Gjest Gjest_janne_* Skrevet 22. januar 2009 #1 Skrevet 22. januar 2009 Jeg lurer på hvordan enkelte menn som er i et fast langvarig forhold med barn, har samvittighet til å ha forhold på si. Nå snakker jeg om menn som er oppriktig glad i sin samboer, som er innstilt på å leve livet med henne, og som ellers er en bra mann som er til å stole på. Likevel er de i stand til å bedra sine nærmeste med fullt belegg over tid. Og.. får de ikke dårlig samvittighet ovenfor dama de har et forhold til, hun som håper på at det skal bli noe mer, men må nøye seg med restene? Klarer menn å unngå å få dypere følelser for denne kvinnen? Hva gjør mannen om han får følelser for både partner og elskerinne? Vil han bare fortsette dobbeltspillet så lenge det lar seg gjøre? Noen som har erfaringer om dette?Menn som har gjort dette selv?
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #2 Skrevet 22. januar 2009 Jeg lurer på hvordan så mange kvinner har sanvittighet til det samme. Hilsen kone som ikke er utro.
Gjest Skravlebassikveld Skrevet 22. januar 2009 #3 Skrevet 22. januar 2009 Fordi vi er mennesker som er ganske egoistiske. Vi lever midt imellom ondskap og kjærlighet, egoisme og uselviskhet, grådighet og kjærlighet. Utroskap har vært et tema i alle tider menneske har vært til. Men burde vi klare å la være? Ja det burde vi. Som vi burde la være å stjele, ljuge, baksnakke. Og å bedra sin partner og sine barn burde vi ihvertfall la være å gjøre. Men det er så innmari lett å gi etter for egoismen/tiltrekningen. Denne vil alltid være tilstede så lenge vi er i live. Så er det opp til oss hvordan vi takler dette. Det gjelder det vel å erkjenne det, være åpen mot partner og en selv(fornektelse er innmari dumt) og ikke gi etter. Men hvis man gir etter så er det viktig at vi mennesker prøver å tilgi. Fryktelig vondt. Jeg mener ikke at man skal tilgi en notorisk utro mann, eller en som ikke ber om tilgivelse på sine bare knær! Men ja jeg mener at vi skal se de store linjer og forsøke så langt det er mulig å tilgi et feiltrinn. Bare hvis mannen ber om tilgivelse og innser at det han gjorde var feil. Selvsagt ikke ellers. Og jeg har all repsekt for koner som ikke klarer og velger å gå, for det er et hjerte-sår som er neste umulig å helbrede. Det var mine meninger. Og det er ikke bare menn, de er jo utro med kvinner, så det er alltid like mange kvinner som er utro. Bortsett fra de som ikke vet at mannen er gift. Og de ektemenn som er homofile. Så dette er egoisme i ful blomst hos begge. Jeg har selv vært den andre kvinnen en gang. Grusomt, ikke verdt det.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #4 Skrevet 22. januar 2009 Noen av dem får dype følelser for den andre, og da sliter de, da. For da er det først grubleleken, så "hva hvis" leken, dårlig samvittighet-leken og "nå må du bestemme deg hvis ikke så vil jeg ikke mer"-leken, og til syvende og sist "jeg elsker kona mi, jeg vet ikke hva jeg tenkte på, glem alt"-leken. De gjør det fordi de kan og fordi de mangler karakter. "Jeg elsker kona mi og ikke henne" er en forsvarsmekanisme, intet annet. Han elsker ingen andre enn seg selv. Hvem som gir han flest følelser i øyeblikket er en annen sak, det er mulig han tror det har noe med "elske" å gjøre.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #5 Skrevet 22. januar 2009 Men hvis man gir etter så er det viktig at vi mennesker prøver å tilgi. Fryktelig vondt. Jeg mener ikke at man skal tilgi en notorisk utro mann, eller en som ikke ber om tilgivelse på sine bare knær! Men ja jeg mener at vi skal se de store linjer og forsøke så langt det er mulig å tilgi et feiltrinn. Bare hvis mannen ber om tilgivelse og innser at det han gjorde var feil. Selvsagt ikke ellers. Og jeg har all repsekt for koner som ikke klarer og velger å gå, for det er et hjerte-sår som er neste umulig å helbrede. Nei, hvorfor det? Alle menn ber på sine knær og "innser at de har gjort en feil" når de er redd for å miste noen. Hadde de elsket i utgangspunktet hadde de ikke kommet i den situasjonen. Hilsen hun som har vært fristet mange ganger, men ikke gitt etter. Karakterstyrke kalles det. Forventer intet mindre av en partner.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #6 Skrevet 22. januar 2009 En pendler på jobb (pendler til og fra Oslo) har vært utro mot konen i åresvis. Ekteskapet hangler og når kontrakten går ut om et par år er også barna voksne nok til at de har flyttet ut...da vil han få store problem med å holde ut med konen, sier han. Han klarer så vidt helgene som ukespendler hjemme hos konen. Han sier han er bestemt på at barna ikke skal vokse opp med skilte foreldre (de er tross alt voksne nå da men..) og at han elsker sin elskerinne. Men handling teller mer enn ord: uansett hvor mye utro menn klager over at forholdet til konen er dårlig og har hanglet i mange år og det er for sent å reparere: det er ikke noe å høre på så lenge han ikke handler og skiller seg. Inntil da er ord døde.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #7 Skrevet 22. januar 2009 Men burde vi klare å la være? Ja det burde vi. Som vi burde la være å stjele, ljuge, baksnakke. Hvordan kan du si det, så lenge jeg har det bedre når jeg har både kone hjemme og elskerinne på si? Hvorfor "burde" jeg da la det være? Hva har jeg igjen for det?
Gjest gagga Skrevet 22. januar 2009 #8 Skrevet 22. januar 2009 Nei, hvorfor det? Alle menn ber på sine knær og "innser at de har gjort en feil" når de er redd for å miste noen. Hadde de elsket i utgangspunktet hadde de ikke kommet i den situasjonen. Hilsen hun som har vært fristet mange ganger, men ikke gitt etter. Karakterstyrke kalles det. Forventer intet mindre av en partner. Enig! De vet vel at det er feil før de gjør det! Når de er lei seg etterpå er det vel for sin egen skyld. Lei seg for at de ble avslørt. Vil nevne at det er forskjell på engangsforteelser og langvarige affærer. Der vet man vel akkurat hva man driver med. Og si at man er lei seg i ettertid blir for dumt. Jeg kunne ha tilgitt mannen min om han hadde 1 night stand, men ikke en affære.
Gjest Kinna Skrevet 22. januar 2009 #9 Skrevet 22. januar 2009 Statistikken viser at 7 av 10 er utro .. grunnen til at det stadig er økende tror jeg skyldes vår stadig mer hektiske tilværelse. Terskelen for å motstå fristelser og lyster viser seg å bli stadig lavere ...
Gjest Skravlebass Skrevet 22. januar 2009 #10 Skrevet 22. januar 2009 Nei, hvorfor det? Alle menn ber på sine knær og "innser at de har gjort en feil" når de er redd for å miste noen. Hadde de elsket i utgangspunktet hadde de ikke kommet i den situasjonen. Hilsen hun som har vært fristet mange ganger, men ikke gitt etter. Karakterstyrke kalles det. Forventer intet mindre av en partner. Enig! De vet vel at det er feil før de gjør det! Når de er lei seg etterpå er det vel for sin egen skyld. Lei seg for at de ble avslørt. Vil nevne at det er forskjell på engangsforteelser og langvarige affærer. Der vet man vel akkurat hva man driver med. Og si at man er lei seg i ettertid blir for dumt. Jeg kunne ha tilgitt mannen min om han hadde 1 night stand, men ikke en affære. Det var igrunn samme poeng som jeg hadde. Men ser jeg er litt mer naiv/godtroende til mannen enn dere, da jeg tror at han ikke kun er egoistisk og elsker seg selv. Hvis jeg hadde hatt dette synet på menn hadde jeg aldri vært interessert i å ha noe med de å gjøre. Godt du har karakterstyrke, men hvis du var partneren min og ikke hadde hatt denne karakterstyrken, så ville jeg forsøkt å tilgi deg. Forsøkt.
Shaz Skrevet 22. januar 2009 #11 Skrevet 22. januar 2009 Det gjelder vel ikke akkurat bare menn, det der.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #12 Skrevet 22. januar 2009 Det gjelder vel ikke akkurat bare menn, det der. Jo! 10 av 10 menn er utrol Menn er verst.
Gjest Skravlebassikveld Skrevet 22. januar 2009 #13 Skrevet 22. januar 2009 Det var mine meninger. Og det er ikke bare menn, de er jo utro med kvinner, så det er alltid like mange kvinner som er utro. Bortsett fra de som ikke vet at mannen er gift. Og de ektemenn som er homofile. Så dette er egoisme i ful blomst hos begge. Jeg har selv vært den andre kvinnen en gang. Grusomt, ikke verdt det. Det gjelder vel ikke akkurat bare menn, det der. Nettopp, det skrev jeg også! Dette er like mye en svakhet hos kvinner.
Gjest Gjest_dame_* Skrevet 22. januar 2009 #14 Skrevet 22. januar 2009 dama mi hadde det bra sammen med meg men var utro flere ganger? hvorfor? fordi det var greit i hennes verden, og fordi mine følelser var underordnet hennes behov for å "leve sitt liv" ...dette er kanskje en gyldig forklaring for hvorfor _noen_ menn også er utro går nok ikke så mye på kjønn
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #15 Skrevet 22. januar 2009 da vil han få store problem med å holde ut med konen, sier han. Han klarer så vidt helgene som ukespendler hjemme hos konen. Og det kan fort snu seg. Særlig når elskerinnen begynner å sette ned foten.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #16 Skrevet 22. januar 2009 Hvordan kan du si det, så lenge jeg har det bedre når jeg har både kone hjemme og elskerinne på si? Hvorfor "burde" jeg da la det være? Hva har jeg igjen for det? Selvrespekt? ..viktigere enn vi tror...
Lumina Skrevet 22. januar 2009 #17 Skrevet 22. januar 2009 utroskap er rett og slett motbydelig! om h*n har det så fælt i forholdet så må h*n heller gjøre det slutt før man skaffer seg noen nye! nej det er sikkert ikke lett og ende et kanskje langt forhold! men sjansen for at det forholdet vil holde er lik null uansett om det finnes utroskap i bildet. ingen som elsker sin kjære og respekterer hennes eller hannes følelser ville vært utro! det er nå min mening!
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #18 Skrevet 22. januar 2009 Jo! 10 av 10 menn er utrol Menn er verst. Sikkert er menn verst!
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #19 Skrevet 22. januar 2009 Enig! De vet vel at det er feil før de gjør det! Når de er lei seg etterpå er det vel for sin egen skyld. Lei seg for at de ble avslørt. Vil nevne at det er forskjell på engangsforteelser og langvarige affærer. Der vet man vel akkurat hva man driver med. Og si at man er lei seg i ettertid blir for dumt. Jeg kunne ha tilgitt mannen min om han hadde 1 night stand, men ikke en affære. Feil og feil, det er jo det de vil der og da, da. Og når de blir tatt så er det plutselig noe annet de vil. Da tilpasses historien/forklaringen/følelsene valgene.
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #20 Skrevet 22. januar 2009 Statistikken viser at 7 av 10 er utro .. grunnen til at det stadig er økende tror jeg skyldes vår stadig mer hektiske tilværelse. Terskelen for å motstå fristelser og lyster viser seg å bli stadig lavere ... og de utro forventer innerst inne å bli tilgitt. Man har jo så mye flott nå til dags: Unnskyldninger, samlivsrådgivning og økonomiske/følelsesmessig avhengige partnere man kan trygle tilbake bare man legger seg flate. Nei, dette er forfall. Det bør legges mye mer vekt på viktigheten av selvrespekt og karakter. Man skal tross alt kunne leve med seg selv når man sitter der alene på et rom på gamlehjemmet også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå