gjorde noe som pushet han inn i utroskap, men for å få et nytt fundament for et godt og varig forhold. Er det noe han savner hjemme, er det noe du savner. En åpen dialog der dere "spriter" opp forholdet igjen slik at dere kan legge dette bak dere med full tillit til at det er historie som aldri vil gjenta seg.

Hvis en av dere mener at dette er sprøyt eller unødvendig så er jeg redd at fortsatt samliv ikke har noe for seg fordi det vil mangle fundament.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

[Gjest Gjest]

Jeg tror at de aller flese av oss kommer i en slags ekstensiell krise etter å ha vært gift en stund. Det har gått "hverdag" og vane i forholdet og underbevisstheten nager en med spørsmålet "er dette virkelig alt".

Mange - både kvinner og menn - velger å løse dette nagende spørsmålet ved å være utro. Og så oppdager de enten at de ikke kan fortsette i ekteskapet fordi de tror at utroskapen ga dem svaret de søkte.

Andre ser etter utroskapen at dette skapte enda større spørsmål. skyldfølelse og skam.

For den som har blitt bedratt er det også viktig å være klar over spørsmålet "er dette virkelig alt". For dem, for partneren, for forholdet. Etter min mening er det ALDRI partnerens feil når den andre velger utroskap - fordi utroskap er feil måte å finne svar på.

Når din partner nå trådstarter er i tenkeboksen så er det viktig å vite hva som førte til dette og hvordan det er å gå videre i livet etter dette. Det er lett og forståelig å la dette bli til en sak om den andre kvinnens nærvær i deres liv, fremfor å skape en arena på hjemmebane der utroskap er like utenkelig som det var når dere var nyforelsket.

De spørsmålene som tordner rundt i hodet ditt er fullt forståelige, men kanskje du kan rette dem til: hvordan kan VI som PAR forhindre at dette skjer igjen. Ikke fordi du gjorde noe som pushet han inn i utroskap, men for å få et nytt fundament for et godt og varig forhold. Er det noe han savner hjemme, er det noe du savner. En åpen dialog der dere "spriter" opp forholdet igjen slik at dere kan legge dette bak dere med full tillit til at det er historie som aldri vil gjenta seg.

Hvis en av dere mener at dette er sprøyt eller unødvendig så er jeg redd at fortsatt samliv ikke har noe for seg fordi det vil mangle fundament.

utrolig viktige ting du dro frem her. tror du er inne på noe mange opplever etter et langt samliv, hvor alt har blitt kjedelig og hverdagslig. dette er egentlig et skriv alle parforhold skulle fått å lest når de inngikk i et seriøst forhold! slik at de hadde vist hva som ville skje og hvordan løse det.

tror det er mange som ikke helt vet at dette er vanlig- og at gresset virkelig ikke er grønnere på den andre siden.

[Gjest Tang & Tara]

Det er trist når en ikke kan ta en avgjørelse på skilsmisse, men bare la det skure og gå.

Enten er man gift, eller så er man ikke det.

Endret 24. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod