Er det vanlig å gå inn i forhold uten å være forelsket?

[Gjest Gjest_tallulah_*]

En gang fortalte ei jente meg at hun ikke alltid var forelsket når hun gikk inn i et forhold. Er det vanlig? Har aldri hørt om noen andre som har innrømmet dette, men med grunnlag i alle forhold som oppstår og avsluttes kan man jo stille seg spørsmål om noen forelsker seg årlig.

Man har på en måte tre ting å velge i:

1. Man er forelsket og går inn i et forhold.

2. Man er betatt og går inn i et forhold.

3. Man har ikke kjærestefølelser for personen, men liker h*n som person og satser på at følelsene vil komme etterhvert i forholdet.

Er du alltid forelsket når du innleder et forhold, eller kan du si at du har gått for punkt 2 og/eller 3 før?

Og hvor gammel er du?

[Anglofil]

Jeg har kun vært i ett forhold, det jeg er i nå, og jeg var forelsket da jeg gikk inn i forholdet. Jeg er 22 år.

Mvh Yvonne

[Gjest Tanita]

Jeg MÅ være forelska! Hvis ikke går det bare ikke.

[Cecilia]

*

Endret 2. november 2009 av Cecilia

[Ethereal]

Har ei venninne som aldri har vært forelska i typen sin. De har vært sammen i snart et år. Hu syns ikke det er så farlig så lenge hu er glad i gutten.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke gå inn i et forhold uten å være forelska, men det avhenger jo selvsagt av hvor man setter grensen for forhold da. Jeg kan nok ha noe på gang med en jeg bare er betatt av, men om vi faktisk skal bli seriøse så ja da må jeg være forelska. Jeg har vært i tre forhold og alle dem var jeg forelska i, jeg har videre hatt noe på gang med tre fire til, dem ble det ikke stort mer utav.

[Gjest snødronningen]

Jeg har gått inn i forhold uten at de rette følelsene er til stede, altså nr 3 her. Har bare et langt forhold bak meg, men det startet på den måten. De kortere lå det like lite i... Var 20 da jeg gikk inn i det lange forholdet. Har ikke vært sammen med noen etter det...

[MissStiles]

Jeg må ikke være forelsket når jeg går inn i et forhold men jeg bruker god tid på å bli kjent med han før vi blir sammen. Viktig at man har kjemi og at man er tiltrukket av hverandre da.

[Gjest LanaLane]

Jeg var ikke forelska i kjæresten min, men var betatt, hadde bare kjent ham i 3 uker da vi ble sammen, men det kom så det smalt etter 2 uker eller no. Vet absolutt at det går, men det hører nok med til sjeldenhetene.

[Gjest Gjest_jente22_*]

Jeg hadde ALDRI gått inn i et forhold hvis jeg ikke hadde vært forelska!! Både fordi jeg ønsker å være forelska, og ville heller ha funnet en å bli sammen med jeg var forelska i, og fordi jeg hadde syes jeg hadde lurt han! Jeg ville tatt det som en selvfølge at han var forelska i meg hvis han gikk inn i et forhold med meg, og hadde følt meg fryktelig lurt hvis han ikke var det!

[Gjest Skravlebass]

Men så er spørsmålet hva er forelsket ikke snat. Noen synes forelsket=betatt, noen ser på forelskese som dyp kjærlighet, og så har vi alle nyansene innimellom der.

HVis man trives sammen så holder kanskje det for noen, mens noen andre vil ha "crave"følelse.

Jeg vil tippe at folk som går inn i forhold uten å føle at han er den eneste rette har et nyansert bildet på hva partner betyr. For det er få lange forhold hvor forelsketfølelsene er der hele tiden. Da tror jeg hos de som leter etter andre ting i en partner holder sammen mer enn andre som kan gjøre slutt, være utro, flytte fra hverandre o.l (Nå setter jeg det veldig på spissen for å få frem poenget, ikke meningen å generalisere.)

Det virker som om noen belager livets lykke på at forelskelse skal guide dem hele livet, og funker det ikke med den ene så leter man etter noe nytt. Dette synes jeg er snevert syn på hva partnerskap/kjærlighet er.

[Gjest Skravlebass]

Men så er spørsmålet hva er forelsket ikke snat.

..hva er forelske ikke sant skulle det stå. Nå må jeg snart lære meg å ha tålmodighet nok til å lese igjennom innlegg før jeg poster!

[Gjest Gjest]

Det virker som om noen belager livets lykke på at forelskelse skal guide dem hele livet, og funker det ikke med den ene så leter man etter noe nytt. Dette synes jeg er snevert syn på hva partnerskap/kjærlighet er.

Jo du har nok rett i dette avsnittet, men jeg mener ikke at dette likevel har noe med dem som går inn i et forhold uten å være forelsket å gjøre. Det blir to forskjellige ting.

For meg er forelskelsen likestillt med at denne personen vekker følelser i meg annet enn bare vennskap. Dersom jeg aldri har vært forelsket i personen vil personen også bare forbli en venn for resten av livet. Forelskelse kan gå over i dyp kjærligeht og jeg syntes dyp kjærligeht er noe man bør forsøke å leve livet sitt etter. Å leve i dyp kjærlighet til et menneske er ikke et snevert syn på hva partnerskp og kjærligeht er. Men for meg kan dyp kjærligeht aldri forekomme uten at jeg har vært forelsket i personen. Nøyaktig av denne grunn har jeg ikke inngått i et forhold til en jeg ikke var forelsket i, fordi jeg ikke inngår i et forhold som jeg ikke er sikker på om jeg kan oppleve kjærligeht i.

[Gjest Skravlebass]

Ja da er jeg helt enig med deg. Hvis ikke forelsket for deg = vennefølelser så er det jo lite å få ut av forhold og intimitet.

[Jade]

Hva som er vanlig, vet jeg ikke. Kan bare snakke for meg selv. Har aldri vært sammen med noen jeg ikke har vært forelsket i. Men har vært sammen med noen som jeg visste jeg ikke kom til å tilbringe resten av livet med.

[Gjest Gjest_tallulah_*]

Hva som er vanlig, vet jeg ikke. Kan bare snakke for meg selv. Har aldri vært sammen med noen jeg ikke har vært forelsket i. Men har vært sammen med noen som jeg visste jeg ikke kom til å tilbringe resten av livet med.

Et lite underspørsmål:

Jeg trodde at man i forelskelsens rus alltid følte at dette er "the one". Hvordan kan man være forelsket uten å tro på en fremtid sammen?

Forelsker man seg ikke pga den andres kvaliteter? Dette er vel ofte kvaliteter man ser etter i en person..?

[Gjest Glør]

Jeg og kjæresten ble sammen fordi vi var gode venner, hadde god sex og fungerte godt sammen når det gjaldt praktiske ting. Ingen av oss var forelska da vi bestemte oss for å flytte sammen, men det kom iløpet av det første halvåret. Nå har vi vært sammen i over sju år, og har veldig sterke følelser for hverandre. Men vi føler også en viss trygghet i at vi vet at vi har noe mer sammen enn bare forelskelse.

[Gjest Tanita]

Jeg og kjæresten ble sammen fordi vi var gode venner, hadde god sex og fungerte godt sammen når det gjaldt praktiske ting. Ingen av oss var forelska da vi bestemte oss for å flytte sammen, men det kom iløpet av det første halvåret. Nå har vi vært sammen i over sju år, og har veldig sterke følelser for hverandre. Men vi føler også en viss trygghet i at vi vet at vi har noe mer sammen enn bare forelskelse.

Forelskelse er jo noe som går over til kjærlighet etterhvert da så om man starter et forhold der man er forelska i starten så utvikler det seg etterhvert til mye mer enn "bare forelskelse", som dypere kjærlighet.

[Jade]

Et lite underspørsmål:

Jeg trodde at man i forelskelsens rus alltid følte at dette er "the one". Hvordan kan man være forelsket uten å tro på en fremtid sammen?

Forelsker man seg ikke pga den andres kvaliteter? Dette er vel ofte kvaliteter man ser etter i en person..?

Jeg forelsker meg ikke i en person pga at han har de og de kvalitetene. Jeg går mer på "kjemi". Og jeg ser ikke for meg hverken barn eller brudekjole med en som jeg bare er forelsket i. Da bør det ha gått mer over i kjærlighet først. Og for at det skal gå over i det, så går jeg utifra at han må ha et knippe gode kvaliteter, og at vi passer godt sammen.

[Gjest Gjest]

Et lite underspørsmål:

Jeg trodde at man i forelskelsens rus alltid følte at dette er "the one". Hvordan kan man være forelsket uten å tro på en fremtid sammen?

Forelsker man seg ikke pga den andres kvaliteter? Dette er vel ofte kvaliteter man ser etter i en person..?

Slik er det ikke for meg. Jeg har elsket en person som jeg visste fra starten av at jeg ikke kom til å tilbringe resten av livet mitt sammen med. Jeg elsker personen (og initsiellt forelsker meg i) for det den personen er, egentlig ganske uavhengig av meg. For meg er det fullt mulig å forelske meg i en som er anerledes enn meg, og jeg beholder under forelskelsens rus denne samme bevisstheten på at han ikke er den eneste ene. Ikke alle tror på dette med "the one" og da forandrer ikke dette seg fordi man er forelsket heller.

Hvordan kan man være forelsket uten en tro på en fremtid sammen? Fordi han var en fantastisk mann, han fikk meg til å le, han hadde en veldig omtanke for meg, han tennte meg til fingerspissene, han klarte ikke å sovne uten at jeg lå ved siden av ham etc. etc. Jeg forelsket meg i ham for den han var, og ikke fordi vi passet perfekt sammen. Jeg kunne ikke la være å forelske meg i ham, men jeg kunne være realistisk smtidig og se at vi ikke hadde samme syn på samliv og at vi ikke kom til å vare for alltid. Jeg kan forelske meg i en person på grunn av deres kvaliteter, han må ikke være eksakt lik meg på alle områder for at jeg skal forelske meg i ham, ikke for at jeg skal elske ham heller. Men en mann som jeg skal tilbringe resten av livet mitt sammen med, må være ganske lik meg på mange områder. For meg henger ikke disse to tingene nødvendigvis sammen.