Hvorfor bruke så mye penger på dyr kosmetikk?

[Gjest Janna]

Ja, si det?

Noen som har en forklaring på hvorfor de bruker tusenvis av kroner på sminke, kremer og andre skjønnhetsmidler??

Har det med luksusfølelse å gjøre, i tillegg til at noen av de dyre produktene er bedre enn billigere?

Jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut, men jeg har en slags sperre som gjør at jeg sjelden kjøper en sminke-enhet som koster mer enn 100 kr.

Dermed bruker jeg ikke mye sminke, for mange av "fjortis-merkene" er ikke så veldig gode, og jeg ville nok se mye verre ut med dårlig sminke enn jeg ser ut uten sminke.

Jeg innrømmer at det gir et lite kick å bruke litt penger på å se bra ut. Men er det nødvendig å ta den helt ut, og kjøpe alle skjønnhetsprodukter i dyreste merke?

Dette handler ikke om misunnelse, jeg bare undrer meg.

[Gjest Lea]

Jeg bruker utrolig lite sminke og kjøper det jeg trenger i rimelige merker: L'oreal, Max Factor m.m. Det hender at jeg kjøper dyre greier på Tax Free, men merker ikke noen forskjell.

[Gjest Tristessa]

Jeg tjener heller lite penger, og har jevnt over dårlig råd - slik er det å gå på skole - derfor er det litt spesielt å kunne kjøpe dyre ting, og faktisk føle at jeg har råd til det. Derfor tyr jeg til det litt dyre når jeg skal ha en pick-me-up. Det pleier å være av bedre kvalitet, og jeg trenger den lille luksusfølelsen.

[Cilla]

Jeg begynte å kjøpe skikkelige merker i foundation, og pudder, mascara og øyenskygger og kremer fordi jeg har reagert på flere av billigmerkene, har også reagert på noen av de dyre, men har nå funnet merker jeg tåler godt.

Og dermed har det bare utviklet seg videre, er på parfymeri og skal kjøpe et pudder og prøver da en lipgloss, også er man bare vant til å kjøpe derfra, og synes heller ikke prisene er såååå avskrekkende lenger :oops:

Det blir dessuten fryktelig dyrt i lengden å kjøpe først et billig produkt til 100 kr for å teste, og deretter kjøpe en dyrere produkt til 300 kr. Har et lager i en veske på badet.

[Gjest Janna]

Sminke bryr jeg meg ikke så veldig mye om, men hårpleie må være fra frisør.

Det er min lille last.

[Gjest Embla s]

Jeg tror det er dyrere å fremstille en del bra produkter og at de billigere produsentene må kutte noen svinger (eks når det gjelder forsøk, ingredienser, etc). Men jeg vet ikke.

[Gjest Adina Madeleine]

Skal prøve å svare fra mitt ståsted. Jeg har alltid vært opptatt av kosmetikk, men er ikke noen "jåledukke", om dere skjønner hva jeg legger i begrepet. Jeg har tidligere og også under studiene hatt jobb i kosmetikkbransjen, og kjenner bransjen fra innsiden på godt og vondt. (Den "dyre" delen...). Dette førte til at jeg fikk prøve omtrent alt jeg ville av produkter. Tidligere har også jeg prøvd såkalte "billig"-produkter. Det jeg kom frem til var at de dyre produktene var mye bedre for min hud. Alle problemene jeg hadde ble borte. Jeg hadde reagert voldsomt på billigmerker tidligere.

Grunnen til dette kan være at de dyre merkene har ingredienser av bedre kvalitet i sine produkter. F.eks. kan innholdsdeklarasjonen i en billig og en dyr krem være ganske like, men KVALITETEN av hver ingrediens er høyere hos det dyre. Billigmerkene er også "utvannet" slik at de ikke er så konsentrerte. Dermed blir varigheten og effekten av et slikt produkt lavere (dette er noe de spekulerer i). F.eks. er det et kjent "dyrt" merke som kom med en krem fra deres laboratorier med en spesiell virksom ingrediens med høyeste tillatte mengde. Et billigmerke i samme konsern kom en stund etter med en krem med laveste tillatte mengde. Slikt gir reflekteres selvsagt i prisen.

Når det gjelder make-up er samme greia. Holdbarheten er rett og slett bedre. Det er lettere å legge. Resultatet blir bedre. Dette vises særlig når man har lært å legge skikkelig make-up. Det er ikke uten grunn at make-up artister ikke bruker noe særlig med "billig"-merker.

Prisargumentet for billigkosmetikk faller bort når en dyr ting varer mange ganger så lenge som en rimelig. F.eks den dyre sjampoflasken varer i månedsvis og på den tiden måtte man ha kjøpt billigsjampo for en sum som langt overstiger den dyre, fordi den billige ikke er drøy i bruk. Dette gjelder det meste, også hudpleie og make-up. Ofte smuldrer den billige øyenskyggen opp, osv.

Når dette er sagt ER det også noen som reagerer på enkelte dyrere merker. Ofte skyldes det at de er overfølsomme for en spesiell ingrediens i produktet. Men dette ville jo også gjelde om et billig hadde samme ingrediens.

For å si det slik: Har man fullstendig problemfri hud, kan man sikkert finne noe som passer i rimelige merker. Krever huden litt mer (som gjelder for de fleste), må man ofte litt opp i pris for å finne noe.

Så for mitt vedkommene er det egentlig hverken jåleri eller luksusfølelse som avgjører valget. F.eks. er jeg helt hekta på helsekostserien Dr. Hauschka, og denne er ikke fullt så dyr som parfymeri- og hudpleierseriene, og svært lite glamorøs... Jeg velger produkter utfra kvalitet. At de gjør det de skal.

[Leo]

Når det gjelder produkter jeg skal bruke direkte på huden, foretrekker jeg dyrere merker. Årsaken er at de rett og slett fungerer bedre. Dyrere foundation har bedre farger, lettere å få jevn og sitter som regel bedre enn en billig. Det samme gjelder øyenskygge, mascara etc. Har selvfølgelig også prøvd billigvarianter av rense-/pleiprodukter, men jeg synes ikke disse fungerer like bra som mitt favorittmerke som koster mer.

Dyrere produkter er gjerne drøyere enn billigere og man er gjerne mer "sparsommelig" med bruken, så på sikt er jeg langt fra sikker på om det blir så mye billigere å velge de rimeligste variantene.

[Samsara]

Jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut, men jeg har en slags sperre som gjør at jeg sjelden kjøper en sminke-enhet som koster mer enn 100 kr.

Dermed bruker jeg ikke mye sminke, for mange av "fjortis-merkene" er ikke så veldig gode, og jeg ville nok se mye verre ut med dårlig sminke enn jeg ser ut uten sminke.

Jeg innrømmer at det gir et lite kick å bruke litt penger på å se bra ut. Men er det nødvendig å ta den helt ut, og kjøpe alle skjønnhetsprodukter i dyreste merke?

Dette handler ikke om misunnelse, jeg bare undrer meg.

Du gir jo svaret selv her. For mange av billigmerkene er slett ikke gode. Og det gir litt kick å påkoste seg det man føler skal til for å se bra ut.

Selv får jeg utrolig mye produkter av lillesøsteren min som jobber i parfymeri og bruker store penger på dette. Alle feilkjøpene hennes havner f eks hos meg, hehe. Samt uhorvelige mengder med prøver og gratisgavepakninger. Så det er lite jeg selv kjøper, bare det jeg absolutt trenger som jeg ikke får av henne.

Hadde hun ikke jobbet der, hadde jeg nok brukt litt mer penger, men prioritert langt færre produkter.

[Skusla]

Jeg bruker bare dyre merker når det gjelder sminke, kroppsprodukter og hår..

Det er vel en vanesak, og jeg bruker heller ikke så veldig mye sminke. Sminker meg så det ser naturlig ut. ( på fest litt mer selvfølgeliig)

De såkalte billigmerkene syntes jeg ikke er noe gode. Ikke på min hud hvertfall. Jeg merker stor forskjell på kvaliteten, men det kan ha noe med at jeg har brukt begge deler.

Jeg syntes heller ikke det er så veldig dyrt med kosmetikk.. Ikke i forhold til hva man får igjen for pengene. Så da betaler jeg gladlig det det koster for at jeg skal føle meg bra. :D

[Gjest Hilde]

Jeg har prøvd utallige hudkremer de siste årene. Har funnet ut at Decleor har produkter som passer huden min best - derfor kjøper jeg kun øye-, ansikt- og rensekrem i det merket. Spinndyrt, men absolutt verdt det. Jeg er blitt 40 år og vet at jeg må ta skikkelig vare på huden min. Kjøper også dyrere merker av leppestift (Christian Dior) og øyesminke (Clarins) - øyesminke varer lenge hos meg, leppestift kjøper jeg litt oftere, men det er så lite at det gjør ikke akkurat de helt store innhuggene på kontoen.

MEN det ER stor forskjell på en 20-åring og en 40-åring ... ikke bare har vi bedre økonomi, men det viktigste er at vi ikke lenger har huden til en 20-åring. Vi må være mer kvalitetsbevisste og merker stor forskjell på en hudkrem til 100 kroner og en til 500 kroner.

[Litago]

MEN det ER stor forskjell på en 20-åring og en 40-åring ... ikke bare har vi bedre økonomi, men det viktigste er at vi ikke lenger har huden til en 20-åring. Vi må være mer kvalitetsbevisste og merker stor forskjell på en hudkrem til 100 kroner og en til 500 kroner.

Som jeg skulle sagt det selv!

Jeg merker det med en gang hvis jeg ikke bruker produkter som passer til min hud. I tillegg til at jeg er i kategorien "voksen" :blunke: , så er jeg ganske allergisk og av en eller annen merkelig grunn reagerer jeg oftere på "billig-produkter" enn de litt dyrere.

Jeg har ikke studert alle kremer, men for meg virker det som om det er en klar sammenheng mellom kvalitet og pris.

[Molanya]

Dyre produkter er ofte bedre. Derfor.

Jeg synes det er ganske vesentlig hva du har midt i trynet, derfor prioriterer jeg det.

[Gjest Vega]

Jeg bruker billige produkter uten parfyme.

Men så bruker jeg jo kun fuktighetskrem da. Koster 29,90 og varer flere måneder.

Det er alt, til daglig i alle fall. Kan ikke si jeg har særlig til rynker. Røyker gjør jeg også...

Leppestift, pluss leppeblyant - men det er sjelden, og leppestiften koster vel under en hundrings, og varer lenge - par år.

Også hender det jeg bruker pudder - transperant - når jeg skal på byen, eller bare føler for det. Denne husker jeg ikke prisen på, men nå er den snart tom - og jeg kommer ikke til å kjøpe det billigste - men ikke det dyreste heller. Rundt en hundrings, kanskje. Må spørre søsteren min om hun kan anbefale et merke - hun kjøper slikt oftere enn meg - og jeg pleier å låne av henne.

(Kanskje derfor jeg bruker så lite penger på dette... )