Kjære kosmiske kraft

[Morgause]

Jeg har noen spørsmål;

Hvorfor er det slik at noen mennesker kan, med viten og vilje, tråkke på og holde andre nede og fortsatt leve et strålende fint liv med kjæreste og hus og hage(har du aldri sett på karmaserien "my name is earl"?)?

Hvorfor er det slik at noen av oss lar oss tråkke på i håp om at noen en dag kommer til å elske oss like mye som vi elsker dem?

Hvorfor er det slik at man kan kjempe seg opp fra kjærlighetssorgen for å bli slått helt ned igjen av en liten setning?

Når blir ting bedre, egentlig? Eller skal dette året gå med på det samme som fjorårets? Bare gi meg beskjed, så skal jeg vurdere å gjøre en slutt på dette slik at vi kan slutte å kaste bort tid på et samfunnsmedlem som snart ikke klarer å bidra lenger.

[Gjest Gjest]

Aller først en til deg.

Skjønner at du har hatt det tøft en stund. Vil bare si at det blir bedre etterhvert.

Mennesker kan såre hverandre, ofte uten å vite det. eller av ubetenksomhet.

Alle har perioder i livet som er tøffe.

Men husk at natten er aller mørkest rett før soloppgang.

[Gjest Kråkaa]

Hvorfor er det slik at noen av oss lar oss tråkke på i håp om at noen en dag kommer til å elske oss like mye som vi elsker dem?

Hvorfor er det slik at man kan kjempe seg opp fra kjærlighetssorgen for å bli slått helt ned igjen av en liten setning?

Når blir ting bedre, egentlig? Eller skal dette året gå med på det samme som fjorårets? Bare gi meg beskjed, så skal jeg vurdere å gjøre en slutt på dette slik at vi kan slutte å kaste bort tid på et samfunnsmedlem som snart ikke klarer å bidra lenger.

(jeg er ikke den kosmiske kraft men svarer alikevel)

Åhoi som jeg kjente meg igjen i den øverste setninga!

Uansett, jeg tror at så lenge man ikke respekterer seg selv så kan man ikke forvente at de andre skal gjøre det heller.Lar du deg selv bli tråkket på så sier det litt om din respekt for deg selv. Jeg har det på samme måte så jeg er ikke noe bedre.

Jeg tror at ting blir bedre når man lærer seg å bli mer glad i seg selv og sette krav til dem man skal omgåes med eller være rundt. verden er en drittplass og det er alltid noen som kommer til å oppføre seg dritt selv hvor tykkhuda man er. Man må bare bite i seg ting og ikke sitte i et hull og synes synd i seg selv og lure på hvorfor ingen kommer å redder deg.

Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort..jeg prøver hele tiden å bli snillere med meg selv men det tar tid.

Ikke gi opp!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Verden er ingen drittplass - verden er et fantastisk sted. Men man må vende seg til å se dette.

La meg først si at bare fordi du har latt deg tråkke på tidligere så gir det ingen rett for andre til å tråkke på deg eller fortsette med deg. Men det er lettere for deg å reise deg opp og sette en stopper for denne tråkkingen enn det er å få de som stiger over andre og står støtt på andres elendighet til å slutte med det. Nøkkelen er altså DEG.

Selvtillit og selvrespekt - det er det som skal til. Den beste måten å få til dette på er å fortelle seg selv hver dag noen positive ord. Start dagen med det - 5 av dine positive egenskaper. Si det høyt så du hører det også. Si det med overbevisning.

Når du har gjort dette til en vane så kan du legge til: siden jeg har disse 1-2-3-4-5 er det ingen grunn til at noen skal tråkke på meg IGJEN, er det vel? Hvis noen forsøker så skal de få merke at skosålene deres er blitt tynne og at det de tråkker på har fått pigger. Her i ligger også kunsten å anse de som tråkker for luft. De betyr like mye som den luften man allerede har brukt opp og som man puster ut. Hva kan slik luft gjøre meg ... ingenting.

Min erfaring er at de som fortsetter med vitende og vilje å tråkke på andre før eller siden må ta konsekvensen av dette. Dessverre kan det svært ofte bli veldig siden - men ingen liker å omgås mennesker som bruker andre til eget formål uten å tenke over konsekvenser. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger tar det år ... men det kommer garantert.

Men det betyr ikke at de skal få bruke deg som matte i fremtiden. Just say no ...

Som om det er noe "just" i det uttrykket egentlig, for noen ganger kan vi ikke snu ryggen til disse og skyve dem ut av vårt liv for godt. Noen ganger er disse menneskene far til vårt barn, andre ganger er det en far, mor, søster eller bror og andre ganger er det en kollega eller sjef - som man blir nødt til å forholde seg til også på lang sikt. Da må man begrense deres mulighet til å tråkke på en ved å unngå unødvendig kontakt. Må man forholde seg til dem, så gjør det forretningsmessig. Kort, brutalt og konsist. Og la hevntanker gå den veien skosålene deres går, ad undas. Det blir noen andres oppgave å ta hevn.

Ja dette var visst et brev til noen høyere makter, og kjære høyere makter - del ut noen skulderputer og noe til å rette ryggen med. PS: det er noen som trenger å få kull i julestrømpen også - la det gjerne være i form av en stinkende hundebæsj ...

[Gjest Gjest_spagetti_*]

Her var det mye frustrasjon. Hva er det som egentlig er problemet ?

Når det gjelder kjærlighetssorg påstår enkelte at det tar opp til 2år før det blir bedre. Personlig tok det 1år+

[Gjest Gjest_aina_*]

Jeg kan heller ikke påberope meg noen kosmisk kraft, men har da noen tanker rundt temaet.

Tror det betyr mye hvem vi slipper inn i livet vårt, og at vi lærer oss - dessverre ved prøving og feiling - å slippe inn de menneskene som er bra for oss, som har noe å tilføre oss. Og omvendt.

Men så vil vi så gjerne at det som vi har valgt, skal være riktig for oss. Vi kjemper med nebb og klør for å beholde fasaden.

Og jeg har selv vært der; kjempet for menn som overhode ikke har vært riktig for meg. Det gjelder forøvrig også venninner . De har såret meg gang på gang, men jeg har stått på og ikke villet gi opp i første motbakke, som det heter. Og jeg har latt meg såre!

For min del er det slutt på å spille en passiv rolle oppi dette nå lenger. Sier ikke at ts gjør det. Dette er bare en generell betraktning.

Men hadde jeg lyttet til magefølelsen, så hadde jeg unngått masse nedlatenhet og dårlig behandling fra andre. Den sier nemlig alltid ifra, men vi later som vi ikke hører den. Eller kanskje vi kan trene oss opp til å lytte bedre? Når ting skurrer, så GJØR de det. Det er noen som gir oss beskjed!

Ellers har jeg begynt å sende ut ønsker til "Universet". Så jeg har absolutt sans for den kosmiske kraft. Pleier også å sende ut takknemlighet for det jeg har oppnådd hittil. Nye, gode mennesker har kommet inn i livet mitt. Så det ser ut som det fungerer med å tenke på riktig måte.

Har bestemt meg for at jeg vil ikke besudle mitt sinn og min tankegang med andres dritt eller håpløse handlinger. Og jeg skal selv bestemme over mitt humør og min hverdag.

Jeg vil ikke være avhengig av andres negative tilbakemeldinger eller vurderinger av meg.

Jeg lytter heller ikke til andres uoppfordrede såkalte "gode råd" om hvordan jeg skal styre livet mitt.

Jeg sier til meg selv hver dag; jeg er mer enn god nok og jeg greier meg veldig bra.

Håper dette kan være noen tanker på veien.

[Morgause]

Masse fine refleksjoner og råd her! Problemet er bare å gjennomføre alt sammen. Det er ikke så lett å gang på gang plukke seg selv opp og ta seg sammen. I det hele tatt så har jeg litt problemer med å se verdien av dette livet vi lever, hvor alt handler om å komme seg opp og over alle andre. Neste jobb, neste forhold, neste kjærlighetssorg.. Og gjerne gjør vi samme feilen om igjen. Nei, tror bare jeg har gitt litt opp akkurat nå..

[Gjest Gjest_spagetti_*]

Masse fine refleksjoner og råd her! Problemet er bare å gjennomføre alt sammen. Det er ikke så lett å gang på gang plukke seg selv opp og ta seg sammen. I det hele tatt så har jeg litt problemer med å se verdien av dette livet vi lever, hvor alt handler om å komme seg opp og over alle andre. Neste jobb, neste forhold, neste kjærlighetssorg.. Og gjerne gjør vi samme feilen om igjen. Nei, tror bare jeg har gitt litt opp akkurat nå..

Åh, ikke annet enn den vanlige frustrasjonen over livet som en stor %-del av norges befolkning har. Dont worry,be happy. Smil til verden og den smiler tilbake.